Kanskje er det alderen, men jeg klarer bare ikke å mønstre den store begeistringen for den siste kunstig intelligens-bølgen.

Jeg er bekymret for konsekvensene av manglende teknologiske kunnskaper og kompetanse i helse- og sosialtjenestene våre. Personvern er ikke en boks som bare skal hakes av.

Vi spiser mindre sunt enn før. Det kan ikke fortsette. Nå må politikerne våkne, og ikke minst må de tørre å gjøre det som virker. Det handler om at alle må ha råd til å spise sunt.    

Vi må beholde kravet om to års klinisk erfaring som sykepleier før opptak til spesialsykepleie. Og vi må legge til rette for at studentene både kan og vil fullføre sin mastergrad.

De gylne øyeblikkene som oppstår gjennom daglige gjøremål, er viktigst for folk flest, også for sykehjemsbeboere. Og når man flytter inn på institusjon, blir man plutselig avhengig andre.

Den omfattende sykepleiedokumentasjonen er så massiv at den går på pasientsikkerheten løs. Viktige pasientopplysninger forsvinner i ubetydeligheter.

Både somatiske og psykiatriske helsetilbud er helt nødvendige for samfunnet. Vi må forhindre avviklingen av disse helt grunnleggende og kritiske samfunnsfunksjonene i Nord-Norge.

I høst har også jeg fulgt med på NRKs storproduksjon «Makta». I første episode diskuterer noen av mennene i Ap-ledelsen at regjeringen trenger fornying og at de trenger en kvinne. Det er jo tross alt 1974 og straks det store kvinneåret. Gro Harlem Brundtland kommer forbi og blir deretter lansert som en kandidat i praten etter at hun har gått videre. «Så har hun i tillegg gått på Harvard», sier Ronald Bye. «Jaja. Ingen er perfekt», repliserer Bjartmar Gjerde.

Etter tre år prøver jeg å forstå hva sykepleie egentlig handler om.

Nasjonal eksamen i sjukepleie og medisin spør i stor grad etter kompetansar som kan målast og talfestast på kostnad av andre viktige kompetansar. Faren er at utdanningane sitt breie samfunnsmandat ikkje vert verdsett.

Det kan ikke komme som noen bombe at mangelen på helsepersonell er den kanskje mest kritiske faktoren for vår helseberedskap. Fleksibilitet, omstilling og omdisponering av helsepersonell er løsningen i ny stortingsmelding.

Skal helsevesenet og velferdsstaten overleve, trenger vi et desentralisert, mer generalistisk helsevesen.

Det er helt umulig å forstå hvordan vi som samfunn, med god samvittighet, kan fortsette å hylle sykepleierne kun med ord, men ikke med høyere lønn eller seriøse arbeidsforhold.

Hvis søkeren har så store mangler i sin utdanning at veiledet praksis ikke vil veie opp for manglene, anbefaler vi søkeren å gjennomføre kompletterende utdanning i Norge for å kunne oppfylle kravene til norsk autorisasjon.

Tannhelsetjenesteloven gir personer med psykiske helseplager rett til nødvendig tannhelsehjelp. Men etter omorganisering har de sykeste pasientene mistet denne retten.

Lange ventelister og ansatte som slutter, rammer de vanlige pasientene, mens de mest ressurssterke vil sikre seg behandling andre steder.

Norsk Sykepleierforbund er klare til å diskutere frontfagsmodellen. Vi kan ikke fortsette å operere i et lønns- og forhandlingssystem som ble dannet i tiden før majoriteten av kvinnene inntok arbeidsmarkedet.

Det å ikke tilby studentene en tariffestet lønnsstige er mildt sagt å leve på godviljen til studenter. De bringer livsviktig fagkompetanse inn i en underbemannet arbeidshverdag.

Det er trygt å få barn, og det er trygt å skade seg. Så lenge det gjøres innenfor sykehusets rammer og behov.

Hvor lenge har vi snakket om at det er like vanlig å ha psykiske plager som fysiske? I hvor mange år har vi vært tydelig på at psykisk sykdom skal prioriteres? Likevel ber vi fortsatt pasienter i psykisk helsevern om å bli sykere, tape livskvalitet og stå i en brattere motbakke før vi hjelper dem.

Selv om turnusene ofte ikke dekkes av den planlagte kompetansen, hadde vi ikke klart oss uten ufaglærte. De dekker vakter og er de hendene som er helt uvurderlige.

Forekomsten av diabetes øker med alderen, og sykdommen trenger systematisk oppfølging også i alderdommen. Vi ser et behov for oppdatert kunnskap hos helsepersonell i møte med sårbare gamle med denne sykdommen.

Hver dag risikovurderer vi når vi redder liv og helse. Nå forventer vi at Helse Nord gjør det samme.

Forandringer kan skape usikkerhet, men kan også legge grunnlag for bedre tjenester. Det er vårt mål.