Det stemmer ikke at tilbudet om doula har vokst fram i kjølvannet av «freebirth». Doulayrket er like gammelt som jordmoryrket og beskrevet i kvinnehistorien fra flere hundre år tilbake. 

Stafettpinnen er primærhelseteam, og forsøket har vært en hitt. Men nå kan ordningen stå i fare.

Det er på tide å få frem at det med enkle grep er mulig å behandle kols. Det vil gi bedre helse og livskvalitet for den enkelte og redusere belastningen på helsetjenesten. 

Regjeringens utydelighet gir grobunn for polemikk rundt profesjonskamp og kritikk av skepsis mot å dele på oppgavene. Politisk ideologi er ikke svaret på utfordringene vi står overfor.

Det er tøft å gå lange vakter med stort ansvar for mange pasienter og lite søvn. Det er også krevende å være underbemannet, kanskje mangle nødvendig kompetanse og å måtte forholde seg til økonomiske besparelser og ressursknapphet.

Temaet søvn må prioriteres. Og det må investeres i opplæring og ressurser for helsesykepleiere for å hjelpe foreldre som har barn med søvnvansker på helsestasjonen.

Jeg unner hver eneste sykepleier alt de kan få av ekstra lønn og fri, bonuser og annet. Men det er ikke bærekraftig over tid. 

Delirium en alvorlig akuttmedisinsk tilstand som dessverre ofte overses hos eldre. En spesiell opplevelse på jobb i akuttmottaket – der en eldre utagerende kvinne ble mistolket som demenssyk – gjorde meg oppmerksom på hvor lite vi vet om denne tilstanden. 

Da jeg valgte dette yrket, var det for å kunne gi helsehjelp, forebygge sykdom og gi omsorg. Dette målet er i ferd med å bli mer fjernt. Jeg ser klarere hvorfor sykepleiere ikke orker å bli i yrket. 

Kjønnsnøytrale senger på en gynekologisk sengepost utfordrer særlig ivaretakelsen av pasientens integritet.

At hver tredje studieplass for sykepleiere ved NTNU i Gjøvik skulle stå ledig, var et sjokk. Derfor tilbyr vi fra 2025 en mulighet til å studere hjemmefra under store deler av utdanningen. 

Vi må snakke opp faget vårt og løfte frem mer av det som er bra, motiverende og inspirerende ved sykepleieprofesjonen. Slik kan vi gjøre utdanningen mer attraktiv.

Avansert kliniske sykepleiere har evne og kompetanse til kritisk tenkning og analyseferdigheter. De kan vise profesjonelt lederskap. De har kompetanse til å guide og motivere ansatte, pasienter og pårørende. Og de har muligheter til endring og utvikling i praksis og tjenester. 

I anledning kvinnedagen er det et poeng å adressere en opplagte likestillingsutfordring. Bind, truseinnlegg, tamponger, menskopper og menstruser er produkter som blir kjøpt hver dag i Norge. Vi er heldige som har tilgang på hygieneprodukter, men strengt tatt er dette en utgift som er skjult for andre enn dem som betaler. 

Jeg vil fortelle hvordan det er å leve med adenomyose i håp om at sykdommen blir tatt mer på alvor og forsket på. Noen har kanskje ikke symptomer, men det er også mange som har sterke plager som påvirker hverdagen. 

Myndighetene må ta ansvar for å sikre tilgang til internett og universell utforming av digitale tjenester. Organisasjoner og næringslivet må også ta sitt ansvar ved å utvikle og tilby tjenester som er tilgjengelige for alle.

Selv om pasientjournalen først og fremst skal være et verktøy for helsepersonell, er det kanskje på tide at journalføring ses på som en selvsagt del av det som har med pasientkontakt å gjøre. 

Enkelte studenter tar ikke veiledning når de er i praksisperiode. Det gjør at helsevesenet går glipp av mulig flinke medarbeidere. Derfor må også ansatte ved utdanningene ha flere veiledningsmodeller å jobbe etter.

Løsningen er ikke å sette yrkesgrupper opp mot hverandre. I framtidens helsevesen vil det være umulig å løse utfordringen hovedsakelig med universitetsutdannet personell.

Oslo kommune er i ferd med å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å tilrettelegge for god eldreomsorg for minoritetsgruppene. Men dette arbeidet er bare i startfasen.

Jeg håper at dette innlegget vil bidra til en konstruktiv debatt om hjemmesykepleien, og at det kan føre til nødvendige politiske og administrative tiltak.

Helsetjenesten trenger et krafttak som krever både mer penger, kompetanse og ledelse.

Vikarbyråenes praksis med å leie ut helsepersonell som tjener mer enn ved faste stillinger, er en stor utfordring for den norske modellen. Vi kan ikke risikere å få to lag i arbeidslivet.

Effektiv kommunikasjon er nøkkelen til å redusere dissonans og forbedre arbeidsmiljøet. Prioritering av menneskelige ressurser er avgjørende for å holde tritt med rask teknologisk utvikling og heve standarden i helsevesenet.