Heseblesende om et rotløst og omflakkende liv
Sosiolog Terje Carlsen debuterer på det lille forlaget Communicatio Forlag med den til dels selvbiografiske boka Voggegave. I en alder av 68 skriver han om en hovedperson som gjennom et langt liv som rusmisbruker forsøker å forstå hvorfor livet ble som det ble. Hovedpersonen ser tilbake på en barndom og oppvekst med mye uro og krangling hjemme.
Sosiolog Terje Carlsen debuterer på det lille forlaget Communicatio Forlag med den til dels selvbiografiske boka Voggegave. I en alder av 68 skriver han om en hovedperson som gjennom et langt liv som rusmisbruker forsøker å forstå hvorfor livet ble som det ble. Hovedpersonen ser tilbake på en barndom og oppvekst med mye uro og krangling hjemme.
Bokfakta
Carl Iversen, som hovedpersonen heter, krangler med sin bror Abel, og foreldrene krangler med hverandre. Foreldrene bærer på arven det var å vokse opp med foreldre som valgte tyskernes side under andre verdenskrig. Hovedpersonens mor støtter og forstår foreldrene og var selv med i «jentehirden», mens faren tar et kraftig oppgjør med sin NS-far. Dette setter spor i små barn. Carl får en spiseforstyrrelse i en alder av bare 12 år, og han begynner å ruse seg.
Boka starter med at han legges inn til avrusning på Blå Kors i Trondheim. Carl tror selv han har rundt 30–40 innleggelser for avrusning bak seg og beskriver i detalj et heftig og slitsomt liv med både alkohol- og narkotikamisbruk. En rekke kjærlighetsforhold har det også blitt, og leseren får ta del i opp- og nedturer, brutte relasjoner og psykiske utfordringer.
Det er til tider vanskelig å følge tråden i denne historien. Carl har så mye på hjertet at leseren lett ramler av lasset. I et heseblesende tempo gir fortellerstemmen oss et innblikk i et rotløst, sjelelig, omflakkende liv. Hovedpersonens filosofiske funderinger rundt hva det er som avgjør et menneskes liv, er interessante. Er det skjebnen eller tilfeldighetene vi alle preges av? Lange sekvenser med intime detaljer med ulike kjærester, legemidler og hvordan bruke hva når for å oppnå hvilken effekt, gjennomsyrer likevel teksten. Behandlingsforløp på både avrusningsklinikker og i somatikken beskrives også inngående, med både positive og negative karakteristikker av helsetilbud og helsepersonell.
Bokas hovedbudskap er at en vond, utrygg barndom setter spor. Det blir forklaringen på hvordan et menneske kan havne på skråplanet, for Carl havner også i fengsel allerede som 16-åring. Carl er et menneske i opprør mot det bestående, samtidig som han søker etter kjærlighet, trygghet og ro.
Alt i alt er dette en noe krevende roman å lese ferdig, spesielt fordi historien om foreldrenes kamp mot hverandre og hovedpersonens kamp mot både seg selv og omgivelsene fremstilles i et språklig tempo det vanskelig å henge med på. Den røde tråden mangler dessverre litt for mye. Samtidig gir boka et sterkt innblikk i en rusmisbrukers kamp for å overleve, for å skape seg et verdig liv.
