– Et studium i samisk sykepleie har vært etterlengtet

Opprettelsen av et studium i samisk sykepleie har vært noe som har vært etterlengtet og som mange har jobbet hardt med over lang tid for å realisere. Jeg er glad for å kunne gratulere både Samisk høgskole, UiT Norges arktiske universitet, studentene, Sápmi og oss som samfunn med oppstarten.

Om fire år blir det første kullet – bestående av studentene fra Norge, Sverige og Finland – de første tolv sykepleiere som er utdannet med samisk sykepleierutdanning. Det er en stor begivenhet.

Bedre og mer likeverdige tjenester

Målet med denne utdanningen er å bidra til at befolkningen får tilgang til bedre og mer likeverdige helse- og omsorgstjenester. Forskning viser at dersom du bor i en distriktskommune med pårørende som er samisk, så risikerer du færre tjenester enn andre deler av befolkningen.

Retten til likeverdige tjenester er nedfelt i norsk lov og i folkeretten. I Norge har den politiske målsettingen vært å gi et kulturelt og språklig tilrettelagt tilbud til den samiske befolkningen innenfor de etablerte tjenestene, i stedet for å utvikle tjenester spesifikt for den samiske befolkningen.

I pasient- og brukerrettighetsloven kommer det klart frem at pasienten har rett til både informasjon og til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelse- og behandlingsmetoder. Informasjonen skal være tilpasset mottakerens kultur og språkbakgrunn, og helsepersonell skal sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen i informasjonen.

Ansvaret for å gi et likeverdig behandlingstilbud til den samiske befolkningen ligger særlig på de kommunene som har samisk og fleretnisk befolkning, men også spesialisthelsetjenesten og helsevesenet generelt har et ansvar.

Når det ikke oppleves slik i praksis, så er det et problem.

Etterlyser mer hjelp

Manglende språk- og kulturforståelse hos helsepersonell kan være en barriere for brukermedvirkning og for å kunne gi riktig behandling til samiske pasienter, men oppdatert kunnskap fra forskningen viser at virkeligheten er mer kompleks.

Professor Bodil Hansen Blix ved Senter for omsorgsforskning, UiT Norges arktiske universitet, advarer mot selvforsterkende oppfatninger i et intervju i Avisa Nordlys: – Det har i mange år hersket oppfatninger om at de samiske tar vare på sine egne, at de har egne familiesystemer ved siden av de offentlige tjenestene, at samer ikke ønsker så mye hjelp utenfra og at demens og sykdom er mer tabu her enn i resten av befolkningen. Dette er oppfatninger blant folk flest, men gjenspeiles også i norske helsepolitiske dokumenter. Ingenting tydet på at samiske pårørende ikke ønsker hjelp. De etterlyste tvert imot mer hjelp til sine familiemedlemmer med demenssykdom.

Blix Hansen viser at om man har en teori eller forestilling om at samer ikke vil ha hjelp, så kan det bli en selvforsterkende profeti, som igjen medfører at helse- og omsorgssektoren ikke er på tilbudssiden. Et eksempel fra eget doktorgradsstudium handler om at likeverdighet også omhandler geografisk område for tjenestetilbud som institusjoner eller pårørendeskole. Om skolen legges til det «norske» området vil det kunne medføre at personer med samisk bakgrunn ikke deltar.

En av flere forklaringer kan være at fornorskningsprosessen har påført mange varig mistillit til norske myndigheter, og dermed også til tjenestetilbud som oppleves å representere myndighetene og «det norske». Tilrettelagte tilbud for samisk befolkning, men innenfor det etablerte, trenger likevel ikke å bety likeverdige tjenester.

Kreves en betydelig kompetanseheving

Samene er likevel på ingen måte en heterogen gruppe. De har ulike språk, ulike måter å leve på, ulik kultur og høyst ulike behov. Det er ikke mulig å si «sånn er samene», like lite som det er mulig å mene at alle nordmenn er like med like ressurser, verdier og verdensoppfatning. Den samiske befolkningen er like mye i endring som resten av samfunnet. Dette må gjenspeiles i hvilke tjenester som tilbys, og det må inn i utdanninga av helsepersonell.

Det nære forholdet mellom UiT og Samisk høgskole i Guovdageaidnu/Kautokeino har muliggjort opprettelsen av dette nye desentraliserte studiet, som også skjer i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Det er også gledelig at Helse Nord sitt styre i august stilte seg bak strategidokumentet «Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen».

Strategidokumentet konkluderte med at det kreves en betydelig kompetanseheving i spesialisthelsetjenesten for å sikre at samiske pasienter får et tilfredsstillende tilbud som er tilpasset samisk kultur, historie, levesett og språk. Strategidokumentet beskriver en ny, nasjonal handlingsplan for samiske helsetjenester.

Opprettelsen av den samiske sykepleierskolen i Kautokeino vil føre til at vi kan bygge opp et sykepleierfaglig kompetansemiljø her som er bedre rustet til å se på helsetjenesten i et samisk perspektiv. Den samiske sykepleierutdanningen vil kunne bidra til å utvikle et sykepleierfaglige språk på samisk, noe som også vil berike øke kompetansen og kulturforståelsen i resten av helsetjenesten.

Det trenger vi, og det har vi hatt behov for lenge.

Så, endelig kan vi gratulere med samisk sykepleierutdanning, og vel overstått med samenes nasjonaldag.