Slik kan hjemmesykepleien bli bedre

Som emneansvarlig for praksisemnet hjemmesykepleie i bachelorutdanningen ved en av Universitetet i Sørøst-Norges (USN) campus hører jeg ofte sykepleierstudentene klage over at det er dårlig organisert besøksplanlegging, at det er lav bemanning, at helsepersonell får lite pauser, og at det arbeider mange ufaglærte i tjenesten som har fått dårlig eller lite opplæring. Samtidig blir det flere eldre, og vi ser at mange sykepleiere slutter i jobben etter relativt kort tid.

Det er nok flere grunner til at sykepleiere slutter i jobben, men en av grunnene kan absolutt være at virkeligheten ikke gir dem mulighet til å gi den omsorgen de faktisk ønsker å yte til pasientene.

Det er ingen tvil om at omsorgsfull hjemmesykepleie kan være avgjørende for å støtte og fremme pasienters helse og velvære. Det synes å være et økende behov for å tilby omsorgsfull sykepleie som tar hensyn til pasientenes unike behov og situasjon, noe som igjen krever en dyp og personlig forbindelse mellom sykepleier og pasient, samt evnen til å tilby helhetlig og personorientert omsorg.

Flere teorier om hjemmesykepleie

En rekke teoretikere innenfor sykepleiefaget har bidratt til å utvikle teorier og perspektiver som kan være relevante for å tilby omsorgsfull sykepleie i norsk hjemmesykepleie. Her vil jeg kort presentere noen av disse teoretikerne og deres teorier.

Jean Watson har utviklet en teori om sykepleiens kunst og vitenskap, som setter søkelys på betydningen av omsorgsfull praksis og hvordan sykepleiere kan tilby helhetlig omsorg til pasientene. Watson argumenterer for at omsorgsfull praksis krever en dyp og personlig forbindelse mellom sykepleier og pasient samt evnen til å tilby omsorgsfull praksis som tar hensyn til pasientens hele person og unike behov og situasjon.

Carl Rogers har utviklet en teori om personlig vekst og utvikling, som kan være relevant for å tilby omsorgsfull sykepleie i norsk hjemmesykepleie. Rogers argumenterer for at mennesker har en iboende tendens til å utvikle seg, og at terapeutisk praksis kan bidra til å støtte denne utviklingen. Det kan være relevant for sykepleiere som ønsker å tilby omsorgsfull praksis som styrker pasientens selvhjelp og egenmestring.

Tom Kitwood er kjent for sin teori om personorientert omsorg for personer med demens. Han argumenterer for at personer med demens må bli sett og behandlet som hele personer, og at omsorgsfull praksis kan bidra til å styrke deres livskvalitet og verdighet. Dette perspektivet kan også være relevant for å tilby omsorgsfull sykepleie til andre pasientgrupper i norsk hjemmesykepleie.

Kristin Akerjorde har bidratt til å utvikle teorier om sykepleiens betydning for pasientens helse og livskvalitet. Hun setter søkelys på hvordan sykepleiere kan tilby helhetlig og personorientert omsorg som styrker pasientens selvhjelp og egenmestring.

En personorientert tilnærming

Så hvordan kan man bruke teorier om omsorgsfull sykepleie i norsk hjemmesykepleie? Først og fremst krever det en endring fra teknisk behandling til en mer helhetlig og personorientert tilnærming. Sykepleiere må være i stand til å se pasienten som en hel person, med ulike behov og ønsker, og tilby omsorgsfull praksis som tar hensyn til disse faktorene.

Det må finnes måter å tilrettelegge tjenesten for å tillate mer omsorgsfull praksis slik at man kan skape stabilitet og kontinuitet i pasient-sykepleier-forholdet. Dette kan gjøres ved å tildele faste sykepleiere til pasientene, slik at det blir mulig å bygge opp en relasjon over tid. Det kan også gi sykepleieren mulighet til å gi omsorg på en mer personlig og autentisk måte.

For det andre kan man arbeide for å redusere tidspresset for sykepleieren, slik at det blir mulig å gi mer helhetlig og personorientert omsorg. Det kan gjøres ved å justere tidsplaner og prioriteringer, slik at sykepleieren har mer tid til hver pasient.

For det tredje kan man gi sykepleieren økt autonomi og innflytelse over sin praksis. Det kan gi sykepleieren mer frihet til å tilpasse sin praksis til pasientens unike behov og situasjon. Det kan også bidra til å øke sykepleierens engasjement og til å gi dem mulighet til å utøve sykepleiens kunst på en mer autentisk og personlig måte.

Omsorg til hele personen

Omsorgsfull hjemmesykepleie kan utføres ved å skape stabilitet og kontinuitet i pasient-sykepleier-forholdet, redusere tidspresset for sykepleieren og gi dem økt autonomi og innflytelse over sin praksis. På denne måten kan vi gi omsorg som tar hensyn til hele personen, deres unike behov og situasjon, og som fremmer deres velvære og helse.