fbpx Underernæring er fortsatt et problem Hopp til hovedinnhold

Under­ernæring er fortsatt et problem

ERNÆRING: Avstanden mellom kjøkken og førstelinjen på avdelingene er for lang og kjeks og saft gis fortsatt som mellommåltid. Foto: colourbox
Mer enn halvparten av de eldre på sykehjem er underernært.

Så mange som 46 prosent av alle som bor hjemme med oppfølging av hjemmesykepleie er underernært. Andelen underernærte eldre på sykehjem er opptil 60 prosent, mens tallet på underernærte pasienter på sykehus er 25 prosent. Tallene er fra 2009 da Helsedirektoratet ga ut retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Det finnes få undersøkelser på området, men mye tyder på at situasjonen dessverre ikke har endret seg de siste seks årene.

I gamle dager foreskrev legen ofte hvilken mat pasientene skulle ha, tilpasset deres situasjon. Dette har gått litt i glemmeboken, og på mange institusjoner får alle servert det samme. Staten anbefaler at alle pasienter ved sykehjem, sykehus og hjemmesykepleie vurderes for energi- og næringstettkost. Vi vet lite om hvordan dette er implementert rundt om på sykehus og sykehjem i Norge. Vår erfaring er at avstanden mellom kjøkken og førstelinjen på avdelingene er for lang og at kjeks og saft fortsatt gis som mellommåltid.

Tåler sykdom bedre

Vi kan ikke alltid se på en person at han eller hun er underernært. Når en pasient ikke får i seg nok næring, mister hun naturligvis vekt, men også muskelmasse. Den mentale funksjon reduseres, hun blir mer utsatt for sykdom på grunn av svakere immunforsvar samt at opptak og effekt av medikamenter endres. Har pasienten sår, heles de dårligere og appetitten kan svekkes ytterligere. Pasienten kommer inn i en negativ spiral med en gradvis dårligere helse, både fysisk og psykisk. Det viktigste er å forebygge for å unngå underernæring. Da tåler pasienten sykdom bedre, og opplever raskere rehabilitering. Og når vi snakker om verdighet i helse- og omsorgstjenesten – Hver enkelt får økt livskvalitet når uønsket vekttap unngås.

God samfunnsøkonomi i riktig ernæring

Underernæring er et økende samfunnsproblem. Først og fremst fordi andelen eldre i samfunnet øker. Gapet mellom utgifter til velferd og inntekter på statsbudsjettene blir stadig større med en økende andel eldre i befolkningen. En god måte å sikre bedre bruk av helse- og omsorgsbudsjettene, er å sørge for at den stadig større andelen av eldre holder seg friske. God og riktig ernæring er grunnleggende og et av de viktigste forebyggingstiltakene til eldre. Det vil være best, både samfunnsøkonomisk og ikke minst for pasientene, dersom de ikke allerede ved innleggelse er underernærte. Én krone brukt på en institusjons matbudsjett kan institusjonen spare inn igjen ved raskere restitusjon og mer selvhjulpne brukere.

God og næringsrik mat til eldre er ofte en av de viktigste faktorene innen god pleie og medisinsk behandling, men svært ofte ser vi at ernæring ikke ivaretas eller integreres i annen pleie og behandling.

Innovasjonssamarbeid mot underernæring

Siden 2007 har Helse Bergen og Bergen kommune hatt ernæringsstrategier. Gjennom vårt samarbeid, samt implementering av egne strategier og oppfølging av retningslinjer fra helsemyndighetene, er det kommet frem til flere gode og enkle tiltak som vil møte dette alvorlige problemet. Anbefalinger er å innføre flere mellommåltider, som er smakfulle og enkle å spise. De fire hovedmåltidene frokost, lunsj, middag og kvelds bør serveres i rolige og hyggelige omgivelser. Alt for å tilrettelegge best mulig for et godt miljø som skjerper appetitten og gjør at du har lyst til å spise. Hovedmåltidene og alle mellommåltider må inneholde tilstrekkelig mengde protein, fett og riktig næringsinnhold som sørger for at pasienten gjenvinner styrke eller holder seg friske. I tillegg bør måltidsdøgnet kartlegges, spesielt med tanke på at nattfasten ikke bør være lenger enn 11 timer.

Forskning- og utviklingssamarbeidet, som også har fått støtte fra Innovasjon Norge gjennom offentlig forsknings- og utviklingskontrakt, har ført til utvikling av produktserien E+ i samarbeid med TINE. Dette er energi- og næringstette produkter, og er testet av pasienter og beboere på Haukeland universitetssjukehus og i Bergen kommune.

Holdningsendring og mer kunnskap

Vi mener at helsepersonell først og fremst må gis mer kunnskap slik at de i større grad inkluderer ernæring i pleien og den medisinske behandlingen. Alle som lager og serverer mat ved sykehjem, sykehus eller leverer mat hjem til eldre og syke, er også viktige samarbeidspartnere. Vår erfaring er at det skorter på godt nok samarbeid mellom helsepersonell og kjøkkenpersonell fordi de ikke opplever, eller ser hvilken relevans de har for hverandre. For å løse dette må holdningen endres. Ikke bare ved hver enkelt institusjon, kjøkken, sykehusavdeling eller hjemmetjeneste, - helsepolitikere må nå erkjenne at ernæring til eldre og syke er like viktig som riktig behandling, sårstell og det å gi rett medisin.

Avstanden mellom kjøkken og førstelinjen på avdelingene er for lang og kjeks og saft gis fortsatt som mellommåltid.