Oppfølging etter kreftbehandling – på tide å tenke nytt?

En aldrende befolkning samt bedre diagnostikk og behandlingsstrategier gjør at flere overlever, eller lever lenger med kreft (1). Det har ført til økt oppmerksomhet på oppfølging, behandling og omsorg når det gjelder fysiske plager og psykososial helse etter avsluttet kreftbehandling (2).

Dagens svakheter

Etter avsluttet kreftbehandling blir de fleste pasienter rutinemessig fulgt opp med regelmessige kontroller hos sykehuslege gjennom flere år. Det gjelder også kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft. Hensikten med etterkontrollene er å finne ut om pasientene har fått senplager av kreftsykdommen og/eller behandlingen og for å oppdage tilbakefall av kreften.

Vi vet imidlertid ikke om dette er den beste måten å følge opp kvinner med gynekologisk kreft (3). Studier har vist at dagens kontrollopplegg ikke bedrer overlevelsen, fordi de fleste tilbakefallene oppdages av kvinnene selv mellom etterkontrollene og ikke av lege på sykehuset.

Varselsymptomer

I en norsk studie på første tilbakefall av gynekologisk kreft viste vi at de aller fleste har symptomer når de får sitt tilbakefall, men bare halvparten oppsøkte lege tidligere tross symptomer (4). Det tyder på at bedre informasjon om varselsymptomer er viktig. Forskning viser dessuten at mange som overlever kreft ikke får hjelp til å håndtere fysiske plager og psykososial helse etter at behandlingen er avsluttet (5).

Mange kvinner synes også det kan være vanskelig å snakke om sine bekymringer med legen på etterkontrollen fordi legen er så travel. Tidsbegrensning er sannsynligvis årsaken til at mange leger fokuserer mer på selve undersøkelsen enn pasientens fysiske og psykososiale helse.

En kommunal kreftkoordinator vil kunne hjelpe kreftpasienter med psykososiale problemstillinger, men ordningen fungerer ofte dårlig fordi mange kommuner ikke har prioritert slike stillinger. Dessuten har mange kreftgrupper spesielle problemstillinger som best håndteres av dem som kjenner dem.

Livsstilsendring

Mange tar til orde for at det bør satses mer på livsstilsendringer hos dem som er behandlet for kreft, fordi vektkontroll og fysisk aktivitet har potensial til å forbedre resultatene av kreftbehandlingen (5).

Flere studier på brystkreftpasienter har vist at moderat fysisk aktivitet fører til redusert risiko for død av brystkreft, tilbakefall, progresjon, eller ny primær kreft (6) samt bedre prognose (7). Likevel vet vi at mange kreftpasienter blir mer passive etter at de har fått en kreftsykdom (8).

Det å opprettholde eller øke sin fysiske aktivitet etter kreftbehandling kan derfor ha en gunstig effekt på livskvaliteten og kanskje også selve kreftsykdommen. Det er imidlertid viktig at et slikt tilbud er gjennomførbart og motiverende for kreftoverleverne.

App til bruk i oppfølging

Nettbasert teknologi kan være en effektiv måte for pasientene å holde seg oppdatert, for helsepersonell å gi individualisert informasjon og for å integrere elektronisk pasient rapportert utfall (ePRO) for å monitorere symptomer.

I en randomisert studie på oppfølging av avansert lungekreft kunne forfatterne vise til banebrytende resultater (50 prosent økning i overlevelse) ved bruk av elektronisk oppfølgingssystem der pasientene via en app rapporterte sine symptomer regelmessige via ePRO til behandlende sykehus (9).

Varsel på telefonen

Vi ønsker å integrere bruk av smarttelefonapp i rutineoppfølging av gynekologiske kreftpasienter. Pasientene skal komme til sykepleier som er kurset i coaching-teknikk på annenhver sykehuskontroll.

Mens gynekologen fortsatt fokuserer på den gynekologiske undersøkelsen, vil sykepleier kartlegge pasientens psykososiale helse, sette gjennomførbare mål om livsstilsendring og lære opp pasienten i bruk av appen. I appen kan kvinnene finne informasjon om sin kreftsykdom, mulige seneffekter av behandlingen, tegn på tilbakefall og råd om bedre livsstil.

I tillegg inneholder appen ePRO spørsmål som skal fange opp et eventuelt tilbakefall og plagsomme seneffekter. Via dette kan pasientene regelmessig rapportere sine symptomer til behandlende sykehusavdeling.

Dersom det blir en forverring i symptomene vil dette bli fanget opp. Pasienten får et varsel på telefonen sin med beskjed om å ringe rett til gynekologisk poliklinikk. Der får de snakke med ansvarlig sykepleier som vurderer om kvinnen trenger en snarlig undersøkelse.

Norsk mulitsenterstudie

Appen er utviklet av USIT (IT-seksjonen på Universitetet i Oslo) og piloten testes på Sørlandet sykehus Kristiansand i løpet av 2018. Vi samarbeider også med Universitet i Agder. Deretter planlegger vi en norsk multisenterstudie. Appen er en viktig del av forskningsintervensjonen der hovedmålet er å styrke pasientens egenkontroll etter behandling, og oppdage et eventuelt tilbakefall tidligere.

Denne oppfølgingen vil gi økt mestringsstyrke, økt livskvalitet, økt pasienttilfredshet, og potensielt økt overlevelse ved at pasienter agerer raskere på symptomer og får en gunstigere livsstil. Vi tror dette vil føre tryggere pasienter og bedre kvalitet på etterkontrollene uten at kostnadene økes. Dessuten er håpet at dette oppfølgingsopplegget kan overføres til andre kreftformer.

Referanser

1. Kreftregisteret. Kreftstatistikk. Oslo; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Kreftstatistikk/ (nedlastet 20.09.18).

2. Helse- og omsorgsdepartementet. Leve med kreft. Nasjonal kreftstrategi (2018–2022). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/266bf1eec38940888a589ec86d79da20/regjeringens_kreftstrategi_180418.pdf (nedlastet 20.09.18).

3. Lajer H, Jensen MB, Kilsmark J, Albæk J, Svane D, Mirza MR, et al. The value of gynecologic cancer follow-up: evidence-based ignorance? Int J Gynecol Cancer. 2010;20(8):1307–1320.

4. Vistad I, Bjørge L, Solheim O, Fiane B, Sachse K, Tjugum J, et al. A national, prospective observational study of first recurrence after primary treatment for gynecological cancer in Norway. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica. 2017.

5. van Broekhoven MECL, de Rooij BH, Pijnenborg JMA, Vos MC, Boll D, Kruitwagen RF, et al. Illness perceptions and changes in lifestyle following a gynecological cancer diagnosis: A longitudinal analysis. Gynecol Oncol. 2017.

6. Friedenreich CM, Gregory J, Kopciuk KA, Mackey JR, Courneya KS. Prospective cohort study of lifetime physical activity and breast cancer survival. International journal of cancer. 2009;124(8):1954–62.

7. Irwin ML, Smith AW, McTiernan A, Ballard-Barbash R, Cronin K, Gilliland FD, et al. Influence of pre- and postdiagnosis physical activity on mortality in breast cancer survivors: the health, eating, activity, and lifestyle study. J Clin Oncol. 2008;26(24):3958–64.

8. Fassier P, Zelek L, Partula V, Srour B, Bachmann P, Touillaud M, et al. Variations of physical activity and sedentary behavior between before and after cancer diagnosis: Results from the prospective population-based NutriNet-Sante cohort. Medicine. 2016;95(40):e4629.

9. Denis F, Yossi S, Septans AL, Charron A, Voog E, Dupuis O, et al. Improving Survival in Patients Treated for a Lung Cancer Using Self- Evaluated Symptoms Reported Through a Web Application. American journal of clinical oncology. 2017;40(5):464–469.