Passer på gravides blodsukker

Gro Berge kom tidlig til Bjerke familiesenter på Veitvet i Oslo. Først fikk hun målt fastende blodsukker. Kvart over åtte drakk hun et glass vann iblandet 75 gram sukker. Hun er i 27. uke i sin andre graviditet, og er 39 år gammel. Og hun er sykepleier i psykiatrien. Etter sukkercocktailen må hun vente to timer på venterommet før blodsukkeret igjen skal måles.

Bjerke familiesenter har laget sitt eget, utvidete opplegg for svangerskapskontroll. Bakgrunnen er resultatene fra Stork Groruddalen, en omfattende helseundersøkelse av gravide i Groruddalen i Oslo.

Kvalmt

På Bjerke familiesenter får de gravide fem minutter på seg til å svelge den søte og litt kvalmende sukkerblandingen. På laboratoriet har de blandet den ut kvelden før og satt den i kjøleskapet, men den er likevel vanskelig å få ned for mange av de gravide.

– Det var bare så vidt den siste slurken gikk ned før fem minutter var gått, forteller Berge.

Jordmor Eva Myhre Engen forteller at denne glukosetesten tilbys alle gravide i cirka uke 28–30 i svangerskapet for de som ikke har barn fra før eller historikk på diabetes. Kvinner som selv har hatt eller har slektninger med diabetes, kan ta den tidligere i svangerskapet. Det gjelder også overvektige kvinner med en BMI på over 30.

Det er gjerne innvandrere fra Asia som forbindes med høy forekomst av diabetes. Forskningen har ikke bevist at dette er en genetisk svakhet, men forekomsten av diabetes er høy i land som Somalia, Pakistan, og en rekke andre asiatiske land.

Stork-prosjektet hadde utgangspunkt i dette og at det generelt i befolkningen er mer fedme og inaktivitet. I Groruddalen ble 823 gravide kvinner intervjuet fra 2008–2010. 59 prosent av dem som deltok hadde innvandrerbakgrunn, fra 65 forskjellige land.

Spørsmålene gikk på deres egen og barnas helse, inkludert svangerskapsdiabetes, D-vitaminmangel, livskvalitet og fysisk aktivitet.

Funnene ga mange interessante opplysninger. Mer enn hver tiende gravide kvinne har for høye blodsukkerverdier. Blant nordiske og vesteuropeiske kvinner var det cirka 11 prosent forekomst. Hos kvinner med minoritetsbakgrunn cirka 15 prosent.

– Minoritetskvinner hadde høyere forekomst av svangerskapsdiabetes, men det som overrasket oss mest var at tallene for nordiske kvinner også var høye. I de gamle retningslinjene står det at 1–2 prosent har dette, så viser det seg at det er 11 prosent, sier Myhre Engen.

– Måtte gjøre noe

Engen har vært prosjektleder for undersøkelsen i Bjerke bydel. Stovner og Grorud var de to andre bydelen.

– Disse resultatene måtte vi jo gjøre noe med! Så her i Bjerke utvidet vi svangerskapsomsorgen.

Bjerke har høy oppmerksomhet rundt diabetes allerede i den første samtalen med jordmor. Glukosetesten er et ekstratilbud.

– Vi tar glukosetesten her, så har vi full kontroll på den. Sender vi kvinnene til fastlegen, er det noen som dropper timen. Vi kombinerer ofte testen med vanlig svangerskapskontroll. De må vente i to timer likevel, og de får ikke gå hjem i ventetiden. Det er viktig at de ikke faller for fristelsen til å spise og at blodprøven tas nøyaktig to timer etter at de har drukket sukkervannet.

Jordmor er glad

Mens Gro Berge venter med stoppeklokken på kvart over ti, kommer Safiya Saleh Jama med mannen Hussein Tahir inn på jordmor Eva Myhre Engens kontor til svangerskapskontroll. Eller til «mormor», som de kalte henne en gang. De ler godt av språkfeilen. Jama snakker godt norsk til å bare har vært i landet i fire år, men noen bommerter blir det.

Hun og Tahir har to gutter fra før, på 6 og 3 år, og nå kommer det en gutt til. Storebrødrene gleder seg. Jama er i god form. Hun er i 33. uke og har fått fine resultater på glukosetesten som hun tok i uke 28.

– Jeg fulgte rådene om å spise mindre søte ting, som kaker, sier Jama.

– Vi vil gjerne ha verdier under 7,9. forklarer jordmor.

Er den over, får kvinnene først en samtale med jordmor umiddelbart etter testen og blir bedt om å komme igjen etter en uke til ny blodprøve. Hun blir også henvist til fysioterapeuten på Bjerkes frisklivssentral, der hun får hjelp til å endre kosthold og komme i gang med mer fysisk aktivitet.

– Vi følger opp tett. Hvis den gravide følger rådene som er gitt, ser man bedre resultater allerede etter to uker, sier Engen.

Jama har gått opp 10 kilo. Mannen var litt bekymret. Var det for lite? Nei, barnet har det bra og alt er i orden, konstaterer Engen. Hun viser kurven på skjemaet. Helt etter boka. Paret fra Somalia er glad jordmor er fornøyd.

– Kvinnene er som regel veldig motiverte til å endre vaner, sier Engen, og legger til at normal vektøkning i et svangerskap er 11–15 kilo.

– Barnet har det ikke bra om mor går opp 30 kilo!

For mye ris

Graviditeten trigger diabetes, forklarer Engen. Når man kommer nærmere 30. uke, begynner det å bli belastende for kvinnens kropp og kroppen sliter med å produsere nok insulin.

– Vi vet også at høyere alder for norske gravide kan øke risikoen for diabetes.

– Dette er ganske alvorlig. Gjør man ikke noe for å få ned blodsukkeret, kan det gå over i diabetes type 2 etter svangerskapet. Man vil uansett ha høyere risiko for diabetes resten av livet.

Det forskes mye på hvilke konsekvenser dette har for barnet. Man er ganske sikre på at barnet selv blir disponert for å få diabetes og overvekt senere i livet når mor sliter med dette, forklarer Engen.

– Det blir som å vokse opp på karameller. Vi ser det på barnet hvis det er en typisk diabetesunge.

Hun viser frem et bilde i en bok av en tykk og stor baby med et litt oppblåst, hovent utseende.

– Får man svangerskapsdiabetes som ung, er man utsatt for hjerteproblemer og tidlig død. Jeg har også sett misdannelser og dødfødsler der man har funnet ut at mors uoppdagete svangerskapsdiabetes kan ha vært årsaken, sier Engen.

– Hvorfor er særlig asiatiske kvinner utsatt?

– Det er mye på grunn av kostholdet. Mange spiser hvit ris til alle måltider. Det er omtrent som å spise loff, og ikke sunt.

Engen ber dem gå over til fullkornris. Noen drikker mye brus i hverdagen, og det bør de slutte med. Noen får også i seg mye fete melkeprodukter. Det er i enkelte kulturer misforståelser om hva en gravid kvinne skal spise og hvor mye hun skal slappe av.

– Det kan være holdninger fra eldre generasjoner og svigermødre og så videre. Norske kvinner er mer vant til å være opptatt av vekt. Det er også positivt at de gravide jobber. Man er i aktivitet og man er mer opplyst om kosthold.

Overraskende

Er resultatet av glukosetesten over 9,0, etter to timer, blir kvinnen henvist til sykehus. Dette er mer alvorlig. Den gravide må følges opp tettere og må måle sukkeret hver dag med eget måleapparat. Hun får ultralydundersøkelse hver 14. dag og kontroll hos indremedisiner.

Gro Berge kommer inn på labben. Klokka er blitt kvart over ti. Hun har ingen historikk med diabetes og alt virker normalt. Hun er heller ikke en som man ville tenkt har diabetes, med sitt lyse hår og normale vekt. Blodprøven viser derimot noe annet: 9,3.

Jordmor Eva Myhre Engen er overrasket.

– Her ser vi et av eksemplene på en svangerskapsdiabetes som antakelig ikke hadde blitt oppdaget uten dette utvidete tilbudet, sier hun.

– Men nå har vi oppdaget det, så nå kan vi gjøre noe med det, sier hun kjekt.

Gro Berge ser også litt overrasket ut, men tar det med fatning. Henvisning til Ullevål og daglig måling av blodsukker blir hverdagen i de neste ukene frem til fødselen. Det samme blir mosjon og tanker rundt hva hun skal spise.

Engen vil bestille kontrolltime til henne på svangerskapsdialysepoliklinikken på Ullevål for å være sikker. Berge har booket inn fødeplass på Gjøvik for å være i nærheten av familien, men det kan bli lang vei. Jordmor vil ikke ta noen sjanser.

– Oppsiktsvekkende funn

Helsedirektoratet venter spent på rapporten fra Stork Groruddalen for å gå dypere inn i resultatene fra prosjektet. 

– Resultatene er oppsiktsvekkende når man ellers vurderer landsgjennomsnittet, sier avdelingsleder Jon-Torgeir Lunke i Helsedirektoratet. 

Helsedirektoratet vil vurdere om retningslinjene for svangerskapsomsorg bør oppdateres, etter å ha sammenliknet funnene fra Groruddalen med andre funn. 

– Nye retningslinjer må gjelde befolkningen som helhet. Befolkningen i Groruddalen er ikke representativ for hele landet, sier Lunke. 

Tallene for befolkningen generelt viser at cirka 2 prosent av alle gravide vil få svangerskapsdiabetes, altså langt færre enn det som kommer frem i Stork Groruddalen. 

– Kan metoden ha noe å si, slik at det kan være uoppdaget svangerskapsdiabetes i resten av befolkningen? 

– Det kan hende at prosjektet i Groruddalen har gått grundigere til verks. I enkelte andre land får alle gravide glukosetest. Vi avventer hva WHO vil anbefale rundt svangerskap og diabetes før vi går i gang med å endre de norske retningslinjene. 

– Kan det tenkes at alle norske gravide også skal testes i fremtiden? 

– Det blir et spørsmål om prioritering og helseøkonomi, sier Lunke.