fbpx Derfor vurderer 3 av 4 sykepleiere i kommunene å slutte Hopp til hovedinnhold

Undersøkelse: Derfor vurderer 3 av 4 sykepleiere i kommunene å slutte

BLI ELLER GÅ? I undersøkelsen oppgir sykepleierne grunner for å vurdere å slutte og grunner for at de vil bli i yrket. De er også blitt spurt om å vurdere arbeidsforholdene. Illustrasjon: Marie Rundereim

Nesten 3 av 4 sykepleiere ansatt i kommunehelsetjenesten, har det siste året vurdert å bytte arbeidsplass eller slutte som sykepleier, ifølge en spørreundersøkelse utført av Sykepleien.

Tallene er velkjente og er nevnt utallige ganger når bemanningskrisen har vært tema:

Vi mangler nært 7000 sykepleiere og spesialsykepleiere, ifølge Navs bedriftsundersøkelse. Det er her og nå, tallene er fra 2021.

I 2035 estimerer Statistisk sentral­byrå at det vil mangle 28 000 sykepleiere. I august i år kom KS' Arbeidsgivermonitor.

Samme bildet tegnes med stadig tykkere strek: Arbeidsgiverne i kommunene forteller at sykepleiere er den yrkesgruppa det er klart vanskeligst å få tak i i kommunesektoren.

100 av 179 kommuner oppgir at det er meget utfordrende å rekruttere sykepleiere.

Hva med dem som allerede er rekruttert? Hvordan få dem til å bli værende?

Vi spurte sykepleierne

I juni i 2021 spurte Sykepleien et tilfeldig utvalg av sykepleiere, 6000 stykker, om de i løpet av det siste året hadde vurdert å bytte arbeidsplass eller slutte i sykepleieryrket. De spurte er registrert som medlemmer i Norsk Sykepleierforbund og ansatte i kommunehelsetjenesten.

1188 personer har svart på spørsmålene fra Sykepleien.

Misfornøyde med bemanning og lønn

Sykepleierne ble spurt: «Har du det siste året vurdert å slutte som sykepleier eller bytte arbeidsplass?»

Ja, svarte nesten tre av fire.

De som svarte ja (72 prosent), trakk frem disse årsakene, se grafikken under:

(NB! I papirutgaven har tallene i denne grafikken blitt feil, tallene over viser de korrekte resultatene.)

På et annet spørsmål ble de som hadde vurdert å slutte, bedt om å velge den viktigste faktoren som kunne få dem til å bli værende i jobben. Lønn og bemanning kom på henholdsvis første og andreplass om de måtte velge én faktor.

Fornøyde med arbeidsmiljøet og stillingsprosenten

De som svarte nei på spørsmålet (25 prosent) om de har vurdert å slutte eller skifte jobb, begrunnet det slik:

I listene over kunne sykepleierne krysse av for flere årsaker.

– Særdeles alvorlige tall

Svarene som viste at nesten tre av fire har vurdert å slutte det siste året, ble publisert under Arendalsuka i august.

– Særdeles alvorlige tall, sa NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen da.

KS-direktør Tor Arne Gangsø pekte på pandemislitasje som en mulig forklaring. Han viste også til at KS og NSF har nedsatt et partssammensatt utvalg.

– Det vurderer blant annet tiltak som på kort og lang sikt vil bidra til å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleier­kompetanse, kommenterte han.

Nå har både NSF-lederen og KS-direktøren sett på mer av det som kommer frem i undersøkelsen.

Les hva Lill Sverresdatter Larsen, Bent Høie og KS-direktør Tor Arne Gangsø sier om undersøkelsen her: 

Sykepleierne ble nemlig også bedt om å ta stilling til en rekke påstander som beskriver arbeidsforholdene deres.

Det er rundt 770 i gruppen av dem som har svart på undersøkelsen, som har vurdert å bytte arbeidsplass eller slutte i yrket siste år, og rundt 220 er i gruppen som svarte nei på at de hadde vurdert dette.

Slik svarer sykepleierne om bemanning:

På spørsmål om sykepleierne opplever å være den eneste sykepleieren på avdelingen eller den eneste­ på sykehjemmet eller basen, er ­tendensen at det skjer litt oftere for dem som har vurdert å slutte. Den samme ­tendensen ser vi hos dem som svarer at de daglig eller ­ukentlig har ansvaret for flere avdelinger.

Størst utslag er det for dem som oppgir at de ofte ikke er bemannet etter planen.

38 prosent av dem som angir at de har ­vurdert å slutte, opplever dette daglig eller ukentlig. I gruppa som ikke har vurdert å ­slutte, er tallene 19 prosent.

De som har vurdert å slutte, rapporterer ­også om høyere bruk av vikarer. 73 prosent ­sier seg enig i at de har ubesatte stillinger på ­avdelingen, her er tallet 61 prosent hos dem som vil bli i jobben.

Noen flere av dem som ønsker å bli, sier seg enig i at de har innflytelse på hvordan turnus blir lagt opp, 55 prosent er enig eller svært enig, mot 39 prosent hos dem som har ­vurdert å slutte.

Om organisering av arbeidet svarer sykepleierne slik: 

På påstanden «sykepleier er fritatt for stell og måltider» svarer 50 ­prosent i gruppen som har vurdert å slutte, «aldri», mot 36 prosent i den andre gruppen.

Av dem som svarer at de daglig eller ukentlig er fritatt fra disse oppgavene, er ikke forskjellen så stor. Der det derimot er store forskjeller, er om denne påstanden: «Jeg kan lett delegere oppgaver om jeg får for mye å gjøre på en vakt.» Av dem som har vurdert å slutte, svarer over halv­parten, 55 prosent, at de er uenig eller svært uenig, mot 29 prosent i ­gruppa som vil bli.

Også ved påstanden «Jeg har tid og rom til faglige diskusjoner med de andre sykepleierne på arbeidsplassen min» er forskjellen stor. Av dem som vil slutte,­ sier 21 prosent seg enig eller svært enig, mot 55 prosent i den andre gruppa.

Om faglig integritet svarer sykepleierne slik: 

Det er forskjeller på hvordan de to gruppene­ vurdere kvaliteten på sin ­arbeidsplass. Til ­påstanden «Tjenestene vi har gir god ­faglig kvalitet» er 20 ­prosent av dem som har ­vurdert å ­slutte, uenig ­eller svært uenig, mot 3 prosent i den ­andre gruppa.

I gruppa som ikke har vurdert å slutte, ­sier hele 82 prosent seg enig i at kvaliteten på tjenesten er faglig god, mens blant dem som har vurdert å slutte, gjør under halvparten det samme.

Svar på påstanden «Lederen min er opptatt av faglig kvalitet» viser et ­liknende mønster. Her er 21 prosent av dem som har vurdert å slutte, uenig eller svært ­uenig, mot 6 prosent i gruppa som ikke har ­vurdert å slutte. Også til påstanden «Jeg må ­gjøre prioritering som går på bekostning av den faglige kvaliteten» er det tydelige ­forskjeller på gruppene.

Om moralsk stress svarer sykepleierne slik: 

Også i påstandene knyttet til det som ­ofte betegnes som moralsk stress, ­finner vi forskjeller mellom ­gruppene. 31 ­prosent av dem som har vurdert å ­slutte, oppgir at de daglig eller flere ganger i uka ikke klarer å opprettholde sykepleieetiske standarder. ­18 prosent sier at de daglig går hjem med dårlig samvittighet ovenfor brukerne, og 25 ­prosent ­sier de gjør det samme flere ganger i uka. Tallene er betraktelig lavere hos dem som ikke har vurdert å slutte.

Når vi ser på påstandene som ­helhet, kan det tyde på at forskjellene i ­hvordan arbeidsplassene er organisert i form av om sykepleier går på topp eller ikke og hvor mange de har ansvar for på den enkelte vakt, ikke spiller så stor rolle som muligheten til å utføre arbeidet på en ordentlig måte.

De største forskjellene mellom de to gruppene finner vi på påstandene som handler om moralsk stress og faglig integritet.

Under ser du hva hele gruppen har svart på om hvor vidt de tror de vil jobbe som sykepleier og jobbe på samme arbeidsplass om tre år: 

Sykepleiermangel: Leverer i krise – blir ikke prioritert Forrige artikkel – Det er mange varsellamper som bør blinke Neste artikkel