Hvordan vi organiserer og leder arbeidet, påvirker kvinners helse – og dermed hele arbeidsmiljøet. Det er et ansvar du som leder ikke kan se bort ifra. Når sykefravær, frafall og tilrettelegging diskuteres, handler det ikke bare om individuelle forhold, men om hvordan vi forebygger og legger til rette i ulike livsfaser. 

Som leder og tidligere sykepleier har jeg erfart hvordan helse og arbeidsmiljø henger sammen. De siste 15 årene har jeg arbeidet som strategisk rådgiver innen arbeidsmiljø, organisasjonskultur og forebygging av uønskede hendelser som vold, trusler og trakassering. Dette rammer mange yrker, men spesielt helse, omsorg og utdanning – sektorer der flertallet av ansatte er kvinner.

I disse tjenestene møter ansatte vold, trusler og emosjonelle belastninger – sammen med oppgaver som ikke kan utsettes. Forskning viser at deltidsansatte er mer eksponert og har mindre tilgang til kompetanse enn sine heltidskolleger. Dette handler ikke om individuelle svakheter, men om reelle arbeidsmiljøutfordringer.

Kvinner utsettes for større belastning

Ansatte som opplever vold, trusler eller trakassering, har langt høyere risiko for sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet. Én av fem kvinner har blitt utsatt for slike hendelser på jobb, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er ikke enkelttilfeller, men en del av hverdagen. 

I tillegg viser forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) at ansatte som utsettes for vold og trusler om vold, har om lag 70 prosent høyere risiko for et høyt sykefravær.

Ofte individualiseres sykefravær og helseproblemer: Den ansatte blir sett på som sårbar eller lite robust. Men forskning viser tydelig at dette handler om strukturelle forhold i arbeidsmiljøet. Yrker innen helse, omsorg og utdanning er særlig utsatt. 

Kvinnedominerte yrker kjennetegnes i tillegg av høyt tempo, emosjonelle krav, deltid og turnusarbeid – kombinert med biologiske faktorer. I tillegg er kvinner mer utsatt for enkelte kroniske sykdommer som kan påvirke arbeidsevnen. Små, individuelle tilpasninger kan gjøre det mulig for flere å stå i jobb. Tiltakene henger imidlertid etter og avhenger av lokal vilje og kultur. 

Utvalget løfter kvinners helse i debatten

Kvinnearbeidshelseutvalget la i år frem NOU 2025:5 «Kvinners arbeidshelse». Forskning, statistikk og erfaringer samles for første gang i en helhetlig utredning. Selv om både menn og kvinner møter utfordringer knyttet til arbeidshelse, har denne utredningen fokus på kvinners helse, et område som lenge har vært underkommunisert. Rapporten peker på 47 tiltak – ikke som særbehandling, men som moderne arbeidsmiljøarbeid.

Som leder må du stille deg selv følgende spørsmål:

• Har vi oversikt over hvilke risikofaktorer de ansatte utsettes for i arbeidshverdagen?
• Setter vi inn tilretteleggingstiltak tidlig nok og før belastningene og helseutfordringer fører til fravær eller frafall?

Erfaringene dine er verdifulle. Når du melder ifra om uheldige forhold, risikosituasjoner eller emosjonelle belastninger, bidrar du ikke bare til å ivareta egen helse, men også til et tryggere arbeidsmiljø. Samtidig øker kvaliteten på tjenestene som leveres.

Ledere kan styrke helse og redusere fravær med tidlig innsats

Kvinner utgjør omtrent 70 prosent av de ansatte i helse- og omsorgstjenestene. 90 prosent av sykepleiere er kvinner. Da er tiden inne for å også løfte frem kvinners arbeidshelse. I 2026 skjerpes søkelyset på emosjonelle belastninger i arbeidslivet når begrepet innlemmes i arbeidsmiljølovens verneområde. 

Som utvalget beskriver situasjonen: 

«I de kvinnedominerte næringene omfatter arbeidet ofte direkte samhandling med pasienter, brukere, elever, kunder og klienter. Kvinner i disse næringene og yrkene har høyere forekomst av psykososiale arbeidsbelastninger som emosjonelle krav, rollekonflikter, lav selvbestemmelse samt vold og hets eller trusler enn gjennomsnittet av sysselsatte. Dette eksisterer ofte i kombinasjon med mekaniske (ergonomiske) eksponeringer som tungt fysisk arbeid og belastende arbeidsstillinger.» 

Høyt sykefravær, flere uføre og store samfunnskostnader viser at kvinners arbeidshelse er en felles utfordring i norsk arbeidsliv, ikke et privat anliggende. Tiltakene trenger ikke alltid være ressurskrevende. Mye handler om kultur, dialog og tidlig tilrettelegging. Erfaring viser at nettopp disse bidrar til å redusere sykefravær og spare arbeidsgiver for store kostnader.

Ved å følge anbefalingene i NOU 2025:5 kan vi styrke forebyggingen, redusere sykefraværet, beholde flere i arbeid og bygge arbeidsplasser som er gode for alle. Utredningen legger til rette for smartere ledelse og bedre dialog. Vi har da mulighet til å arbeide målrettet for et lavere sykefravær og høyere trivsel. Samtidig kan vi legge til rette for mer robuste og bærekraftige arbeidsplasser.