fbpx – Særdeles alvorlige tall om sykepleiere som ønsker seg vekk Hopp til hovedinnhold

– Særdeles alvorlige tall om sykepleiere som ønsker seg vekk

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

– Støtet for å beholde sykepleiere må settes inn nå. Å beholde blir langt viktigere enn å rekruttere inn nye, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen som kommentar til Sykepleiens spørreundersøkelse.

Nesten tre av fire sykepleiere i kommunene har vurdert å slutte som sykepleier eller bytte arbeidsplass i løpet av det siste året.

En av fire har ikke vurdert dette.

Det er svarene Sykepleien nå har fått, etter å ha spurt sykepleierne om de ønsker seg bort fra arbeidsplassen.

– Dette er særdeles alvorlige tall med tanke på å bevare helsetjenestene til befolkningen, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Svarene deres viser at vi har en kommunehelsetjeneste i krise.

– De har aldri før vært så tydelige om lønn

– Det samme viser problemet med å beholde sykepleiere i jobb i kommunene, og at det mangler søkere på flere utlyste stillinger, sier Larsen.

Hun legger til:

– Svarene er også i tråd med de mange meldingene vi får fra tillitsvalgte og andre i organisasjonen. Det nye er at sykepleierne så tydelig påpeker at lønn er en viktig grunn til at de vil slutte.

Larsen konkluderer:

– Lønna må opp, belastningen må ned.

– Vi har hørt det før?

– Ja, vi har hørt mye av dette før. Men sykepleierne har aldri før vært så tydelige på det med lønna, sier NSF-lederen.

Les sykepleiernes egne beskrivelser nederst i saken.

Fakta
Om Sykepleiens undersøkelse:
  • 6000 sykepleiere fikk tilsendt Sykepleiens spørreundersøkelse 16. juni.
  • De er medlemmer i Norsk Sykepleierforbund og registrert som ansatte i kommunehelsetjenesten.
  • 1188 har svart.

Flertallet: Misfornøyde med bemanning og lønn

Sykepleierne ble spurt: «Har du det siste året vurdert å slutte som sykepleier eller bytte arbeidsplass?»

De som svarte ja (72 prosent), trakk frem disse årsakene:

  • Bemanningen er ikke i samsvar med behovet (69 %).
  • Misfornøyd med lønnsnivået (64 %).
  • Den psykiske belastningen (59 %).
  • Den fysiske belastningen (57 %).
  • Lite tid og rom for faglige diskusjoner med kolleger (51 %).

Mindretallet: Fornøyde med arbeidsmiljøet og stillingsprosenten 

De som svarte nei (25 prosent), begrunnet det slik: 

  • Fornøyd med arbeidsmiljøet (70 %).
  • Jeg har den stillingsprosenten jeg ønsker (65 %).
  • Reisevei, flytting eller andre årsaker som ikke har med forhold på arbeidsplassen å gjøre. (52 %)
  •  Arbeidsoppgavene er faglig tilfredsstillende (50 %).
  • Jeg har en turnus som passer meg (47 %).

– Ingen bemanningsnorm for sykepleiere

– Hva er hovedgrunnen til at det er så vanskelig å gjøre noe med lønnen?

– Politikerne legger alt ansvaret for å beholde sykepleiere på arbeidsgivere som KS og Spekter. Men KS mener det ikke er økonomi i kommunene til å heve lønnsnivået for sykepleierne. Finansieringen av kommunene er for svak, sier NSF-leder Lill SVerresdatter Larsen.

Hun viser til at siden pengene ikke er øremerket til helsetjenesten, så brukes de fort til andre formål.

– Helsetjenestene har ingen bemanningsnorm, slik skoler og barnehager har. Det spares på å kutte antallet sykepleiere og helsefagarbeidere, og det er ingen lovkrav om hvor mange sykepleiere som er nødvendig for å ta vare på pasienter.

Se hva KS, kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, svarer lenger nede i saken.

– Det er ikke forbundet som gir lønn

– Dessuten er frontfagsmodellen, slik den praktiseres, med på å opprettholde et for lavt lønnsnivå til å klare å beholde den livsnødvendige sykepleiekompetansen, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Hva vil dere som forbund gjøre med dette?

– Det er ikke forbundet som gir lønn. Det er arbeidsgivernes og politikernes ansvar. Vi vil fortsette å påpeke behovet for et sykepleierløft. Vi kan også kalle det et helseløft, for vi mangler også blant annet helsefagarbeidere. Igjen: Lønn opp, belastning ned.

Hun konkluderer:

– NSF vil synliggjøre de alvorlige konsekvensene for oss som befolkning, og for pasienter, pårørende og ansatte. Det skal være trygt å være både pasient og ansatt.

– Meld avvik, still lønnskrav!

– Hva kan den enkelte sykepleier gjøre?

– De må fortsette å melde avvik der de ikke får mulighet til å gjøre jobben sin. De må stille lønnskrav ut fra ansvaret, risikoen og belastningen vi vet at de har i jobben sin, sier Larsen.

De bør kontakte tillitsvalgte for råd og veiledning for lokale forhold, tipser hun.

– De kan oppleve at de står alene, men de gjør ikke det. Det sykepleierne opplever, er et nasjonalt og strukturelt problem.

– Langt viktigere å beholde enn å rekruttere

– Sykepleiere forteller ofte at de går hjem og føler at de ikke har fått gjort jobben sin. Det kan ikke gå i lengden?

– Belastningen er for høy, og det er jo hovedgrunnen til at de vil slutte, sier NSF-lederen.

Hun påpeker at sykepleiere i hovedsak bytter jobb for å komme unna høy belastning.

– Men de kan ikke bare flytte til Løten eller Balsfjord for å få mindre belastning, for de har det samme problemet overalt. Derfor er dette veldig alvorlige tall.

Larsen utdyper:

– Det er allerede sykepleierkrise i helsetjenestene. Om få år vil hele befolkningen merke dette, og derfor er det viktig å sette inn støtet for å beholde sykepleiere nå. Å beholde blir langt viktigere enn å rekruttere inn nye.

– Må ha nok tid for å skape et godt arbeidsmiljø

– Hva kan vi lære av dem som svarte nei til at de vil bytte jobb?

– Svarene til de som svarte ja og de som svarte nei, går veldig godt i hop. Vi vet for eksempel at får de ikke full stilling, vil de bytte jobb.

– Mange viser til at de blir fordi arbeidsmiljøet er godt?

– Ja, og da betyr det nok at der er det flere sykepleiere som jobber over lengre tid, og der er ledere som ser deg. Det kan forstås som at de har kontroll på oppgavene de skal gjøre, og at de har nok fagfolk på jobb.

– For å skape et godt arbeidsmiljø, som det er morsomt å være i, må du ha tid til å være sammen med kollegene. Hvis det ikke er tid til å treffes, ikke tid gå på do, er det heller ikke tid til å flire i lag, eller det som verre er, gjøre det som trengs for pasientene, sier Larsen.

KS peker på pandemien …

Sykepleien spør KS om hva de synes om at så mange som 72 prosent av kommunalt ansatte sykepleiere vurderer å slutte eller bytte arbeidsplass, og om tallene var som forventet. Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø svarer slik på e-post:

– Det er ikke unaturlig at sykepleiere og andre i kommunene som har stått i front i en krevende pandemi, tenker gjennom jobb-bytte. Det gjør også andre arbeidstakere i andre sektorer fra tid til annen.

… og liten utdanningskapasitet

Videre peker Gangsø på manglende utdanningskapasitet:

– En viktig årsak til rekrutteringsutfordringene har vært at det ikke har vært utdannet nok sykepleiere til å møte etterspørselen. Det er svært positivt at stadig flere søker seg til sykepleierutdanninga, men utdanningskapasiteten er for liten, og det bør det gjøres noe med.

Har nedsatt partssammensatt utvalg

Gangsø hevder kommunene er de første til å ta rekrutteringsutfordringene på alvor.

– Hva vil KS gjøre for å komme sykepleierne i møte på bedre bemanning og lønn?

– KS og NSF har nedsatt et partssammensatt utvalg. Det vurderer blant annet tiltak som på kort og lang sikt vil bidra til å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleierkompetanse. KS har også en rekke ulike satsinger og prosjekter som skal fremme rekruttering og mobilisering av sykepleierkompetanse. For eksempel «Jobbvinner», «Drømmejobben» og «TØRN-prosjektet».

Fakta
Les sykepleiernes egne beskrivelser

Sykepleierne i Sykepleiens undersøkelse har også beskrevet arbeidet sitt i såkalte fritekstsvar. Her er et utdrag fra dem som har tanker om å slutte:

«Svært stressende arbeidsdager. Jeg jobber meg syk. Har masse stressymptomer. Noen dager knapt pause og ofte overtid. Blir aldri à jour med arbeidsoppgaver, verken brukerrettet eller organisatorisk. Merkbart at kommunene har fått mer ansvar og flere skal ivaretas der. kommunen min har ikke nok sykehjem og omsorgsboliger, så hj.spl. må ta seg av mange brukere som har stor funksjonssvikt, fysisk og mentalt.»

«Synes det er utfordrande at vi alltid er for få på jobb. Brukarane blir fleire og dårlegare. Dei skal bu lenger heime, får avslag på korttids/rehab-plass med grunngjeving at heimetenesta kan auke opp tenestene, men vi er fortsatt samme bemanning som før. Vi ligg alltid etter med det administrative, og har mykje avvik knytt til dette. Dårleg kommunikasjon innad på arbeidsplassen. Lite kontinuitet ifbm oppfølging av brukarar. Lite tydelige leiarar. Dette fører til dårleg arbeidsmiljø og igjen dårlegare tenester.»

«Jeg har vurdert å slutte pga. av bemanningen er så lav i ukedager og spesielt helger. Det er tung pleie hos oss og det tar tid. Tid vi ikke har og bemanning vi ikke har. Det er vanskelig å få ledelsen til å forstå og se. De tror at vi kan organisere oss til bedre tid … umulig! Det er fysisk veldig tungt og psykisk mye fordi vi går rundt med dårlig samvittighet. Slik det er blitt har jeg ikke mulighet til å stå i samme yrke så mye lengre. Ser for meg at det blir lettere med en annen jobb, faktisk hvilken som helst for øyeblikket.»

«Føler mye på håpløshet i yrket. Mye dårlig samvittighet, følelse av å ikke strekke til, uansett prioritering går det ut over noen (pasient, kollegaer, spesielt en selv). Blir psykisk og fysisk utmattet.»

«Alene sykepleier om ansvaret for for mange pasienter. Ønsker å diskutere fag sammen med andre sykepleiere. Veldig sjelden/aldri mulighet til dette. Behov for å debrife/ evaluere opplevelser sammen med leder/kollegaer. Dette er det aldri tid til. Man ender opp med å ta med jobb/bekymring/ frustrasjon med hjem.»

«Det føles som å være i en slags krig … jeg skal dele meg i 100 biter, men det går jo ikke. Og for all denne jobbinga – all denne svettinga – for 5 års høyskole – får jeg dårligere betalt enn en konduktør med 4 md. betalt utdanning!! Og jeg orker ikke å jobbe 100 % for da vil jeg knele.»

«Når jeg har ansvarsvakt for tre forskjellige avdelinger får jeg ikke et eneste øre i tillegg. Tre forskjellige avdelinger. Og da har kanskje to av avdelingene ingen sykepleiere på, noe som gjør at jeg må være alene sykepleier på altfor mange pasienter (som jeg i tillegg ikke kjenner), og være sykepleier ovenfor ansatte jeg ikke kjenner eller vet noe om. Ikke en. Eneste. Krone. Jeg skulle ønske kommunen fikk meg til å føle meg verdsatt, men i stedet føler jeg meg misbrukt.»

«Med en opplevelse av manglende streikerett, har tanken om å benytte kunnskapen min på andre arenaer slått meg, fordi jeg opplever at kampen vi nå kjemper er nytteløs. Og at jeg kunne hatt flere muligheter og utvikling på en annen arena. Jeg er snart på toppen av lønnsstigen, og 30 flere år er demotiverende hvis det ikke skjer en endring.»

Dette sier noen av dem som ikke vurderer å bytte jobb: 

«Det er allsidig, trygt og det er et godt arbeidsmiljø. Jeg kan være med på medvirkning i forhold til arbeidshverdagen, selv om det er lite man for gjort med det store arbeidspresset.»

«Vi har et svært godt og stabilt arbeidsmiljø, en leder som stoler på oss, og tid til å utføre de oppgavene vi er pålagt. Dette mye pga. at vi fordeler arbeidsoppgaver og pasienter på det antallet som er på jobb, og på den måten organiserer vi vår lille gruppe selv».

«For tiden besatte stillinger, men svært sårbart. Kommunen sett under ett har store problemer med sykepleierdekningen. Vi har i turnus 2 -3 dager i måneden det vi bare gjør «sykepleier ting»: oppdatering, planarbeid, prosedyrer osv. 1 dag i md. skal alle sykepleiere i kommunen ha et felles fagmøte.

«Jeg er glad i sykepleieryrket og ønsker å jobbe med det så lenge jeg kan gjøre noe mer enn bare å stelle og medisinere.»

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse