fbpx Vi må modernisere HMS-begrepet Hopp til hovedinnhold

Vi må modernisere HMS-begrepet

MÅ FINNE LØSNINGER: Arbeidsbelastningen er for stor, og man må finne løsninger på krevende turnusordninger, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Arbeidsmiljøloven har ikke tatt innover seg at man i tjenesteytende yrker har helt andre utfordringer enn industrien. Risikoen i våre yrker er turnusarbeid, høyt arbeidspress, lav bemanning, trusler og vold, samt dårlig ledet og organisert arbeid.

Det var helgevakt på Akershus universitetssykehus. Fredag kveld og tre vakter sto foran meg. Vi var kun to kjente og erfarne sykepleiere – og en erfaren hjelpepleier – på vakt. Vi skulle ta hånd om 20 pasienter. De fleste svært syke.

I tillegg var det en sykepleiervikar innleid fra et vikarbyrå. Vikaren hadde lite erfaring og hadde ikke arbeidet med komplekse sykehuspasienter. Vi måtte dermed gi opplæring samtidig som de andre oppgavene skulle håndteres.

Risiko som ikke blir fanget opp

Tre av pasientene denne helgen var under intensiv kreftbehandling og trengte mer eller mindre kontinuerlig tilsyn. I løpet av helgen skulle det gis 20 enheter blod og mer enn 20 enheter blodplater. To pasienter var døende. Oppgaven syntes umulig, men vi kastet oss ut i det. Da kveldsvakten var over på søndag, og tre vakter unnagjort, kjentes det ut som om vi hadde gått sammenhengende på vakt siden fredag ettermiddag.

All tydelighet viser at det er behov for å modernisere HMS-begrepet.

Dette var tre vakter med for høy risiko for helse, miljø og sikkerhet. Risiko som ikke fanges opp i dagens HMS-forskrifter og som med all tydelighet viser at det er behov for å modernisere HMS-begrepet. 

Loven er utgått på dato

Arbeidsmiljøloven setter strenge krav til arbeidsmiljøet og til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Loven har utspring fra arbeidervernlovgivningen på slutten av 1800-tallet og bærer fremdeles preg av å være en vernelov for fabrikk- og industriarbeidere.

Loven har ikke tatt innover seg at man i tjenesteytende yrker har helt andre utfordringer enn i industrien. Vi er ikke utsatt for klemskader, ting som faller i hodene på oss eller fall. Risikoen i våre yrker er turnusarbeid, høyt arbeidspress, lav bemanning, trusler og vold, samt dårlig ledet og organisert arbeid.

Pasientene rammes

Sintef har gjennom sin forskning avdekket at arbeidsgivere i helsetjenesten i liten grad arbeider med helse, miljø og sikkerhet for ansatte. Det er høyt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet, men den klare sammenhengen mellom HMS-arbeidet og pasientsikkerhet anerkjennes ikke.

Det vil være en overdrivelse å hevde at pasientsikkerheten denne helgen var tilstrekkelig. Ikke på grunn av at den enkelte manglet erfaring eller kompetanse. Men fordi vi var for få til å løse alle oppgavene. Arbeidspresset på den enkelte ble for stort. Det kunne endt fatalt.

Ulikheter i arbeidssituasjonen

Vi må bort fra ideen om at det er oss, og særlig kvinnene, som jobber i helsetjenesten det er noe galt med når sykefraværet er høyere her enn i andre sektorer. Riktignok er helsetjenesten preget av et stort flertall kvinner, men å lete etter egenskaper ved oss som arbeider i tjenesten – det er en avsporing. Man må se etter ulikheter i arbeidssituasjonen mellom offentlige kvinnedominerte arbeidsplasser og private mannsdominerte yrker.

Helsetjenesten har noen særlige utfordringer som det må tas tak i.

Bransjeprogrammene for sykehjem og sykehus, som følge av ny IA-avtale, har som mål å rette konkrete tiltak mot de ulike sektorenes unike utfordringer. Dette har jeg stor tro på. Det er en start i retning av å erkjenne at helsetjenesten har noen særlige utfordringer som det må tas tak i – dersom sykefraværet skal redusere.

Stort arbeidspress

Det må tas tak i bemanningen. Når Riksrevisjonen avdekker at ledere ved hele 40 prosent av sykehusavdelingene ikke har gått gjennom bemanningsplanene siste år, selv om pasientene stadig blir sykere, er det grunn til bekymring. Jeg er ikke overrasket. År etter år har jeg sett det samme som tillitsvalgt. Litt ironisk omtalte vi det som at ledere «arvet» bemanningsplanene fra forrige leder.

Det er grunn til å bli redd når Riksrevisjonen forteller at det ikke har kommet en nødvendig økning i bemanning eller kompetanse etter innføringen av samhandlingsreformen, tross i at flere og langt sykere pasienter nå skal tas hånd om i kommunene.

Forbedringsundersøkelsen i sykehusene viser at en høy andel blant de ansatte opplever at arbeidsbelastningen er for stor. Siden foretakene ikke skiller seg vesentlig fra hverandre, vurderes dette som en normaltilstand fremfor som et problem.

Krevende turnusordninger

Arbeidsgivere i helsetjenesten må – sammen med de ansattes organisasjoner – ta tak i og finne løsninger på krevende turnusordninger. Turnusene må vurderes ut ifra risiko, og prinsippene for den gode turnus må tas i bruk. Det må satses på god ledelse, og eksemplene fra de stedene som lykkes må spres.

NSF skal bidra slik at vi sammen utvikler gode ledere som sier fra og opplever å ha handlingsrom.

NSF skal bidra slik at vi sammen utvikler gode ledere som sier fra og opplever å ha handlingsrom og virkemidler når faglige normer og etiske grenser brytes. Våre ledere er konstruktive, erfarne og kompetente, da må de også slippe frem der hvor beslutningene fattes – på alle nivå i helsetjenesten.

Lykkelig uvitende pasienter

Målrettet satsing på bransjeprogrammene vil kunne gi effekt på sykefraværet, men da må virksomhetene våge å investere. Hvis ikke, er jeg redd resultatene uteblir.

Tilbake til helgevakten. Noen av pasientene som var dårlige fikk minimalt med tilsyn denne helgen. Det var for mange oppgaver, og de mer kritisk syke pasientene måtte prioriteres. Pasientene var likevel tilfredse. Vi var jo blide og hyggelige, og de fikk både mat og kaffe. De levde lykkelig uvitende om at dersom noe akutt skulle tilkomme, var risikoen for at dette ikke ble fanget opp høy. Hadde de vært om bord på et fly, ville det ikke fått tatt av.

Les også:

Åpnet øynene til kommunepolitikerne om følgene av ny turnus

Bildet viser HTV Janett Gustavsen
FRYKTER AT MANGE KOLLEGER SIER OPP: Hovedtillitsvalgt Janett Gustavsen frykter lekkasje av sykepleiere fra Karmøy til Haugesund hvis NSF sier ja til kommunens turnusforslag. (Foto: Privat)

De nye turnusforslagene til Karmøy kommune hadde oftere helg, delte vakter og færre sykepleiere på ukedagene. NSF har sagt nei, og Janett Gustavsen skrev brev til alle kommunepolitikerne om hvorfor.

Karmøy kommune har foreslått nye turnuser for sykepleierne. Et par av turnusene har Norsk Sykepleierforbund (NSF) sagt nei til. NSF fryktet at økt helgebelastning og færre sykepleiere på ukedagene kunne føre til at flere sykepleiere ville si opp.

Men hovedtillitsvalgte Janett Gustavsen opplevde at arbeidsgiver ikke delte NSFs bekymring. For å bøte på det, skrev hun et åpent brev til samtlige politikere som ble trykket i lokalavisa Karmøynytt torsdag 20. februar.

Brevet forklarte konsekvensene en slik turnus kunne ha for sykepleierdekningen i kommunen.

Etterpå ble hun intervjuet om saken i både Karmøynytt og Haugesunds Avis, hvor hun advarte mot at svært mange vil si opp hvis turnusforslaget ble vedtatt.

Del av omstillingsprosess

Ap-styrte Karmøy kommune er i en omstillingsprosess.

– Kommunen har hatt en ryddeprosess etter at det ble klart at de hadde over 80 millioner kroner i overforbruk på helse og omsorg, sier Gustavsen.

Samtidig har man en samhandlingsreform og et ønske om at flere skal bo hjemme lengst mulig. Det stiller større krav enn før til kommunens bemanning og kompetansesammensetning.

– Vi fikk beskjed om at kommunen måtte omstille. Alle turnuser ble sagt opp i høst, og de lokale plasstilleggene ble fjernet. Ingen personer ble oppsagt, men alle overflødige stillinger ble flyttet til virksomheter der det var mangler, forteller Gustavsen.

Så begynte det å ulme.

Oftere helg og delte vakter

Tilbakemeldingene til Gustavsen fra medlemmene har vært at de allerede i dag mangler sykepleiere i hverdagen, og at ressursene ikke samsvarer med oppgavene. I tillegg ligger Karmøy kommune på minstelønnssatsene til KS.

– Når vi ikke kan være konkurransedyktige på lønn, må vi i hvert fall være konkurransedyktige på arbeidstidsordninger, sier Gustavsen.

Men den gang ei.

Karmøy er med i et heltidsprosjekt der målet i 2020 er å øke antallet heltidsstillinger og stillingsbrøker. For å få til dette, har kommunen altså forslått et par nye turnuser som NSF har sagt nei til.

De går blant annet ut på å jobbe hyppigere helg, gå delte vakter i helgene og ha færre sykepleiere på vakt i ukedagene. Kommunen har foreslått delt vakt hver niende helg som et tillegg til å jobbe hver tredje helg.

– Hvordan fungerer delt vakt?

– Et eksempel kan være at du har arbeidstid fra klokken 07.30 – 12.00, så en pause, og så tilbake til jobb klokken 18.00–23.00. Denne typen vakter er ikke vanlige, men har vært praktisert blant helsefagarbeiderne i Karmøy kommune i omstillingsprosessen, mot at de fikk økt stillingene sine. Det vil ikke vi få, sier Janett Gustavsen.

Flere vil slutte

Hun opplever at arbeidsgiver mener det er viktig at alle ansatte arbeider like mye ubekvemt og helg, uansett hvilken kompetanse de har, og hvilke behov pasientene har.

– NSF mener at arbeidstidsordningen skal bygges rundt en kompetanse- og bemanningsplan som tar utgangspunkt i pasientens behov, mens arbeidsgiver mener tilsynelatende at det er viktigere at sykepleiere arbeider oftere helg enn at det er nok sykepleiere på jobb i ukedagene. Men det er jo på hverdagene vi har mest press.

Gustavsen sier i lokalavisa at det er svært stor frustrasjon blant sykepleierne nå. Hun frykter at svært mange vil si opp.

– Hvor mange vil si opp?

– Jeg har ikke noe eksakt tall, men denne uka har det sluttet to sykepleiere i hjemmetjenesten på grunn av dette. Ved sykehjemmet er det sju av ni sykepleiere som jobber dag og helg, som har sagt de kommer til å si opp stillingene sine dersom de ikke får en turnus med arbeid maks hver tredje helg. Jeg vet også om flere enn dette som vurderer stillingen sin. Det er et masseopprør på gang.

Men kommunen tar det med ro, ifølge Karmøynytt:

– Vi opplever ikke større turnover enn tilsvarende periode i 2019, skriver kommunen i sitt svar i lokalavisa.

Begge parter ønsker enighet

Gustavsen sier de er i dialog med arbeidsgiver og håper å komme til enighet. De kan akseptere hver tredje helg for ordinære vakter, mens et alternativ for noen enheter kan være langvakter hver fjerde helg, forutsatt at det er basert på frivillighet.

– Men nå er vi kommet dit at vi har valgt å ikke godkjenne et par av turnusene. Det er ganske alvorlig, for da går medlemmene uten turnusavtale, sier hun.

Da er det Arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen som gjelder. For NSF-medlemmene betyr det at arbeidsgiver ikke kan gjennomsnittsberegne turnus. Regelen blir da maks ni timers vakter, minimum elleve timer hviletid mellom vaktene og maks 35,5 timers arbeidsuke i full stilling.

– De reglene vil gjøre det til en stor utfordring å opprettholde et faglig og forsvarlig tilbud, tror Gustavsen.

Kommunen svarer i Karmøynytt:

– Det vil kreve litt ekstra arbeid for ledere som sitter med dette arbeidet, men det er ikke uhåndterlig. Målet vårt er fremdeles å komme til enighet med NSF.

– Dårlig omdømme

Janett Gustavsen mener Karmøy kommune har fått et dårlig omdømme på grunn av denne saken.

– Problemet er at det vil bli vanskelig å rekruttere inn nye sykepleiere til de stillingene som vil miste sykepleiere i denne prosessen.

– Hva ville du oppnå med å skrive brev til alle kommunepolitikerne?

– Kommunestyret er øverste arbeidsgiverorgan for ansatte i Karmøy kommune. Det er disse politikerne som har lagt føringer for innsparingene overfor administrasjonen. Jeg ønsket å synliggjøre hvilke konsekvenser dette har fått for kommunens arbeidstidspolitikk. Samtidig har jeg et lønnlig håp om at de tar sin del av ansvaret for å løse en svært utfordrende situasjon, og bidra til å unngå at vi mister sårt tiltrengt sykepleierkompetanse.

– Hvordan har responsen vært?

– Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at de tar situasjonen på største alvor. Jeg har hatt telefonmøter med enkelte, og alle partiene har respondert på brevet de fikk fra NSF, avslutter Gustavsen.