Hvordan kan man sikre et bedre arbeidsmiljø i helsesektoren?
Effektiv kommunikasjon er nøkkelen til å redusere dissonans og forbedre arbeidsmiljøet. Prioritering av menneskelige ressurser er avgjørende for å holde tritt med rask teknologisk utvikling og heve standarden i helsevesenet.
I lys av at økende behov for behandling utenfor sykehus, er innovasjon i helsevesenet nødvendig. Ny teknologi gjør det, blant annet, mulig å effektivt overvåke pasienter i deres egne hjem. Likevel er den største hindringen for nyskapning relatert til sikkerhetsutfordringer.
Hjemmetjenesten, ofte omtalt som en utfordrende arbeidsplass, står overfor risikofaktorer som vold, trusler, tidspress og fysiske påkjenninger. Dette er et syn Arbeidstilsynet deler etter å ha ført tilsyn i 100 kommuner. Disse problemene ser vi også innen prehospitale tjenester og andre sektorer, noe som fremhever et generelt behov for bedre arbeidsmiljøtiltak.
Enkelte grupper er mer utsatt
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har beskrevet sammenhengen nærmere slik: «Ved å ta hensyn til alder, utdanning, helse og livsstilsfaktorer, samt mekaniske risikofaktorer som tunge løft og arbeid i fremoverbøyd stilling, har vi sett at den mest betydningsfulle risikofaktoren for et høyt legemeldt sykefraværsnivå (21 dager +) blant kvinner i helsesektoren, er vold og trusler om vold».
De som utsettes for vold og trusler om vold, har i tillegg om lag 70 prosent høyere risiko for et høyt sykefravær sammenliknet med dem som ikke utsettes for vold og trusler på jobben. Spesielt er ansatte i hjemmetjenesten som i stor grad utøver alenearbeid, sterkt utsatt for disse farene. Samtidig søker lovgiver å tilføre et ekstra vern når alenearbeid skal fremheves som en særlig risikofaktor i de skjerpede kravene til yrkesgrupper som kan møte sinne eller frustrasjon.
Ansatte i helsevesenet er sårbare og står overfor høye krav. Dette fører ofte til kognitiv dissonans – en følelse av å ikke strekke til. Denne tilstanden, fremhevet av Leon Festinger, kan oppstå ved mangel på anerkjennelse og verdsetting og kan igjen føre til demotiverte ansatte og ledere.
Effektiv kommunikasjon er nøkkelen til å redusere denne dissonansen og forbedre arbeidsmiljøet. Prioritering av menneskelige ressurser er avgjørende for å holde tritt med rask teknologisk utvikling og heve standarden i helsevesenet.
Det er viktig å rapportere avvik
Etter en travel vakt, eller etter en uoversiktlig situasjon er det ikke alltid tilfelle at avviksmeldinger blir skrevet. Dette kan være på grunn av flere faktorer, inkludert mangel på forståelse av hvor viktig det er å rapportere avvik, mangel på tid eller ressurser til å følge opp rapportering, eller en kultur som ikke oppfordrer til å melde ifra.
Uten rapportering av avvik kan det som oppleves som arbeidsmiljøproblemer, bli ignorert og forverres over tid, noe som kan føre til alvorlige helse- og sikkerhetsrisikoer for arbeidstakerne. Derfor er det viktig å oppmuntre til å rapportere avvik og sørge for at det finnes en enkel og effektiv måte å gjøre det på. Samtidig må man se på hvordan vi med ny teknologi også kan skape en tryggere hverdag for de ansatte.
De eksisterende varslingssystemene vi har i dag, er ofte utdaterte og inneholder svakheter. Dette kan føre til at alvorlige situasjoner blir oversett og at ansatte og arbeidsgivere ikke får den nødvendige støtten og hjelpen de trenger. Ansatte kan også frykte for negative konsekvenser av å varsle. Resultatet kan være at viktige varsler aldri blir sendt og at problemer får fortsette uoppdaget. I dialogen med arbeidsgivere blir det tydelig at mange problemer ikke kommer til overflaten.
Ansatte trenger ressurser og støtte
Ansatte må ha tilgang til nødvendige ressurser og støtte for å utføre jobben sin på en trygg måte. Dette inkluderer tilstrekkelig tid, tilgang til nødvendige verktøy og utstyr samt tilgang til støtte og assistanse. Videre kan mangel på anerkjennelse og verdsetting av arbeidet være svært demotiverende for mange.
Effektiv håndtering av arbeidsmiljøet krever etablering av tydelige prosedyrer og retningslinjer. Dette sikrer ansvarliggjøring og kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljøet. Det kan ha en stor innvirkning på både helse, produktivitet og trivsel.
Ved å balansere oppmerksomheten rundt ansattes sikkerhet med medisinsk innovasjon, kan vi skape varslings- og rapporteringssystemer som ikke bare gir nødvendig bistand, men også fremmer kontinuerlig forbedring og utvikling av beste praksiser.
2 Kommentarer
En organisering der helsepersonell får lov å konsentrere seg om det de har ansvar for. Materiell og utstyr må være på plass, det bør ikke helsepersonell hente. Før var det husøkonom som hadde ansvar for dette, nå er det helsepersonell, det er feil bruk av ressurser. Ansett folk til dette. Lederne må være til stede og se hva de ansatte driver med, hva slags utfordringer man har og hvor skoen trykker. Fortiden er ikke ledere tilstede, men sitter og gir beskjed på teams. Hvor er etisk refleksjon og veiledning. Tror ledelsen at helsepersonell idag ikke trenger dette? De trenger det mer enn før.
Det er så mye ansatte står i hele tiden og får ingen mulighet til å snakke om det. Lederne må ut sv kontorene igjen.
A
,Ledere må holdes ansvarlig for å følge avtalene, tariff og reglene som allerede er satt. Alt for ofte kommer det at reiseregningen ikke kan godkjennes fordi leder mener at det obligatoriske kurset med ekstra reisevei var dugnad. Eller at leder kommer med anklager om at man har for høyt sykefravær, enda man er langt under antall dager fastsatt i tariffavtalen. Eller at leder mener man ikke har noe krav til hviletid og forventer at man jobber over et døgn. Eller at det ikke godkjennes overtid for pålagt arbeid. Eller at man sier ja til en ekstravakt på kort varsel, men får beskjed om at man ikke får overtid, bare avspasering. Eller at avspasering aldri passer for leder.
En god leder tør å bruke arbeidsmiljøloven og dokumentere at her blir reglene fulgt. En feig leder tør ikke svare på epost eller ta stilling til lover og regler