fbpx Åpnet øynene til kommunepolitikerne om følgene av ny turnus Hopp til hovedinnhold

Åpnet øynene til kommunepolitikerne om følgene av ny turnus

Bildet viser HTV Janett Gustavsen
FRYKTER AT MANGE KOLLEGER SIER OPP: Hovedtillitsvalgt Janett Gustavsen frykter lekkasje av sykepleiere fra Karmøy til Haugesund hvis NSF sier ja til kommunens turnusforslag. (Foto: Privat)

De nye turnusforslagene til Karmøy kommune hadde oftere helg, delte vakter og færre sykepleiere på ukedagene. NSF har sagt nei, og Janett Gustavsen skrev brev til alle kommunepolitikerne om hvorfor.

Karmøy kommune har foreslått nye turnuser for sykepleierne. Et par av turnusene har Norsk Sykepleierforbund (NSF) sagt nei til. NSF fryktet at økt helgebelastning og færre sykepleiere på ukedagene kunne føre til at flere sykepleiere ville si opp.

Men hovedtillitsvalgte Janett Gustavsen opplevde at arbeidsgiver ikke delte NSFs bekymring. For å bøte på det, skrev hun et åpent brev til samtlige politikere som ble trykket i lokalavisa Karmøynytt torsdag 20. februar.

Brevet forklarte konsekvensene en slik turnus kunne ha for sykepleierdekningen i kommunen.

Etterpå ble hun intervjuet om saken i både Karmøynytt og Haugesunds Avis, hvor hun advarte mot at svært mange vil si opp hvis turnusforslaget ble vedtatt.

Del av omstillingsprosess

Ap-styrte Karmøy kommune er i en omstillingsprosess.

– Kommunen har hatt en ryddeprosess etter at det ble klart at de hadde over 80 millioner kroner i overforbruk på helse og omsorg, sier Gustavsen.

Samtidig har man en samhandlingsreform og et ønske om at flere skal bo hjemme lengst mulig. Det stiller større krav enn før til kommunens bemanning og kompetansesammensetning.

– Vi fikk beskjed om at kommunen måtte omstille. Alle turnuser ble sagt opp i høst, og de lokale plasstilleggene ble fjernet. Ingen personer ble oppsagt, men alle overflødige stillinger ble flyttet til virksomheter der det var mangler, forteller Gustavsen.

Så begynte det å ulme.

Oftere helg og delte vakter

Tilbakemeldingene til Gustavsen fra medlemmene har vært at de allerede i dag mangler sykepleiere i hverdagen, og at ressursene ikke samsvarer med oppgavene. I tillegg ligger Karmøy kommune på minstelønnssatsene til KS.

– Når vi ikke kan være konkurransedyktige på lønn, må vi i hvert fall være konkurransedyktige på arbeidstidsordninger, sier Gustavsen.

Men den gang ei.

Karmøy er med i et heltidsprosjekt der målet i 2020 er å øke antallet heltidsstillinger og stillingsbrøker. For å få til dette, har kommunen altså forslått et par nye turnuser som NSF har sagt nei til.

De går blant annet ut på å jobbe hyppigere helg, gå delte vakter i helgene og ha færre sykepleiere på vakt i ukedagene. Kommunen har foreslått delt vakt hver niende helg som et tillegg til å jobbe hver tredje helg.

– Hvordan fungerer delt vakt?

– Et eksempel kan være at du har arbeidstid fra klokken 07.30 – 12.00, så en pause, og så tilbake til jobb klokken 18.00–23.00. Denne typen vakter er ikke vanlige, men har vært praktisert blant helsefagarbeiderne i Karmøy kommune i omstillingsprosessen, mot at de fikk økt stillingene sine. Det vil ikke vi få, sier Janett Gustavsen.

Flere vil slutte

Hun opplever at arbeidsgiver mener det er viktig at alle ansatte arbeider like mye ubekvemt og helg, uansett hvilken kompetanse de har, og hvilke behov pasientene har.

– NSF mener at arbeidstidsordningen skal bygges rundt en kompetanse- og bemanningsplan som tar utgangspunkt i pasientens behov, mens arbeidsgiver mener tilsynelatende at det er viktigere at sykepleiere arbeider oftere helg enn at det er nok sykepleiere på jobb i ukedagene. Men det er jo på hverdagene vi har mest press.

Gustavsen sier i lokalavisa at det er svært stor frustrasjon blant sykepleierne nå. Hun frykter at svært mange vil si opp.

– Hvor mange vil si opp?

– Jeg har ikke noe eksakt tall, men denne uka har det sluttet to sykepleiere i hjemmetjenesten på grunn av dette. Ved sykehjemmet er det sju av ni sykepleiere som jobber dag og helg, som har sagt de kommer til å si opp stillingene sine dersom de ikke får en turnus med arbeid maks hver tredje helg. Jeg vet også om flere enn dette som vurderer stillingen sin. Det er et masseopprør på gang.

Men kommunen tar det med ro, ifølge Karmøynytt:

– Vi opplever ikke større turnover enn tilsvarende periode i 2019, skriver kommunen i sitt svar i lokalavisa.

Begge parter ønsker enighet

Gustavsen sier de er i dialog med arbeidsgiver og håper å komme til enighet. De kan akseptere hver tredje helg for ordinære vakter, mens et alternativ for noen enheter kan være langvakter hver fjerde helg, forutsatt at det er basert på frivillighet.

– Men nå er vi kommet dit at vi har valgt å ikke godkjenne et par av turnusene. Det er ganske alvorlig, for da går medlemmene uten turnusavtale, sier hun.

Da er det Arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen som gjelder. For NSF-medlemmene betyr det at arbeidsgiver ikke kan gjennomsnittsberegne turnus. Regelen blir da maks ni timers vakter, minimum elleve timer hviletid mellom vaktene og maks 35,5 timers arbeidsuke i full stilling.

– De reglene vil gjøre det til en stor utfordring å opprettholde et faglig og forsvarlig tilbud, tror Gustavsen.

Kommunen svarer i Karmøynytt:

– Det vil kreve litt ekstra arbeid for ledere som sitter med dette arbeidet, men det er ikke uhåndterlig. Målet vårt er fremdeles å komme til enighet med NSF.

– Dårlig omdømme

Janett Gustavsen mener Karmøy kommune har fått et dårlig omdømme på grunn av denne saken.

– Problemet er at det vil bli vanskelig å rekruttere inn nye sykepleiere til de stillingene som vil miste sykepleiere i denne prosessen.

– Hva ville du oppnå med å skrive brev til alle kommunepolitikerne?

– Kommunestyret er øverste arbeidsgiverorgan for ansatte i Karmøy kommune. Det er disse politikerne som har lagt føringer for innsparingene overfor administrasjonen. Jeg ønsket å synliggjøre hvilke konsekvenser dette har fått for kommunens arbeidstidspolitikk. Samtidig har jeg et lønnlig håp om at de tar sin del av ansvaret for å løse en svært utfordrende situasjon, og bidra til å unngå at vi mister sårt tiltrengt sykepleierkompetanse.

– Hvordan har responsen vært?

– Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at de tar situasjonen på største alvor. Jeg har hatt telefonmøter med enkelte, og alle partiene har respondert på brevet de fikk fra NSF, avslutter Gustavsen.

Les også:

Er det greit at hjemmesykepleiere har langvakter på 14,5 timer?

Torbjørn Solberg, hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund, Trondheim
FRARÅDER: Arbeidstid er ikke å kimse med, synes hovedtillitsvalgt Torbjørn Solberg. – Å innføre langvakter for hjemmesykepleiere er å være på ville veier. Arbeidsmiljøloven er til for å verne ansatte, minner han om. Foto: Marit Fonn

Bør det være langvakter i hjemmesykepleien? – Nei, mener hovedtillitsvalgt. – De ansatte syns det er positivt, sier enhetslederen i hjemmetjenesten med fersk langvaktavtale.

Det er på Bergheim hjemmetjeneste i Trondheim at de ansatte har begynt å gå langvakter i helgene.

En slik vakt er på 14,5 timer. Den starter klokken 7.30 og slutter klokken 22.

Torbjørn Solberg, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Trondheim kommune, er kritisk:

– Vi hovedtillitsvalgte har ikke anbefalt denne avtalen. Plasstillitsvalgt har et annet syn på det, sier han.

– Må være opplagte

Solberg viser til at ifølge forskning øker risikoen for å gjøre feil når vakten er lengre enn ti timer. 

– Hjemmesykepleiere kjører bil, og det kreves at de er opplagte. Dessuten jobber de mye alene, sier Solberg, som selv har erfaring som hjemmesykepleier.

– Å innføre langvakter for hjemmesykepleiere er å være på ville veier. Det betyr at de sykepleierne som er mest alene, skal jobbe enda mer, og være enda mer alene. Det er ikke å sikre fag eller kvalitet, mener han.

Avtalen krever unntak fra arbeidsmiljøloven.

– Loven er jo til for å verne arbeidstakerne, sier Solberg og minner om at 100-årsdagen for åttetimersdagen nettopp ble feiret, det vil si i 2018.

Solberg tror ikke det blir lett å gjennomføre pausene de ansatte har krav på.

– De er jo ute av basen det meste av tiden, stadig på farten i bil, påpeker han.

Fra 17 til 12 jobbehelger i året

– Vi begynte med den nye planen den 14. januar, forteller Tone Beate Svee, enhetsleder på Bergheim.

Det er 42 årsverk på enheten, og bare de med 80 prosent stilling eller mer kan velge å ha langvakt.

Drøyt tjue av de ansatte jobber langvakter, rundt halvparten av dem er sykepleiere. En langvakt er enten på en lørdag eller en søndag, kombinert med en 7,5-timers vakt den andre helgedagen.

I stedet for å jobbe 17 helger årlig i gjennomsnitt, blir det 12 i året for dem med langvakter, som jobber hver fjerde helg.

Da jeg selv endret fra å jobbe hver fjerde helg til hver tredje, var det som å bytte fra aldri til alltid.

Tone Beate Svee, enhetsleder

Enhetsleder: – Tror det vil rekruttere sykepleiere

– Hvem fant på å starte med lange vakter?

– Det handler jo om helgejobbing. Å jobbe hver tredje helg er for ofte, syns mange. Da jeg selv gikk turnus og endret fra å jobbe hver fjerde helg til hver tredje, var det som å bytte fra aldri til alltid, sier Svee, som selv er utdannet vernepleier.

Tone Beate Svee
VANLIG HJEMMESYKEPLEIE: Tone Beate Svee, enhetsleder på Bergheim hjemmetjeneste, forsikrer at DE driver de med helt vanlig hjemmesykepleie, til tross for det profesjonsnøytrale navnet. Selv er hun vernepleier. Foto: Privat

– Vi sliter ikke med å rekruttere sykepleiere akkurat nå, men det vil nok bli et problem på sikt, og da tror vi at det å jobbe hver fjerde helg kan være med på å rekruttere sykepleiere til vår enhet, sier enhetslederen.

Mister sykepleiere til St. Olavs

Torbjørn Solberg forstår at arbeidsgiver har behov for å dekke vakter og at ansatte ønsker å jobbe færre helger.

– Men dette er ikke rekrutterende. Kanskje på kort sikt, men ingen står i dette trøkket over tid, mener den hovedtillitsvalgte.

– Vi mister folk til St. Olavs hospital fordi tilleggene er bedre der. Vi får ikke økonomisk uttelling for å jobbe lengre vakter i Trondheim kommune, sier han.

– Men langvaktene er frivillige?

– Ja, men det er ikke så frivillig for de andre som må ta de tyngste oppgavene, for å skjerme dem på langvakter, mener Solberg.

Er uenig med plasstillitsvalgt

– Er du prinsipielt mot langvakt?

– Nei, det kan være formålstjenlig, avhengig av virksomhetens art. For medlevertjenester, for eksempel, kan det passe.

– Hvordan kommuniserer du med plasstillitsvalgt?

– Godt. Vi har hatt møte om dette, og vi tåler å være uenige. Problemet er at arbeidsgiver og NSF overprøver hovedtillitsvalgte i en sak som handler om at ansatte skal jobbe mer, sier Torbjørn Solberg.

– Arbeidstid er politikk

– Arbeidstid er politikk. Det ser ikke plasstillitsvalgte så lett, men vi hovedtillitsvalgte har lenger fartstid og et større overblikk, sier Solberg.

Det er stor forskjell på en liten kommune som Sauherad og Trondheim.

Torbjørn Solberg, hovedtillitsvalgt

Han påpeker at Trondheim har den laveste sykepleierdekningen av alle store bykommuner:

– Det er stor forskjell på en liten kommune som Sauherad, der den siste sa opp for 12 år siden, og Trondheim der den siste sa opp i går. Kommuner er politisk styrte organisasjoner. Derfor må dette møtes med politikk.

Les her om hvordan de gjør det i Sauherad

Føler seg avskiltet av forhandlingsavdelingen

Avtalen for Bergheim hjemmetjenester gjelder i ett år fra januar 2019, og er en avtale mellom arbeidsgiver og NSF sentralt.

I artikkelen Lyst på langvakt? Eller kanskje ikke? sier forhandlingssjef Harald Jesnes til Sykepleien:

– Vi forutsetter at tillitsvalgte og verneombud lokalt er involvert i prosessen, og at de kan anbefale langvaktene vi skal vurdere. Sier de nei ute på arbeidsplassen, overprøver ikke vi det sentralt.

Solberg reagerer på utsagnet og mener Jesnes motsier seg selv, siden han har signert avtalen på Bergheim:

– Det oppleves som å bli avskiltet når NSFs forhandlingsavdeling i Oslo godkjenner en avtale om langvakter mot vår anbefaling. sier Torbjørn Solberg.

Solberg ønsker at politisk ledelse i NSF skal avgjøre hvem som skal få inngå avtaler om langvakter som krever unntak fra arbeidsmiljøloven.

Fylkesmøtet i NSF Sør-Trøndelag skal behandle dette forslaget fra Solberg 27. februar:

Avvik fra NSFs tariffavtaler i enkelte områder skal vurderes og avgjøres politisk i NSFs organisasjon, og i tett samarbeid med NSFs aktuelle hovedtillitsvalgte.

Se kommentar fra NSFs forhandlingssjef nederst i saken.

– De ansatte skal ha minimum to timer pauser

Enhetsleder Tone Beate Svee forteller at hele langvakten er betalt.

– Vi er opptatt av at de ansatte skal få tatt pauser, minimum to timer. De ansatte har ansvar for å styre dette selv.

Det skal også være mulig å dra bort fra enheten i pausen.

– Da jeg var innom en helg, hadde én trent og en annen hadde vært hjemme hos samboeren og spist, forteller Svee.

– Ellers har vi pauserom, og vi har investert i en massasjestol.

Fra klokken 11 til 17 på dagen er belastningen mindre. Det er store muligheter for å få til pauser da.

Tone Beate Svee, enhetsleder

– Hjemmesykepleierne er mye på farten, er det ikke vanskelig å gjennomføre pausene de har krav på?

 – Nei, det går kjempefint. Belastningen på hver dag er tydelig definert: Om morgenen er det travelt, pasientene skal ha medisiner og hjelp til å komme seg opp av sengen. På slutten av dagen er det legging. Men fra klokken 11 til 17 på dagen er belastningen mindre. Det er store muligheter for å få til pauser da, mener Tone Beate Svee.

– Ansatte syns det er positivt

– Turnusen skal være forsvarlig, men hjemmesykepleierne jobber mye alene?

– Vi har lovet å evaluere ordningen i mars. Da skal vi ha en såkalt questback. Vi er heldig og har god fagdekning. Det passer nok ikke alle steder i Trondheim kommune å ha langvakter, men vi sliter ikke med å rekruttere nå. Ansatte syns det er positivt. Jeg er sikker på at vi beholder sykepleiere på denne måten, sier Svee.

Hun tilføyer at sykefraværet på enheten er veldig lavt, og at det er svært sjelden at det er sykefravær på langvaktene. 

– Vi har også en vaktansvarlig på jobb, og ofte utføres den rollen av den som har langvakt. De fungerer som en veileder og støttespiller. Det er oversiktlig for en som har langvakt.

Enhetsleder Svee forteller at de har prøvd ut 12,5 timers vakter et par år.

– Vi begynte med det for å prøve å beholde sykepleierne. Vi startet med 12 på slike vakter, så økte det på til over 20. Da ble de så mange at vi ikke klarte å gi tjenestene for brukerne slik vi skal, sier hun.

Derfor ville de altså ha avtale om 14,5 timers vakter.

– Noen av dem som har hatt langvakter en periode, har gått tilbake til å jobbe hver tredje helg, opplyser enhetsleder Tone Beate Svee.

Hun opplever at i prosessen med å søke om 14,5 timers vakt har samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og vernetjenesten vært meget godt.

Forhandlingssjefen: – Kompetansen til å inngå avtalene ligger i NSF sentralt

Det er forhandlingssjef Harald Jesnes som har signert avtalen på vegne av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Er det ok at hjemmesykepleiere går langvakter?

– Når det gjelder slike avtaler, vurderer vi i hvert enkelt tilfelle om det er helsemessig forsvarlig. Avtalene er alltid knyttet til den enkelte arbeidsplass, sier forhandlingssjefen.

– Hovedtillitsvalgte anbefaler ikke langvaktene på Bergheim?

– Vi involverer alltid tillitsvalgte. I denne saken kan vi diskutere om vi har oppfattet motstanden godt nok. Det er alltid viktig med en god dialog, sier han.

– Selvfølgelig skal vi ha våre tillitsvalgte med i prosessen, det er ikke tvil om det. Men selve kompetansen til å inngå avtalene ligger i NSF sentralt.

– Bør NSF-politikerne involveres?

– Ansvaret er delegert til forhandlingsavdelingen, sier Harald Jesnes.