Med forbud skal barn og unges helse reddes

Fredag før påske står folkehelse på menyen til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). «Nei, fri meg fra mere mas nå», tenker du kanskje. Stump røyken. Legg vekk snusboksen. Skru igjen vinkorken i tide. Spis mindre og sunnere, og i hvert fall ikke godteri og snacks. Trim mer.

Og så nå, da. Akkurat nå mens du kanskje stapper bilen full av vinflasker og påskegodt. Kunne vi ikke fått fri fra det maset og dårlig samvittighet i påsken, liksom?

Ta det helt med ro. Det er lite pekefinger mot hver enkelt av oss i folkehelsemeldingen med navnet En nasjonal strategi for utjevning av helseforskjeller.

Dyster statistikk

Tørre tall og fakta taler imidlertid sitt tydelige språk. Tobakk, alkohol, psykiske lidelser, overvekt og fedme, samt inaktivitet er de viktigste enkeltfaktorene bak sykdom og for tidlig død.

Selv om andelen røykere er gått kraftig ned, dør fortsatt 6000 mennesker her til lands på grunn av røyking hvert år. Snus gir økt risiko for en rekke kreftformer, i tillegg til økt risiko for dødfødsel og prematur fødsel.

7 av 10 nordmenn er overvektige. Overvekt og fedme er antatt å være primærårsak til over 3200 dødsfall hvert år. Høyt alkoholforbruk gir økt risiko for en rekke kreftformer, og forårsaker i tillegg mer enn 350 dødsfall.

Og sist, men ikke minst, mennesker med alvorlige psykiske lidelser dør i gjennomsnitt 10 til 15 år før resten av befolkningen av somatiske sykdommer som i stor grad kan forebygges og behandles.

Enda mer urovekkende er det at andelen barn og unge som sliter psykisk øker kraftig.

Ingen vinneroppskrift

Samtidig som helsetjenesten er under stort press, er folkehelse og forebygging viktigere enn noen gang. En vellykket folkehelsepolitikk i dag kan over tid redusere presset på helsesektoren, og ikke minst gi dagens barn og unge bedre og lengre liv.

Utfordringen er at tiltakene som iverksettes nå, ofte først gir resultater langt frem i tid. Det er ingen vinneroppskrift for politikere som er på valg hvert fjerde år. Derfor taper folkehelse ofte når politikere skal prioritere. Det kan ikke fortsette.

En helse- og omsorgsminister som snur ryggen til folkehelsen, gjør ikke jobben sin. Kjerkol tar grep i håp om bedre prioriteringer, og fortjener ros for det.

God helse skapes utenfor helsetjenesten

En utfordring for helse- og omsorgsministeren er at helse, og ikke minst uhelse, først og fremst skapes utenfor helsevesenet. Gode oppvekstvilkår, skole og utdanning, deltakelse i arbeidslivet og en levestandard som gjør det mulig å ta sunne valg for seg selv og sine barn er nøkler til å bedre helsen og jevne ut sosiale forskjeller. Dette er godt dokumentert. Det er også godt dokumentert at helseforskjellene i Norge er store. De med lengst utdanning lever i snitt 5–6 år lenger og har bedre helse enn dem med kortest utdanning.

Å jevne ut denne forskjellen er et tverrsektorielt ansvar. Det brukes det mye plass på å påpeke i den nye folkehelsemeldingen. Problemet er at det lanseres få konkrete tiltak, det overlater Kjerkol til andre statsråder og sektorer. Det er forståelig, men det burde vært mulig å snakke sammen, og å sikre kraftfulle tiltak på tvers av sektorer når en så viktig melding legges frem.

Har du glemt helsesykepleierne, Kjerkol?

Psykisk helse blant barn og unge står sentralt i meldingen. Det skal lages kampanjer. Det er bra det, men det er en yrkesgruppe i helsesektoren som har en unik posisjon og mulighet. Det er helsesykepleierne. De møter alle barn og unge og deres foreldre.

Helsesykepleierne kan med sin kunnskap gjøre en forskjell, ikke bare innen psykisk helse, men også når det gjelder levevaner.

Derfor er det skuffende at deres rolle ikke vies mer oppmerksomhet. En klar og tydelig satsing på denne yrkesgruppen og jobben de gjør, ville fått applaus fra flere enn meg, og det ville gitt resultater.

Lett å le av forbud

Kjerkol satser primært på at barn og unge skal bli en røykfri generasjon. Det er klokt, for kampen mot tobakk er ikke over, og snusbruken øker.

Det er lett å le av et forbud mot røyking i nærheten av barn. Men denne typen lovgivning handler ikke om at politi eller helsemyndigheter skal løpe rundt å kontrollere i de tusen hjem, men om å sende klare signaler til oss voksne om at dette er ikke greit. På samme måte som det er forbudt å slå barn. Vi vet at denne typen holdningsskapende lovgivning har preventiv effekt.

Det foreslås også standardiserte innpakninger og forbud mot smakstilsetning i e-sigaretter. Det siste er et virkemiddel en kynisk industri bruker for å dra nye unge brukere inn i nikotinavhengighet under en underlig argumentasjon om at det kun er for å hjelpe røykere til å slutte. Etablerte røykere trenger ikke jordbærsmak.

Garantert støy

Totalforbud mot nettsalg av tobakksvarer er et annet grep som foreslås. Slikt kan det fort bli politisk støy av. Støy blir det også garantert av forslaget om å forby politikere og myndighetspersoner å ha kontakt med tobakksindustrien. En rekke mer omfattende tiltak skal i tillegg drøftes og utredes nærmere.

Personlig skulle jeg gjerne sett at Kjerkol våget litt mer når hun for første gang siden 2004 vil stramme inn røykeloven. Men det er en offensiv satsing mot tobakk.

En tilnærming med restriksjoner for å forebygge at barn og unge gir seg nikotinet i vold, og en utstrakt hånd mot etablerte røykere ved å tilby gratis røykeslutt kurs til alle, er en riktig og god løsning.

Lite offensivt mot fedme

Jeg er skuffet over at regjeringen ikke vil lovfeste et fast skolemåltid om dagen, men la det være opp til den enkelte kommune og skole. Gratis skolemat vil tjene barn og unge fra lavinntektsfamilier mest. Og det ville bidratt til mindre sosial ulikhet i helse på sikt.

Jeg skulle også gjerne sett at Kjerkol hadde våget å foreslå et virkemiddel vi vet virker bedre enn det meste, nemlig sunn skatteveksling, hvor man bruker avgifter og subsidiering til å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Da snakker vi utjevning av sosial ulikhet i helse! Politisk er dette omstridt.

Min rett til egne valg og samfunnets plikt

Mange spør seg hvor mye offentlige myndigheter skal legge seg bort i hvordan vi lever våre liv.

Jeg, som de fleste andre, forbeholder meg retten til å ta egne valg uansett hvor dumme de måtte være. Min soleklare rett til individuelle valg kan imidlertid ikke stå i veien for at offentlige myndigheter tar nødvendige grep for å hjelpe meg og alle andre til å velge klokt og sunt.

Ikke minst må muligheten til sunne valg være lik for alle.