Seksuelt trakassert – hva gjør du?

Tore Dahlstrøm, advokat i forhandlingsavdelingen, Norsk Sykepleierforbund
ORD MOT ORD: Seksuell trakassering kan være vanskelig å bevise. – Men det er viktig at varsleren blir ivaretatt i det som ofte kan være en belastende prosess, sier NSF-advokat Tore Dahlstrøm.

Blir du seksuelt trakassert på jobb? Råd nummer én: Si det til noen. – Vanskeligst å varsle når det er lederen som trakasserer, sier NSF-advokat.

– Hva skal man gjøre når man blir seksuelt trakassert av leder eller kollega?

– Vårt råd er at den som opplever en slik situasjon på arbeidsplassen, må varsle om dette til arbeidsgiver, sier Tore Dahlstrøm, advokat i Norsk Sykepleierforbunds (NSF) forhandlingsavdeling.

Arbeidsgiver har ansvar for å sørge for at arbeidstakere har et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette er nedfelt i arbeidsmiljøloven.

Loven forbyr også trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

– Seksuell trakassering faller klart innenfor lovens forbud, påpeker han.

Kan varsle via tillitsvalgte

Hvis et medlem i NSF blir utsatt for trakassering, kan han eller hun alltid varsle via tillitsvalgte på arbeidsplassen, understreker Dahlstrøm.

– Dersom det ikke er tillitsvalgte der, kan man ta kontakt med fylkeskontoret, sier han.

Sykepleiere blir utsatt for trakassering både av kolleger og ledere. Det har de fortalt i Sykepleiens spørreundersøkelse.

– Begge deler er forbudt, og arbeidsgiver har en plikt til å følge opp slike saker. Men for mange er det nok vanskeligere å varsle når det er personer i maktposisjon, for eksempel leder, som trakasserer. Den ansatte kan frykte at dette kan få konsekvenser, for eksempel for videre karriere og lønnsutvikling.

Verner varslere mot gjengjeldelse

Arbeidsmiljøloven har bestemmelser om varsling på arbeidsplassen:

– Alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold som skjer på arbeidsplassen. Arbeidsgiver har også plikt til å utarbeide rutiner for varsling, slik at arbeidstakerne vet hvordan de skal gå fram, sier NSF-advokaten.

Han minner om at en arbeidstaker som varsler, er vernet mot såkalt gjengjeldelse:

– Slik gjengjeldelse kan være at vedkommende blir fratatt arbeidsoppgaver, ikke blir tatt i betraktning til nye stillinger hun eller han har søkt, eller ikke blir prioritert i lønnsoppgjør.

Her er tallene, meninger og sykepleiernes egne historier

Kan ha rett på erstatning

En arbeidstaker som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med loven, kan kreve oppreisningserstatning fra arbeidsgiver.

– Eller erstatning for tort og svie, som det ofte kalles, sier Dahlstrøm.

– Når kan en slik sak bli advokatmat?

– I første omgang skal slike saker håndteres lokalt, primært med bistand fra tillitsvalgte. Dette ligger til grunn i hovedavtalene som NSF er part i. Det gjør det også i NSFs retningslinjer for juridisk bistand. I praksis vil også fylkeskontorene kunne gi bistand lokalt i slike saker.

Hovedkontorets forhandlingsavdeling har ansatt flere jurister og advokater.

– Som hovedregel vil advokatbistand først være aktuelt hvis det er snakk om å starte en rettslig prosess mot arbeidsgiver. For det er klart at arbeidsgiver kan komme i et erstatningsansvar ved brudd på arbeidsmiljølovens forbud mot trakassering, sier Dahlstrøm.

Han presiserer at vilkårene for å få tilkjent erstatning i slike saker praktiseres strengt av domstolen.

– Vanskelig å føre bevis

– Det kan lett bli ord mot ord i denne type saker?

– Noe av utfordringen er at det ofte kan være vanskelig for arbeidstaker å føre bevis. Hendelsene har ofte skjedd uten andre vitner til stede, og derfor blir det gjerne ord mot ord.

Han understreker at dette er saker som bør løses lokalt, og trekker fram:

  • Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å håndtere og løse slike saker.
  • Det er viktig at varsleren blir ivaretatt i det som ofte kan være en belastende prosess.

– Vi må også ivareta de som blir beskyldt for seksuell trakassering

Dahlstrøm opplyser at NSF ikke har mottatt såkalte metoo-saker.

– Men vi har hatt andre typer saker der medlemmer opplever gjengjeldelse på grunn av varsling, sier han.

– Vi har også saker fra medlemmer som blir beskyldt for seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet. Kolleger har syntes dette har vært svært ubehagelig.

Det har hendt at dette har ført til oppsigelse.

– Når arbeidsgiver vurderer arbeidsrettslige reaksjoner som oppsigelse, vil vi vurdere om det er saklig grunn for oppsigelse av sykepleieren. Det er viktig at også de som blir beskyldt for seksuell trakassering blir ivaretatt og får en forsvarlig behandling av arbeidsgiver, sier advokat Tore Dahlstrøm.

Pasienter og pårørende trakasserer mest

Fafo-forskerne  Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad er blant de få som har undersøkt omfanget av seksuell trakassering i jobbsammenheng. Rapporten Seksuell trakassering i arbeidslivet ble publisert i mars 2017, altså før metoo-bølgen. Blant andre var helsefagarbeidere i Fagforbundet med i undersøkelsen.

De forteller at det særlig er pasienter, brukere og pårørende som har utsatt dem for trakassering, slik sykepleierne også forteller i Sykepleiens undersøkelse.

LES: En av tre unge sykepleiere trakassert av pasienter siste år

Men både helsearbeiderne og sykepleierne varsler i liten grad.

– Hvorfor, tror du?

– Det kan være veldig krevende å varsle, og mange kjenner ikke til hvilke rutiner virksomheten har for dette, sier Bråten.

Hun påpeker at varsling er en veldig formell ordning, og mener at sakene i mange tilfeller burde vært fanget opp av HMS-rutinene på arbeidsplassen.

HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet.

Syns ikke det var alvorlig nok

– Mange har ikke sagt fra til noen, fordi de ikke syns episodene var alvorlig nok. Trakasseringen kan være vanskelig å bevise, eller de ønsker ikke mer oppmerksomhet om hendelsen. Men ofte varsler de ikke fordi de ikke vet hvem de skal henvende seg til. Rutinene er ikke kjent for de ansatte.

– Har du tro på bedring?

– Man kan håpe på det. Det er jo etterlyst mer åpenhet om temaet, sier Bråten.

Hun påpeker at seksuell trakassering er særlig utfordrende i helseyrkene.

– Helsearbeidere jobber tett på pasienter og pårørende. En del jobber i hjemmesykepleien, og de er alene på jobb. Da er det vanskelig å tilkalle støtte der og da.

– Ikke bær på det alene

– Hva er ditt råd?

– Si fra til noen hvis det har skjedd noe belastende. Til tillitsvalgt, verneombud eller nærmeste leder. Ikke gå rundt og bær på det alene.

Fafo-forsker Mona Bråten tilføyer:

– Så må alvorligheten avgjøre om det skal tas videre, eventuelt til det rettslige. Og det er arbeidsgiver som har ansvar for et trygt arbeidsmiljø.

Verst for sykepleiere

– Sykepleierne er den yrkesgruppen som er mest utsatt for seksuell trakassering, sier Nina-Merete Kristiansen, seniorrådgiver i Sykepleierforbundets forhandlingsavdeling.

Hun viser til Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø for 2016:

  • 4 prosent av alle sysselsatte ble jevnlig utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen i 2016.
  • Kvinner er mer utsatt enn menn. Unge kvinner er mest utsatt.

Sykepleiere er den yrkesgruppen SSB har sett på som er mest utsatt. Her er andelen 17 prosent.

– Oppfattes som servicearbeidere

– Generelt er kvinnedominerte yrker mest utsatt. De jobber ofte med mennesker og er mer i sårbare situasjoner enn menn. Menn kan dessuten riste truende situasjoner av seg lettere. De er større og sterkere, påpeker Kristiansen.

Hun har lest historiene om pasienttrakassering i Sykepleiens spørreundersøkelse med interesse:

– Der er kjønnsdimensjonen tydelig. Sykepleieryrket oppfattes som et serviceyrke. Mannlige pasienter forventer at sykepleiere skal gjøre ekstra tjenester, sier hun.

– Sammenlikner vi sykepleiernes historier med legenes historier i #utentaushetsplikt, ser vi at legene forteller om seksuell trakassering fra overordnete, mens sykepleierne forteller mest om pasienter som trakasserer. De unge kvinnene er mest utsatt. Usikkerheten og skammen gjør at de ikke snakker om det. Det gjør det vanskelig å håndtere. Derfor er det viktig å få det inn i HMS-rutinene.

– Føler avmakt og skam

Både kvinnelige og mannlige sykepleiere varsler sjelden:

– Hvorfor varsles det så lite?

– Det handler om avmakt. Og om skam: «Oi, hva har jeg gjort eller sagt som gjør at de kan gjøre sånn mot meg.»

Ikke minst er det viktig med en bevisstgjøring, mener Kristiansen:

– Hvor går grensen for hva jeg skal finne meg i? Det noen syns er greit, syns andre ikke er greit.

Hun tenker på et eksempel der en mannlig pasient ville vaskes i skrittet av hjemmesykepleieren. Den unge sykepleieren syntes det var ubehagelig, for han klarte det fint selv.

– Når hun snakket om det, ble hun avfeid av de eldre sykepleierne. Man må ikke overlate til den enkelte å melde fra.

– Oppgitt av kvinner som harselerer

– Mannlige sykepleiere sier dobbelt så ofte som kvinnelige at de er seksuelt trakassert?

– Det er likevel langt færre menn totalt sett. Og menns fysiske styrke gjør at kvinner er utsatt på en annen måte. Men det er flott at også menn på kvinnedominerte arbeidsplasser snakker om dette og tar det opp i arbeidsmiljøet. Kanskje er det enda vanskeligere for menn å snakke om dette; de kan lettere bli latterliggjort, tror Kristiansen.

LES: Mannlige sykepleiere mer utsatt for trakassering

Hun viser til at sykepleiermenn snakker om kolleger og ledere som trakasserer, mens sykepleierkvinner snakker mest om pasientene.

– Noen av mennenes historier synes mer å handle om en generell oppgitthet eller frustrasjon over at det er høy toleranse for at kvinner kan harselere med menn. Det er få historier som handler om frykt og skam, slik kvinnene forteller om. 

Vil ha lavere tersker så man slipper rettssak

Kristiansen viser til den nye likestillings- og diskrimineringsloven, som forbyr seksuell trakassering.

Loven definerer seksuell trakassering slik: «Enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».

Det står også at arbeidsgivere og ledelsen skal forebygge og forhindre seksuell trakassering.

– I dag er det ikke noe lavterskeltilbud for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering. NSF jobber for at Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal få kompetanse til å håndheve slike saker, slik at man kan slippe å gå til rettssak, sier Kristiansen.

– Det er også avgjørende at kompetansen til verneombud og tillitsvalgte er god så de vet hvordan de skal håndtere slike saker. Nå er tiden inne for å sikre det, mener hun.

– Mange tause vitner

Kristiansen tror mange går i seg sjøl for tiden:

– Det handler også om alle de tause vitnene. Hvis det er en stilltiende aksept blant kolleger, utvikler det seg en kultur der det «bare er sånn».

Hun tror den viktigste effekten av #metoo er at omfanget av seksuell trakassering tydelig demonstrerer denne kulturen.

– Når dette synliggjøres, kan vi faktisk ikke fortsette på samme måte, sier seniorrådgiver Nina-Merete Kristiansen.