fbpx Helsesykepleiere har et viktig helseforebyggende arbeid med å sikre at barn får den søvnen de trenger Hopp til hovedinnhold

Helsesykepleiere har et viktig helseforebyggende arbeid med å sikre at barn får den søvnen de trenger

Bildet viser Hege Sandtrø

Temaet søvn må prioriteres. Og det må investeres i opplæring og ressurser for helsesykepleiere for å hjelpe foreldre som har barn med søvnvansker på helsestasjonen.

I dag, 15. mars, er den internasjonale søvndagen. Det er derfor viktig å løfte frem at mange småbarnsforeldre opplever at barnets søvn er vanskelig. Helsestasjonen er et naturlig sted å søke hjelp, men helsesykepleiere opplever at de mangler kunnskap og har liten tid til å følge opp familiene. Men helsesykepleiere alene kan ikke ta ansvar for at helsestasjonene blir i bedre rustet til å hjelpe. 

Søvn er livsviktig

Søvn er et grunnleggende behov og like viktig som mat og luft. Søvn er avgjørende for barnets vekst, utvikling, immunforsvar, læring, hukommelse og emosjonsregulering. Tilstrekkelig og god nok søvn hjelper barnet til å fungere godt i hverdagen og utforske verden rundt seg. 

Når barnet ikke sover, påvirker det foreldrenes søvn. Trøtte foreldre kan ha vanskeligheter med å være den beste utgaven av seg selv med redusert reaksjonstid, nedsatt dømmekraft/vurderingsevne, svekkede kognitive evner som påvirker daglig fungering samt samspillet og omsorgen for sine barn. Det er derfor gode grunner til å ikke avfeie småbarnsforeldre hvor søvn er et problem som noe de «bare må tåle» og som noe som går over av seg selv.

Vanskelig å adressere søvnproblemer

Helsestasjon 0–5 år er et gratis lovpålagt helsetilbud. Så å si alle barn og deres foreldre får oppfølging på helsestasjonen. Ifølge helsestasjonsprogrammet skal søvn være et tema som tas opp ved alle konsultasjoner. 

Søvn er derimot ikke det eneste viktige temaet i en konsultasjon, og det kan være 10–20 temaer som skal gjennomgås på cirka 30 minutter. I praksis kan det bety at noen temaer får lite oppmerksomhet, eller ikke det som trengs for å faktisk kunne hjelpe. 

Foreldre forteller at det kan være vanskelig å snakke om at de har et barn som strever med søvn fordi de kan tenke at de gjør noe feil og fordi de ikke lykkes med foreldrerollen. Dersom helsesykepleier ikke spør om søvn tidlig i konsultasjonen, kan foreldrene la være å si noe om søvnutfordringene, fordi tiden ikke strekker til. Når de blir spurt, kan de oppleve å få generelle og lite forskningsbaserte råd. 

Å ta imot hjelp er heller ikke lett når overskuddet ikke er der. En del foreldre ender opp med å betale tusenvis av kroner for apper eller private aktører hvor noen lover raske løsninger, men som ofte er mer profitt- og ideelt drevet enn kunnskapsbasert. Mangelfull hjelp kan opprettholde hele familiens søvnproblemer og foreldres fortvilelse. 

Flere ting er viktig i søvnveiledningen

Når et barn sliter med søvn, er det avgjørende å etablere en god relasjon mellom foreldre og helsesykepleier. Denne relasjonen legger grunnlaget for videre veiledning. Deretter er en grundig kartlegging av søvnutfordringene og de faktorene som påvirker barnet og familien, nødvendig. 

En grundig kartlegging øker sjansen for at familien får den hjelpen de trenger. Foreldrene vil også ha behov for kunnskap om barnets søvn. Rådene og veiledningen de mottar, må være individuelt tilpasset barnet og familien og basert på forskning slik at hjelpen har dokumentert effekt. 

Det er sjelden raske løsninger på søvnproblemer, og helsesykepleieren må også være en støtte og motivator over tid i det krevende endringsarbeidet foreldrene skal gjennom. 

Må fremheve søvn som et viktig tema

Helsesykepleiere rapporterer at de har for mange oppgaver, lite fleksibilitet i timeplanene og at det er utfordrende å følge opp søvnløse familier tett utenom de fastsatte konsultasjonene. Men de ønsker å følge opp familier med søvnproblemer bedre. Å gi familiene bedre hjelp og oppfølging er ikke et ansvar helsesykepleiere har alene. 

Søvnfeltet trenger helsestasjonsledere som vet at egen fagutvikling koster, fremhever søvn som et viktig tema og utarbeider en plan for hvordan helsestasjonen skal jobbe med temaet. For å støtte helsesykepleiere i å gi kunnskapsbasert søvnveiledning kan ledere på helsestasjonene sørge for nødvendige ressurser, opplæringer og tilgang til verktøy og implementering av disse. 

Videre er det viktig å sikre en god og tydelig ansvarsfordeling på ulike arbeidsoppgaver og prioritere det som er viktige i konsultasjonene. På denne måten kan lederen bidra til å forbedre kvaliteten på søvnveiledningen som gis til foreldre. 

Helsesykepleiere trenger støtte

Det er publisert tusenvis av artikler om barn og søvn. Det finnes forskingsbaserte tiltak, men de må tilgjengeliggjøres for helsesykepleiere. Derfor har Helsedirektoratet også et ansvar for søvnveiledningen som gis ved å sikre at retningslinjene for helsestasjonstjenesten inkluderer tydeligere prioriteringer i konsultasjonene, kunnskapsbaserte råd for forebygging og behandling av søvnproblemer.

Det trengs et samlet ansvar og innsats for å hjelpe foreldre som har barn med søvnvansker på helsestasjonen. Temaet søvn må prioriteres. Og det må investeres i opplæring og ressurser for helsesykepleiere for å hjelpe foreldre som har barn med søvnvansker på helsestasjonen. Og viktigst av alt – vi må støtte våre helsesykepleiere i deres viktige helseforebyggende arbeid med å sikre at barn får den søvnen de trenger for å vokse, lære og trives. 

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) er tjeneste for helsestasjonstjenesten og tilbyr kurs og kunnskapsbaserte verktøy som «Søvntrappen» og det veilede nettbaserte veiledningsprogrammet «Sov godt».

Sammen kan vi gi små barn og deres foreldre den beste gaven – god søvn.

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Maria

Teamleder
8 months 4 weeks siden

Mange foreldre ønsker nok mer samstemte råd fra offentlige organer omkring søvn og reagerer på at flere offentlige organer anbefaler verktøy slik som "Søvntrappen" som inkluderer delvis og full ekstinksjon. Opplever at mange foreldre kvier seg for å diskutere søvn med helsestasjonen fordi man opplever at f.eks samsoving og amme i søvn blir sett på som uvaner. Flere forteller også om råd fra helsesykepleiere som baserer seg på Ferbers metode. For mange foreldre, meg selv inkludert så oppleves det naturstridig å la barnet sitt gråte lenge uten respons. Det strider også mot generelle råd hvorvidt man skal reagere på babyens og barns behov. Bare fordi det er natt så betyr det ikke at en baby eller et barn skal ignoreres. Ammehjelpen viser til forskning der man ser at ved bruk av varianter av Ferbers metode så er det ikke nødvendigvis slik at barnet får færre oppvåkninger, men det slutter etter en tid å signalisere en oppvåkning fordi barnet er lært med at ingen kommer. Derfor rapporterer foreldre om bedre opplevd søvn, uten at den nødvendigvis er reell. Ammehjelpen og andre helsesykepleiere slik som Maria Bakkeid (forfatter av lilleminis sovebok) påpeker også at hvordan vi definerer et søvnproblem hos babyer er problematisk. Vi har høye forventninger til at våre helt ferske verdensborgere skal være selvstendige etter få måneder og år i verden ved setninger som "sovne selv", ha lange sovestrekk og få oppvåkninger, noe som nødvendigvis ikke er realistisk og ekstremt individualistisk med tanke på babyers temperament. Når vi ser at det skrives at opptil 25 prosent av barn har søvnproblemer https://sykepleien.no/fag/2022/03/sovnvansker-hos-barn-ny-metode-kan-hj…, så kan det tyde på at definisjonen "søvnproblem" er problematisk.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse