Verdens deliriumdag: – Delirium hos eldre blir ofte mistolket

I dag er det verdens deliriumdag, og hvert år markeres den for å øke bevissthet og forståelse om delirium. En historie fra min jobbhverdag ved akuttmottaket for noen år siden kan illustrere forvirringen og misforståelser som gjerne oppstår når man ikke kjenner til tegnene.

Tilstanden kan utvikle seg raskt

En eldre kvinne skriker og roper i akuttmottak mens hun venter på en portør som skal kjøre henne fra mottaket til ortopedisk avdeling. Hun overføres fra et lokalsykehus til regionsykehuset for oppfølging på grunn av komplikasjoner etter en hofteoperasjon. Ambulansesjåføren henvender seg til meg som er koordinator i akuttmottak; 

«Herlighet for en tur vi har hatt, hun har spyttet og slått, rett og slett klin dement».

 Jeg går bort til sengen til den nyopererte, demenssyke pasienten. Til min store forskrekkelse gjenkjenner jeg henne. Til vanlig er hun en klar, selvhjulpen og hyggelig eldre dame. Hva har skjedd?

Damen hadde delirium. Nær 50 prosent av pasienter med hoftebrudd utvikler denne tilstanden, viser en studie utført av Neerland, Watne og Wyller. 

Delirium er en forstyrrelse i hjernens funksjon som kjennetegnes ved svekket bevissthet og kognitiv svikt. Tilstanden kan utvikle seg raskt og kan fluktuere over tid. Det betyr at hallusinasjoner, vrangforestillinger, angst og agitasjon, men også apati og tiltaksløshet kan veksle med vanlig, uforstyrret atferd og våkenhet.

Antakelsen om at hun var demenssyk er forståelig. Å skille kognitiv svikt grunnet demenssjukdom og kognitiv svikt grunnet delirium er ikke lett. En forutsetning for å kunne gjøre dette er å ha kjennskap til pasientens habituelle tilstand. 

Delirium skiller seg fra demens ved at de kognitive endringene er akutte. De oppstår i løpet av timer eller dager utløst av en påkjenning. Demens derimot utvikles gradvis over måneder og år.

Delirium er utbredt på sykehjem

Flere faktorer kan ha påvirket den eldre kvinnens utvikling av delirium. Det kan ha vært hofteoperasjonen, bruk av smertestillende opioider eller overføringen fra ett sykehus til et annet. Men dessverre er delirium en alvorlig akuttmedisinsk tilstand som ofte overses hos eldre. 

Jo skrøpeligere personen er, dess mindre påkjenning skal til for at vedkommende utvikler delirium. Vi kan derfor anta at andelen personer med delirium er stor blant brukerne av kommunale helse- og omsorgstjenester. Høy alder og demenssykdom er risikofaktorer, så forekomsten er trolig spesielt utbredt på sykehjem. 

En studie som Skretteberg og medarbeidere gjennomført i 2021, viste at hele 60 prosent av sykehjemsbeboerne som fikk en akutt somatisk sykdomsepisode, utviklet delirium. Funnene underbygger antakelsen om at prevalensen er stor blant skrøpelige eldre. 

Helsepersonell i alle deler av helsetjenesten, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, spiller en sentral rolle når det gjelder både forebygging og tidlig identifisering av delirium. Her anbefaler Helsedirektoratet kartleggingsverktøyene Confusion Assessment Method (CAM) og 4AT. Skjemaene har høy sensitivitet for å fange opp delirium, men lav spesifisitet for å skille delirium fra demens. 

Når forekomsten av demenssykdom i sykehjem er estimert til å være over 80 prosent er det en utfordring at helsepersonell ikke har tilgang på validerte kartleggingsverktøy for å kunne identifisere delirium hos denne pasientgruppen. Det krever at helsepersonell i eldreomsorgen har kjennskap til pasientens habituelle tilstand, samt har solid kompetanse om delirium for å kunne forebygge, identifisere tidlige tegn og iverksette tiltak. 

Empatisk realitetsorientering, tilrettelegging av et rolig miljø rundt pasienten, med få personer involvert, systematisk involvering av pårørende, tilrettelegging for eventuelle sansesvikt ved bruk av briller og høreapparat hvis nødvendig. Korrigering av fysiologiske avvik kan også være effektive tiltak, viser en studie som Watne og Wyller utførte i 2018.

Kompetanse og bevissthet er viktig

Den eldre kvinnen i akuttmottaket hadde en helt annen situasjonsbeskrivelse fra ambulanseturen. Hun trodde personellet i ambulansen forsøkte å styrte helikopteret de befant seg i. Denne vrangforestillingen førte til at hun uttrykte sin frykt ved å utagere, spytte og slå. 

Denne typen hyperaktivt delirium, preget av intens uro, rastløshet og aggresjon, påvirker omtrent 30–35 prosent av pasienter med delirium. Den hypoaktive formen, som rammer rundt 20–25 prosent av pasientene, krever imidlertid økt oppmerksomhet fra helsepersonell for å bli identifisert fordi pasienten ofte fremstår døsig og apatisk. 

For både kvinnen og hennes pårørende, som ankom sykehuset kort tid etter ambulansen, var opplevelsen skremmende. Dette understreker hvor viktig det er å gi grundig informasjon både til pasienter og deres pårørende. Heldigvis gikk tilstanden for denne kvinnen over i løpet av to dager. 

Studien som Skretteberg og kolleger gjennomførte, viser at tilstanden vedvarte i mer enn en uke hos omtrent halvpartene av sykehjemsbeboerne. For enkelte pasienter kan tilstanden vedvare i flere måneder selv etter at den underliggende årsaken er behandlet. Dette fører til redusert funksjonsnivå og kognitiv svekkelse samtidig som risikoen for dødelighet øker.

Delirium hos eldre blir ofte mistolket, noe som skjedde med kvinnen i akuttmottak. Kompetanse og bevissthet om tilstanden er essensielt for at helsepersonell skal kunne forebygge, identifisere og behandle delirium. 

Stiftelsen verdighetssenteret formidler kunnskap om delirium til helsepersonell i etterutdanningene palliativ- og akuttmedisinsk eldreomsorg. Det er også mulig å få skreddersydde fagdager med delirium som tema.