Prostatakreft: – Syke­pleieren kan ta vare på pårørende, det har vi leger gjort for lite

Bildet viser en sykepleier sammen med en eldre dame.
VIKTIG DELTAKER: Prostatakreft blir ofte kalt en par-sykdom, siden partneren ikke kan unngå å bli en aktiv deltaker. Partnerne får ofte belastningssymptomer som er knyttet til det å være omsorgsperson for en med kreftsykdom. 

– Det er først de siste årene at vi har skjønt hvor viktig det er å ha med pårørende, sier Sophie D. Fosså om menn som får prostatakreft.

Sophie D. Fosså er lege, professor og kreftforsker. Hun er kjent for sin forskning på testikkel- og prostatakreft og seneffekter av kreftbehandling.

– Livet blir litt annerledes, fordi de fleste behandlinger av prostatakreft medfører bivirkninger, sier hun.

Fosså sier at mennene må spørre seg selv om hva som er det viktigste i livet for dem. Ved siden av selve behandlingen er det viktigste at livskvaliteten er god. Det viser seg at for norske menn er det å være sammen med familie og delta i familieaktiviteter ofte noe av det viktigste. Hos de yngre gjelder det også å kunne fortsette i arbeidslivet.

– For mange eldre norske menn er det viktigere å gå på ski enn å ha sex med sin kone 3 ganger i uken, sier Fosså.

BIldet viser Sophie D. Fosså
Sophie D. Fosså.

– Ikke en dødsdom

Hun sier at det er viktig å finne en fastlege som har tid å snakke med pasienten sin, at man må opprettholde et godt forhold til en god og kompetent lege, og at det er viktig at pasienten føler seg trygg. Hun mener også at pasientene må være åpne om sykdommen med de rundt seg.

– Å holde det for mye hemmelig er ikke bra, sier hun.

– Man må være klar over at de aller fleste ikke dør av prostatakreft. Det er ikke en dødsdom, sier Fosså.

Hun sier at dette er avhengig av alder og forventet livslengde og påpeker at det er annerledes hvis man har metastase, eller er i ung alder.

Fosså mener at det er veldig viktig ha noen som pasienten kan henvende seg til, som for eksempel sykepleiere.

– Sykepleiere kan spørre om bivirkninger, dette blir ofte glemt hos legen. Man kan gjøre en god del med bivirkninger, men det er i dag for lite ivaretatt hos pasienten, sier hun.

Her kan du se hva sykepleiere bør vite om senskader etter kreftbehandling

Håndbok om prostatakreft

Fosså har sammen med Viktor Berge og Alv A. Dahl skrevet en håndbok om prostatakreft for pasienter og pårørende som kom ut i fjor. Den passer også for sykepleiere.

– Boken som vi har skrevet, er også viktig for sykepleiere, for det er ikke alt pasienten blir fortalt som de forstår. Folk har forskjellig evne til å forstå slike ting. Og sykepleiere kan hjelpe pasienten med dette, sier Fosså.

– Det er en del psykologiske reaksjoner etter å ha fått diagnosen prostatakreft. Sykepleieren kan ta vare på pårørende, det har vi leger gjort for lite, sier hun.

Fosså sier at det er først de siste årene at de har skjønt hvor viktig det er å ha med pårørende. Pasientene er ofte i en stressende situasjon og oppfatter ikke alt som blir sagt. Da er det bra at de ikke er der alene.

Varierende forløp hos pasientene

– I første omgang er det ikke noe hastverk med å komme i gang med behandling når man har fått kreften lokalisert, men hvis det har oppstått metastaser utenfor bekkenet, er det en annen sak, sier Fosså.

Hun sier at pakkeforløpet for prostatakreft er viktig psykologisk sett, men når diagnosen er stilt, og man vet hva slags risikogruppe som pasienten tilhører, har man som oftest god tid å tenke seg om hvordan behandling man vil velge. Hun legger til at det er ganske mange som ikke trenger behandling i det hele tatt.

– Én form for prostatakreft må behandles og en annen trenger ikke å behandles. Prostatakreft har veldig varierende forløp hos de forskjellige pasientene, og det er viktig at pasienter og alt helsepersonell vet dette, sier legen.

Les også: 
Prostatakreft: – Mange opplever urinlekkasje som mer belastende enn ereksjonssvikt

Les også: