Oppfølging etter kreftbehandling – på tide å tenke nytt?
Dagens rutinekontroll av kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft, er nødvendigvis ikke den beste måten å følge dem opp. Nettbasert teknologi kan være en bedre løsning.
Dagens rutinekontroll av kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft, er nødvendigvis ikke den beste måten å følge dem opp. Nettbasert teknologi kan være en bedre løsning.
– Det er først de siste årene at vi har skjønt hvor viktig det er å ha med pårørende, sier Sophie D. Fosså om menn som får prostatakreft.
Lymfødem er en lite anerkjent seneffekt etter kreftbehandling. Screening for lymfødem bør være en del av standard oppfølging av pasienter i risikogruppen.
Kvinner som har gjennomgått gynekologisk kreftbehandling, ønsker at helsepersonell skal ta initiativ til å snakke om kroppslige endringer og konsekvenser for både hverdagsliv og seksualliv.
Livsmestringskurs for kreftoverlevere bør være tilpasset slik at de best mulig møter pasientenes behov.
Kreftoverlevere kan lett bli overveldet og miste motet av omgivelsenes forventninger til at de etter behandlingen skal leve og fungere som før.
Leif Haugen (68) har syklet land og strand rundt og ser ikke på de to permanente posene på magen som noe hinder.
Denne artikkelen gir en kort oppsummering av doktorgradsprosjektet: «The cancer treatment was only half the work! – a mixed-method study of rehabilitation of young adult cancer survivor».
Fremdeles føler folk skam ved å ikke føle seg i form når man har vært så heldig å overleve kreftsykdom. Så mange tier om sine plager, skriver Ingrid Orre.