Vi trenger mer oppmerksomhet rundt behandling av kols

Tenker du noen ganger på hvor mange ganger du puster i løpet av en dag? Svaret for de fleste er «nei». For personer med kols er det annerledes. Mange har følelsen av aldri å få tilstrekkelig med luft. Hvordan ville hverdagen fortonet seg for deg dersom du skulle puste gjennom et tynt sugerør? I morgenstellet, på jobb, i sosiale settinger, om natten? 

Noen sykdommer får mer tid i rampelyset, mens andre befinner seg i skyggen. En utbredt sykdom som får lite spalteplass, er kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). 

Det er på tide å få frem at det med enkle grep er mulig å behandle kols. Det vil gi bedre helse og livskvalitet for den enkelte og redusere belastningen på helsetjenesten. 

En hyppig dødsårsak

Det anslås at 150 000 personer lever med kols i dag. Og antallet vil trolig holde seg høyt i årene framover fordi det blir flere eldre. Lungesykdommer er den fjerde hyppigste dødsårsaken og står for 30 prosent av alle reinnleggelser i spesialisthelsetjenesten. 

Mange vet i starten ikke at de har sykdommen. De første symptomene er tung pust ved anstrengelse, host og oppspytt. 

Periodevise kolsforverringer med økning i symptomer er en vanlig utfordring og belaster helsetjenesten betydelig. De aller fleste kolsforverringer håndteres i primærhelsetjenesten, men noen er så alvorlig at det kreves innleggelse i spesialisthelsetjenesten. 

Kols er en kompleks utfordring som derfor krever vår oppmerksomhet og vår innsats. Den gode nyheten er at kols kan forebygges, og behandling kan bremse utviklingen og lindre symptomene.

Det finnes gode tilbud

Røykeslutt og fysisk aktivitet er de viktigste grepene som kan gi bedre helse for personer med kols. Slike tiltak kan redusere tungpust, utmattelse, angst, depresjon og øke muskelstyrken og fysisk funksjon. Da trengs flere tilbud med lungerehabilitering og lærings- og mestringskurs. Dette er både helsefremmende og konstanseffektivt. 

Nasjonalfaglig retningslinje for kols – diagnostisering og behandling anbefaler at alle som er symptombegrenset av kols, henvises til tverrfaglig rehabilitering enten i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Tidlig innsats og økt helsefremmende atferd kan redusere antall og omfang av kolsforverringer. 

Mange års erfaring i dette fagfeltet har gitt oss mange positive opplevelser. Personer med kols som har deltatt på lungerehabilitering og lærings- og mestringskurs, kan fortelle om økt livskvalitet. Noen gikk fra å være en kroniker til å bli en person som nå trente jevnlig. Og de var trygge selv om pulsen og pusten økte. Og de satte også pris på å møte andre i samme situasjon. 

Et fåtall gjennomfører behandlingen

For selv om sykdommen kan prege hverdagen i stor grad og man ikke blir kurert, klarer personer med kols å legge ned innsats i trening og egenomsorg. 

Det er mange som forteller oss at de hver vinter er sykemeldt i flere omganger på grunn av luftveisinfeksjon og kolsforverring, men etter deltakelse i lungerehabilitering eller lærings- og mestringskurs blir sykdomsperiodene svært få eller ingen. Hverdagen er mer meningsfull, og de opplever økt kontroll i eget liv. Suksessfaktoren er egen innsats, samt støtte og informasjon fra helsepersonell.

Til tross for de mange fordelene er det likevel et fåtall personer som tilbys og gjennomfører denne behandlingen. Årsakene kan være mange. Pasienter forteller om redsel for å trene og bli mer tungpustet, helsepersonell er ikke kjent med at tilbudene finnes, og mange steder er ikke tilbudet utviklet eller godt nok tilpasset målgruppen.

Vi trenger å høre stemmene

Fastlege kan henvise til lungerehabilitering i spesialisthelsetjenesten, enten som poliklinisk oppmøte eller døgnbasert rehabilitering. Faktorer som kan tale for dette er uttalt komorbiditet, eller at personen ikke kan forflytte seg ved egen hjelp eller gå i trapper. Døgnbasert rehabilitering kan da være aktuelt.

Helsepersonell må løfte frem mulighetene, få frem hvor viktig det er med helsefremmende arbeid og gi personer med kols den oppmerksomheten og støtten de trenger og fortjener. Vi må spre budskapet om effekten og være støttespillere, veiledere og motivatorer, slik at de kan bruke disse viktige tilbudene. 

I Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Agder (Vest) leder vi nå et samhandlingsprosjekt med mål om å kunne tilby lærings- og mestringskurs til flere innbyggere i Agder som har kols. Her ønsker vi i fellesskap å skape pasientens helsetjeneste, forbedre tilbudet og samtidig tenke bærekraft for helsevesenet i fremtiden. For å nå dette målet trenger vi å høre stemmene til både ansatte, brukere og pårørende.