– Jeg liker ikke at praksis blir redusert til en turistattraksjon

Det er privilegerte mennesker fra velstående land som legger ut selfier med småbarn på barnehjem i Afrika. De hylles av vennene sine i kommentarfeltet.

De er så «tøffe» som reiser ut til et så «eksotisk» sted for å jobbe som frivillig. Der får de oppgaver som de ikke hadde fått gjøre i Norge, fordi de egentlig ikke er kvalifisert til det.

Forkledd heltemot

Det er en farlig form for rasisme forkledd som heltemot og godhet som får direkte konsekvenser for menneskers liv, helse og sikkerhet.

Men jeg har innsett at fattigdomsporno ikke bare foregår i turist- og bistandsindustrien, men også blant studenter på utveksling.

Jeg har selv sett det gjennom alle studentpresentasjonene fra de ulike utvekslingstilbudene ved skolen min – VID vitenskapelige høyskole.

Ingen av studentene som har vært på utveksling i vestlige land – som England og USA – brukte bilder av pasienter. I land som Filippinene og Cuba, derimot, brukte flere studenter bilder av pasienter som tydelig var i strid med vår taushetsplikt.

Vi bør være forsiktige

Jeg dro selv på utveksling til Cuba for å utforske dette. Jeg ble lei meg av over å se at sykehuset der vi hadde praksis ble redusert til en turistattraksjon.

Taushetsplikten og pasientenes rett til verdighet og privatliv ble tilsidesatt. Babyene på nyfødtavdelingen ble brukt som rekvisitter i studentenes photoshoots i diverse sosiale medier.

Små barn har ikke samtykkekompetanse når det gjelder bildetaking. Man skal aldri ta bilder av barn uten å spørre foresatte.

Mange brukte «de har ikke taushetsplikt på Cuba» som unnskyldning. Men det er ikke helt riktig. Det gir oss uansett ikke rett til å utnytte de cubanske pasientenes mangel på rettigheter.

Tvert imot burde vi være ekstra forsiktig når vi vet at disse pasientene kanskje har begrensede muligheter til å si ifra. Det er gjerne akkurat derfor mange kan være fristet til å ta bilder som om man befinner seg i en dyrehage.

Bevisst på maktforholdet

Av og til spurte studentene om det var greit å ta bilder av pasientene. Men har pasientene et reelt valg? Eller følte de at de måtte si ja i frykt for å ikke få den behandlingen de hadde krav på?

Det var tydelig at flere syntes det var ubehagelig å bli tatt bilder av. Som helsearbeidere, er det vårt ansvar å være bevisst på maktforholdet mellom oss og pasientene.

Jeg skriver ikke dette innlegget bare for å kritisere enkeltstudenter som mangler selvinnsikt og dømmekraft.

Jeg skriver dette også for å kritisere høyskoler og universiteter som lar studentene slippe unna med slikt. Enten skjer det fordi skolene ikke har gode nok retningslinjer for bruk av sosiale medier ved utveksling, eller fordi brudd sjelden blir fulgt opp og får konsekvenser.

Skolene har et ansvar

Ved å ikke ta tak i problemet, lærer VID studentene sine at ikke-vestlige pasienters rettigheter og verdighet ikke er like viktig som hos våre vestlige pasienter. Hadde en slik ukritisk bildetaking og bildedeling funnet sted i Norge, hadde de aktuelle studentene ikke bestått praksisen. Kanskje hadde de ikke fått autorisasjon som sykepleier. 

Jeg kritiserer skolene med utvekslingstilbud som i stedet for å gi interkulturell kompetanse, forsterker skadelige holdninger som studentene har fra før.

Jeg har sett og hørt at denne ukulturen finnes på flere studier som innebærer menneskenært arbeid, ikke bare på sykepleierutdanningen.

Utveksling kan få motsatt effekt

Å dra på utveksling er en fantastisk mulighet hvis man er bevisst sine holdninger og intensjoner. Hvis ikke, kan utvekslingen få motsatt effekt.

Ved å dele unyanserte historier og bilder, reduserer man menneskene man møter til en stereotypi.

Vi viderefører den kolonialistiske og paternalistiske tankegangen om at mennesker fra ikke-vestlige land er underlegne og passive ofre som må reddes av vesten.

På grunn av koronapandemien er det – for mange – uaktuelt å dra på utveksling i nærmeste fremtid.

Jeg håper høyskolene og universitetene bruker denne tiden på å utforme bedre utvekslingstilbud. Et tilbud som ikke skader lokalbefolkningene i de aktuelle landene og som gir et bedre læringsutbytte for studentene.

Jeg håper også at vi andre som gleder oss til å få reise og utforske verden igjen bruker denne tiden til å reflektere over holdninger og oppførsel.

Innspillet ble først publisert på nrk.no.