– Når noen sier «du hører ikke til her», vet jeg ikke hva jeg skal svare

– Jeg har opplevd rasisme flere ganger. Både i jobb og i studentpraksis, sier Desirée Wennerlund til Sykepleien.

Hun er en av de mange delegatene som ytret seg om temaet mangfold på Sykepleierforbundets landsmøte.

«Mangfold, inkludering og hindre trakassering og diskriminering» er tittelen på sak 15.

Se hva landsmøtet vedtok nederst i saken.

Wennerlund jobber på infeksjonsavdelingen på sykehuset i Stavanger.

– Når jeg blir spurt hvor jeg kommer fra, har jeg begynt å si «jeg er adoptert fra Kina». Foreldrene mine sier at det burde jeg ikke, forteller hun.

Hun gjør det likevel.

Pasienten i 60-årene ville ha henne som kjæreste

– Pasientene sier gjerne: «Da hører du ikke hjemme i Norge.» Andre får hakeslepp når de hører at jeg snakker norsk. En sa han kunne høre på skrittene mine at jeg er asiat, sier Desirée Wennerlund.

De ubehagelige kommentarene kommer helst fra pasienter på 50 år og oppover.

– De som er yngre, spør ikke. De er mer vant til minoriteter.

Fra talerstolen fortalte hun at en pasient i 60-årene tilbød henne å bli kjæresten hans.

– Han tjente gode penger og hadde mye å tilby, mente han, forteller Wennerlund til Sykepleien.

Dette skjedde da hun var i praksis. Wennerlund, som ble ferdig sykepleier i år, sa ifra til veilederen sin.

– Hun ga meg god støtte, og jeg slapp å gå til denne pasienten, sier hun.

– Vet ikke hva jeg skal svare

– Når noen sier «du hører ikke til her», vet jeg ikke hva jeg skal svare.

– Hva gjør du da?

– Det er ikke alltid jeg kommenterer det, jeg bare overser kommentaren. Og dersom jeg kommenterer, blir det ofte bare et «hmm».

Kollegene spør veldig forsiktig

– Hvordan er kollegene dine?

– Ingen negative kommentarer fra dem. Hvis de lurer på min bakgrunn, spør de veldig forsiktig.

– Hvor viktig er denne saken for deg her på landsmøtet?

– Veldig, veldig viktig. Det var derfor jeg gikk på talerstolen, sier Desirée Wennerlund.

Hun støtter følgende forslag, som også ble vedtatt som et prinsipp:

«Alle mennesker skal vernes mot alle former for rasisme, trakassering og negativ diskriminering, med særlig oppmerksomhet rettet mot utsatte grupper.»

– Ingen «kategorier» nevnt, ingen glemt?

– Ja, sier Desirée Wennerlund.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Kan lage det vanskelig for deg selv

Arshad Mahmood er hovedtillitsvalgt i Stovner bydel i Oslo og delegat på landsmøtet

Han er opptatt av å øke kunnskapen blant de tillitsvalgte for å bekjempe diskriminering.

– Er det mye rasisme, opplever du?

– Jeg vet ikke helt hvordan rasisme skal defineres. Det må være en terskel for å føle seg diskriminert. Når pasientene sier «du er mørk» eller «du kommer fra et annet land», og du kaller det diskriminering, lager du det vanskelig for deg selv, sier Mahmood.

Flertallet av kollegene hans er ikke etnisk norske.

– Vi sliter mer med å rekruttere sykepleiere

Mahmood er egentlig mest opptatt av sak 14 med tittelen «Beholde, mobilisere og rekruttere sykepleierkompetanse».

– Få saker i vår bydel handler om trakassering. Vi sliter mer med å rekruttere sykepleiere til helsetjenesten.

Stovner er blant bydelene med aller høyest minoritetsbefolkning i hovedstaden.

– Av våre ti tillitsvalgte har seks minoritetsbakgrunn, og fire er etnisk norske, forteller han.

– De fleste lederne er etnisk norske

Men Arshad Mahmood ser at de fleste i administrative stillinger og lederstillinger er etnisk norske.

– Mens de ute i tjenestene, som hjemmetjenesten og boliger, er av annen opprinnelse.

I partipolitikken er minoriteter derimot godt representert i denne bydelen, påpeker han.

– Har du selv følt deg diskriminert?

– Ikke diskriminert, men jeg har følt meg annerledes når jeg har vært hos pasientene. Men det er sjelden at jeg føler meg uvelkommen på grunn av hudfarge eller språk, sier Arshad Mahmood, som er i full jobb som hjemmesykepleier.

Ville ha inn ordet «rasisme»

– Rasisme skader menneskers helse, både fysisk og psykisk, fastslo Ragnhild Storstein Spilker i debatten om mangfold.

Hun er leder i faggruppen for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie.

Hun ville ha inn ordet «rasisme» i vedtakene om prinsipprogram og innsatsområder.

– Rasisme rammer også sykepleiere, sa hun.

– 60 prosent fikk hatefulle ytringer

Spilker viste til en undersøkelse Sykepleien gjorde i 2020:

– 60 prosent med afrikansk bakgrunn hadde opplevd hatefulle og diskriminerende ytringer siste år. For sykepleiere med asiatisk eller europeisk bakgrunn var tallene 30 og 25 prosent.

Hun la til:

– Vi vet også at mange studenter møter rasisme Ikke bare fra pasienter og pårørende, men også fra lærere, veiledere, ansatte og medstudenter.

– Jeg er lettet og glad

Spilker kom med flere forslag som landsmøtet vedtok.

– Jeg er lettet og glad for å få gjennomslag, sier hun til Sykepleien etter avstemningen.

Og legger til at hun har samarbeidet med NSF Viken, NSF Møre og Romsdal og NSF Student om forslagene.

Hva vedtok landsmøtet?

Her er landsmøtets endelige vedtak i saken om mangfold og inkludering:
Dette skal inn i prinsipprogrammet:
Et likestilt og inkluderende samfunn og arbeidsliv
Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener at:
• alle mennesker skal vernes mot alle former for rasisme, trakassering og negativ diskriminering, med særlig oppmerksomhet rettet mot utsatte grupper.
Dette er kommende innsatsområder:
NSF skal arbeide for at:
• NSF skal utvikle en strategi som styrker mangfold, inkludering og representasjon og vern mot rasisme, trakassering og negativ diskriminering i alle deler av organisasjonen, sykepleierutdanningen og helse- og omsorgstjenesten.
• ledere sikres kunnskap og kompetanse om rasisme, diskriminering og trakassering, og kan ivareta mangfoldsledelse.
• sykepleierstudenter, sykepleiere og jordmødre har økt kunnskap om seksualitet, seksuell helse, mangfold og likestilling.
• sykepleierstudenter, sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre har kunnskap og kompetanse om sammenhengen mellom rasisme, diskriminering og helse.
• sykepleierstudenter, sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre som utsettes for rasisme på jobb får god psykososial oppfølging og ivaretakelse.
• retten til minst to timer betalt ammefri, uten innskrenkning og krav til dokumentasjon, skal gjeninnføres i alle tariffområder.
• helsetjenester som jobber personsentrert, rettighetsbasert og forholder seg til internasjonale forpliktelser om menneskerettigheter, er i tråd med konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Les om forbundsstyrets opprinnelige forslag her.