Her ser vi på psykisk helsevern med nye briller

Innen psykisk helsevern baserer opplæringen seg i stor grad på at man kan lese og snakke seg til grunnleggende terapeutiske ferdigheter. Men, det profesjonelle møtet med et menneske i krise krever en rekke kliniske ferdigheter som behandlere bør få trene på, uten å belaste «ekte» pasienter.

SIMInnlandet i Sykehuset Innlandet gir de ansatte mulighet til å trene på relasjonskompetanse og krevende situasjoner i den kliniske hverdagen. Relasjonskompetanse kan ikke tilegnes gjennom teori alene, men krever stadig trening og refleksjon i trygge, virkelighetsnære situasjoner.

Trening med VR-briller

Kjernevirksomheten ved SIMInnlandet er tradisjonell helsefaglig simulering og scenariotrening. I vår nye modell, VR-SIMI, trener vi med opptak av 360-graders video av kliniske situasjoner i VR-briller. Illusjonen av å være til stede i en virtuell virkelighet oppstår når flere av sansene påvirkes samtidig.

Det synes å bevege deltakerne til emosjonelt engasjement, noe som stimulerer til aktiv utforskning av kliniske situasjoner og praksisnær refleksjon. VR-SIMI kan således beskrives som et refleksjonsverktøy, hvor vi kombinerer bruk av VR og metoden helsefaglig simulering.

De ansattes perspektiver anerkjennes

VR-SIMI følger fasene til helsefaglig simulering. Fasene består av en forberedelsesfase (brifing), en aktiv treningssituasjon (scenario) og en refleksjonsfase (debrifing).

Scenarioene erstattes med deltakelse i kliniske situasjoner med VR-briller. Læringsmålene gjentas gjennom fasene. Treningene gjennomføres i grupper med fem til åtte deltakere. Gruppene ledes av en fasilitator som med sin definerte rolle legger til rette for refleksjon.

Modellen legger vekt på psykologisk trygghet og styrking av god praksis. Den har et særlig søkelys på anerkjennelse av de ansattes perspektiver. Deltakernes individuelle erfaringer og kunnskap deles i en fasilitert refleksjon med kolleger. Vi tror kunnskapen som oppstår i slike refleksjonsrom, kan bidra til større forståelse i møte med pasienter.

Frykten for å bli sett

Selv om den tradisjonelle simuleringen evalueres positivt av de fleste, synes noen det er vanskelig å delta i scenarioer. Man kan oppleve ubehag ved å bli eksponert i et scenario, eller de kan frykte å gjøre «feil» i påsyn av kolleger.

I VR-SIMI kan deltakerne være til stede i virtuelle scenarioer uten selv å bli eksponert. Vi mener at modellen tilbyr et trygt læringsmiljø som bidrar til økt aktivitet og engasjement i treningen. Når vi drøfter ulike perspektiver i grupper, trener vi våre refleksive ferdigheter sammen med kolleger.

Elefanten i rommet

Ved helsefaglig simulering kan tilbakemeldinger i gruppen bli ensidig positive. Hvis avvik fra god praksis ikke blir tatt opp i refleksjonsfasen, vil den såkalte «elefanten i rommet» kunne bidra til at simuleringstreningen sementerer uønsket praksis. I tillegg kan deltakerne miste troen på at simuleringstrening gir muligheter for ny innsikt og læring.

I VR-SIMI har vi gjennom ferdiginnspilte VR-scenarioer fjernet det potensielle ubehaget ved å kritisere en kollega. I denne modellen blir deltakerne tydeligere på egne meninger om hva de opplever i scenarioet. Når alle deltakere beveges til å dele synspunkter om faglige problemstillinger, øker mangfoldet av perspektiver i refleksjonsfasen.

Ny kunnskap gjennom refleksjon

Vår erfaring er at deltakerne både engasjeres og utfordres av det som skjer i VR-scenarioet. Refleksjonsfasen blir et rom for undring der andres perspektiver også har plass. I denne fasen anerkjennes deltakernes forsøk på å forstå seg selv utenfra og den andre innenfra. Slik konstruerer vi ny forståelse, ikke i form av rett eller galt, men gjennom en nyansert kunnskap som kommer fra kollegagruppens mange ulike perspektiver.

Vi ser på VR-SIMI som et nytt og spennende bidrag til trening i psykisk helsevern. Modellen gjør treningen tryggere, og flere ansatte vil få læringsutbytte av virtuell deltakelse i scenarioer og felles refleksjon.

I en VR-trening vil alle ansatte kunne «delta» gjennom illusjonen som VR-brillene skaper. Det er enklere å dele synspunkter om virtuelle kolleger enn dem man er på jobb med. Det skapes en arena for å snakke om den egentlige virkeligheten, via den virtuelle. Gjennom delte perspektiver og nye innsikter kan vi se verden med nye briller.