fbpx – Relasjonskompetanse er helt essensielt i både behandling og forebygging av spiseforstyrrelser Hopp til hovedinnhold

– Relasjonskompetanse er helt essensielt i både behandling og forebygging av spiseforstyrrelser

Bildet viser en sykepleier som holder på armen til en pasient
STERKT BEHOV: – Når et menneske strever, er behovet for å bli sett, akseptert og forstått på sitt sterkeste, sier Irene Kingswick, generalsekretær i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS). Foto: Mostphotos

Irene Kingswick etterspør behandlere til folk med spiseforstyrrelser som er mer til stede og lytter. – Som medmennesker må vi vise oppriktig nysgjerrighet på hvem den andre er, stille gode åpne spørsmål, fri for fordømmelse og fasitsvar på hvordan andre burde få orden på livet sitt, skriver hun.

Nylig skrev NRKs Helene Sandvig en artikkel om 25 år gamle Caroline som var gitt opp å få mer behandling av spesialistene. I intervjuet uttrykker Caroline at hun skulle ønske at hun hadde møtt et menneske som forsto hvem hun var bak spiseforstyrrelsen, hvorfor hun trengte den og så jobbet med det tidligere.

Spiseforstyrrelser kunne vært kalt relasjonsforstyrrelser

For noen år siden sa forfatter, psykolog og ekspert på spiseforstyrrelser, Charlotte Buhl, i et møte med meg at spiseforstyrrelser like gjerne kunne vært kalt relasjonsforstyrrelser. Relasjonskompetanse er derfor helt essensielt i både behandling og forebygging av spiseforstyrrelser.

Mange måter å flykte fra smerten på

Når et menneske strever, har det vanskelig eller på ulike måter ikke finner seg selv – er vanlige tegn å trekke seg tilbake og kanskje til tider isolere seg helt. Det er mange måter å flykte fra smerten på. Det være seg mat, alkohol og rusmidler, spill, shopping med mer. Å bryte med fluktmekanismene kan være en vond, smertefull og nedadgående spiral som de trenger hjelp og tid til å vende.

Vi er sosiale vesener som trenger hverandre

Det er da vi trenger de gode møtene. Med mennesker som gjennom sitt varme nærvær minner oss på at vi tross alt er sosiale vesener som trenger hverandre. Mennesker som hjelper oss å roe ned, som gir oss en følelse av trygghet og aksept og rom til å både lande og være oss selv. Opplevelsen av at noen der ute er oppriktig nysgjerrig på hvem jeg er og hvorfor jeg handler som jeg gjør kan være starten på en vellykket relasjon og dermed tilfriskningsprosess.

Vanskelig å håndtere skammen og ensomheten

Jeg ser klare fellestrekk i opplevelsene til de mange deltakerne jeg har hatt på mine grupper. Deltakere som enten har eller har hatt en spiseforstyrrelse eller på en eller annen måte finner sitt forhold til kropp og mat vanskelig. De fleste jeg har snakket med gjennom mange år som gruppeleder nevner skammen og ensomheten som noe av det vanskeligste å håndtere.

Verktøy som gir tilgang på økt trygghet, medfølelse og åpenhet

Skammen er giften som ligger dypt begravet i mange av oss. Giftige avgasser siver ut og påvirker både kropp og sjel. Det er som viktige deler av oss selv har væt mørklagt gjennom store deler av livet. Et mørke som suger energi, optimisme og livsgleden ut av oss. Etter hvert som deltakerne får verktøy som gir dem tilgang på blant annet økt trygghet, medfølelse, åpenhet, varme og forutsigbarhet opplever jeg lysglimt som når inn til skammen og de deler av oss som ikke har sett dagens lys på veldig mange år.

Mennesker som lytter kan nå langt i å reparere dype sår. En hjelper som ikke lytter kan komme til å bolte fast den døren noen en gang stengte igjen.

 

Alvorlige konsekvenser for tilfriskningsprosessen

Mange opplever å ha vært til bry, at de ikke har vært syke nok, at andre trenger plassen mer enn dem selv. De fleste opplever at det ikke er tid eller interesse nok til å utforske eventuelle hendelser som kan ha blitt for voldsomme og som har satt dem ut av spill. Behandlere har modeller å forholde seg til med en tidsramme og et system som i seg selv kan være nok til å sette en ekstra hengelås på de mørklagte plettene i vårt indre. Tillit og opplevelsen av trygghet kan da bli satt på prøve. Relasjonen mellom pasient og behandler forringes, noe som igjen kan få alvorlige konsekvenser for tilfriskningsprosessen.

Egne behov og verdier en saga blott

I et samfunn hvor det meste styres av tid og ulike systemer å passe inn i er det lite som appellerer og oppmuntrer oss til å forbli tro ovenfor egne behov og indre verdier. Et konstant tankekjør skal liksom beskytte oss, sikre oss at vi er utenfor fare – sørge for at vi gjør det som forventes av alle rundt oss. Egne behov og verdier ser ut til å være en saga blott som ikke egner seg på noens timeplan eller agenda.

Mange med spiseforstyrrelser er ekstra sensitive

Mange med spiseforstyrrelser er ekstra sensitive. Dette innebærer at hele sanseapparatet responderer på indre og ytre stimuli i langt større grad enn for de fleste. Da vi ikke har noen opplæringssystemer som lærer oss fra vi er små av hvordan vi håndterer denne overflod av «støy», som det for mange oppleves som, må vi finne våre egne måter å håndtere dette på.

Å kjenne seg annerledes, utenfor, misforstått og til tider kanskje stemplet som svak for de du er sensitiv forvandler disse unike sidene inne i deg. Sakte, men sikkert stenges den ene døren etter den andre, lyset blir svakere og svakere helt til det er beksvart. Livløst.

Profesjonell hjelp til å finne tilbake til oss selv

Viktige sider og egenskaper holdes nå avstengt. Vi kjenner oss ikke som hele mennesker. Noe mangler i livet og vi trenger hjelp, profesjonell hjelp til å finne tilbake til oss selv og det som gir livet mening for akkurat meg.

Tillit må bygges, romslighet må gis, hjertevarme må vises og ikke minst forutsigbarhet. Det må være ulike muligheter for ulike individer som vi tross alt er. Mulighet til å finne tilbake til egne unike ressurser. Som medmennesker må vi vise oppriktig nysgjerrighet på hvem den andre er, stille gode åpne spørsmål, fri for fordømmelse og fasitsvar på hvordan andre burde få orden på livet sitt.

Stillhet også har sin rettmessige plass

Hvor ofte har du møtt på noen i livet ditt som har et genuint ønske om å lytte til deg? Som har tid nok? Som ikke bryter inn med egne eksempler på opplevelser eller meninger om hva du burde gjøre? Som forstår at stillhet også har sin rettmessige plass for at du skal kunne kjenne deg tilstrekkelig trygg på å kjenne etter hva som bor i deg – et indre som først åpner seg med store nok mengder varme, medfølelse, ro og oppriktig nysgjerrighet på hvem du er.

Krever både din oppmerksomhet og ditt nærvær

Mennesker som lytter kan nå langt i å reparere dype sår. En hjelper som ikke lytter kan komme til å bolte fast den døren noen en gang stengte igjen. Et blikk på en klokke, en tankerekke som drar deg som behandler inn i planlegging av neste pasient, et lite medfølende toneleie, et lukket kroppsspråk med mer er ofte avslørt innenfor sekunder. For mennesker som har opplevd stor usikkerhet og utrygghet gjennom livet kreves både din oppmerksomhet og ditt nærvær. Uten deg er dette menneske alene i universet, alene med seg selv og sin smerte.

Gi ansvaret tilbake til den det gjelder

Som Caroline fortalte, likte hun noen ganger å bli lagt i belteseng. Det ga henne en opplevelse av trygghet og det å bli holdt. Noen tok ansvar over henne – for henne. Noe av det beste vi som medmennesker kan gjøre for hverandre er å gi ansvaret tilbake til den det gjelder. Vise den andre tillit. Slik at vi kan ivareta oss selv og dermed ikke lenger søker destruktive handlinger for å få en opplevelse av trygghet.

Veilede på en støttende, oppmuntrende og trygg måte

Det er selvsagt ikke så enkelt som å bare gi ansvaret tilbake til et menneske som har hatt det vanskelig gjennom mange år. Her må vi veilede på en støttende, oppmuntrende og trygg måte. Hjelpe den som har det vanskelig med å rette oppmerksomheten inn mot seg selv. Kanskje gjennomskue gamle livshistorier som ikke lenger har livets rett?

Jeg kan ikke få sagt det ofte nok, men genuin nysgjerrighet, medfølelse, varme og tilstedeværelse vil trolig øke sjansen for at flere mennesker vil føle seg verdifulle, sett og verdsatt for den de er. Et bedre utgangspunkt for tilfriskningsprosessen finnes neppe?