Vil bruke pengene annerledes
Norske kommuner har de siste fire årene brukt over 3,2 milliarder kroner på vikarer, ifølge tall NSF har hentet inn.
Norske kommuner har de siste fire årene brukt over 3,2 milliarder kroner på vikarer, ifølge tall NSF har hentet inn.
– Ved å bygge opp egne bemanningsenheter i kommuner og sykehus investerer vi i egen kompetanse og kapasitet i stedet for å gjøre oss avhengige av kommersielle vikarbyråer, skriver stortingsrepresentant Seher Aydar.
Vikarbyråenes praksis med å leie ut helsepersonell som tjener mer enn ved faste stillinger, er en stor utfordring for den norske modellen. Vi kan ikke risikere å få to lag i arbeidslivet.
Sykepleierne Gjertrud Hannasvik og Oline Hesselberg får hver sin pris for å ha varslet.
– Utleie til helsevesenet preges ikke av konjunktursvingninger, men er mer styrt av behovet for arbeidskraft, sier fagsjef i NHO service, Even Hagelien.
Pris- og lønnsvekst gjør at helseforetakene går med 3,4 milliarder i minus i 2022. Det må spares. Tillitsvalgte finner noen av tiltakene som urealistiske.
Regjeringen vil begrense innleie fra vikarbyråene. Men gjøre et unntak for helsepersonell. – Skrot unntaket for helsetjenesten, det er kvinnefiendtlig, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.
Høye kostnader for innleie av vikarer gjør at Finnmarkssykehuset stopper bruken av vikarbyrå. Nå vurderer man heller å opprette et eget bemanningsbyrå.
Norske sykehus leide inn vikarer for omkring 1 milliard kroner i fjor. De tillitsvalgte vil ha flere fast ansatte
– Bemanningsbransjen bidrar kun med under én prosent av arbeidskraften i det norske helsesystemet. Men denne ene prosenten bidrar til å tette mange hull i vaktplanene rundt i Helse-Norge, skriver Bente Slaatten.