Alle helseforetak på sparebluss

– De neste årene kommer til å bli krevende. Lønns- og prisstigning fører til de strammeste budsjettrammene på tiår, sier styrelederen i Helse Sør-Øst og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem ifølge helseforetakets hjemmesider. 

Omstillinger

Svein Gjedrem sier at ventetider og andre mål for pasientbehandlingen vil være under press, og mener at ledere og medarbeidere må være forberedt på omstillinger.

Redusert vekst med 3,4 milliarder

I 2022 har det vært en generell pris- og lønnsvekst som er langt høyere enn forutsetningene i statsbudsjettet. Dette har redusert realveksten i driftsbevilgningene til de fire regionale helseforetakene med om lag 3,4 milliarder kroner i 2022. 

Alle helseforetakene og sykehusene i Helse Sør-Øst jobber nå med budsjettene for neste år.

– Det er avgjørende at alle steiner snus, og at prosjekter og tiltak som kan skyves på, blir satt på vent, sier Gjedrem.

Investeringer reduseres

Den økonomiske situasjonen medfører at helseforetakenes rom for investeringer til medisinskteknisk utstyr og vedlikehold av bygningsmassen vil bli redusert i 2023. 

Terje Rootwelt, som er administrerende direktør i Helse Sør-Øst, skriver i en e-post til Sykepleien:

– Det kan være noen enheter som må reduserer bemanningen.

Han kan ikke gi noen garantier om at det ikke reduseres i antall ansatte. Men skriver at all erfaring tilsier at nødvendige tilpasninger kan gjøres gjennom naturlig avgang.

– Vil bruken av bemanningsbyråer reduseres i tiden fremover?

– Det gjøres mye i våre helseforetak for å redusere bruken av bemanningsbyråer. Egne ansatte ivaretar arbeidsmiljø, fagutvikling og god ressursbruk best, forteller Rootwelt.

– Samtidig ser vi at det fortsatt er en del situasjoner vi er avhengige av innleie for å få bemanningskabalen til å gå opp. Særlig knyttet til bemanning i helger og ferier.

Konserntillitsvalgt UNIO i Helse Sør-Øst, Rolf-André Oxholm, reagerer slik på planene:

– Slik det ser ut nå, så rammer sparetiltakene alle sykehusene i regionen. Til oss UNIO-tillitsvalgte rapporteres det allerede om svært krevende økonomi i alle foretakene. Ytterligere sparetiltak ses på som lite realistiske, sier han.

Stemte mot

– De ansattes representanter i styret stemte mot budsjettforslaget for 2023 med begrunnelsen at budsjettet vil kunne medføre betydelig svekket pasienttilbud i regionen.

Han sier at de tilbakemeldingene de får fra Norsk Sykepleierforbunds-tillitsvalgte (NSF), er at sparetiltakene gir risiko for svekket pasienttilbud. Og de forverrer arbeidssituasjonen for de ansatte.

– Vi er derfor bekymret for at sykehusenes evne til å beholde og rekruttere nøkkelkompetanse som sykepleiere, vil svekkes. Det vil ytterligere øke faren for et svekket pasienttilbud.

Dårlige prosesser

Ifølge Oxholm rapporteres det fra sykehus at det ikke har vært gode prosesser med involvering av tillitsvalgte når man skal finne tiltak for å bedre økonomien.

– NSF mener jo at vi får bedre tiltak dersom de ansatte involveres skikkelig. Samtidig opplever vi at kriseforståelsen i sykehusene er ganske lik, både ledelse og tillitsvalgte er veldig bekymret for situasjonen, forteller han.

Under halvparten har ikke tid til matpause

Oxholm forteller at det ved siste forbedringsundersøkelse kom frem at under halvparten av de ansatte var «helt enig» i at de hadde tid til matpause hver dag.

– Det rapporteres om høy arbeidsbelastning og krevende arbeidsdager. Derfor er en reell nedbemanning nær pasientene rett og slett ikke realistisk. Dersom man nedbemanner, er vår bekymring at man da likevel må ha ansatte på jobb og ender opp med kostbar innleie av vikarer fra byrå for å dekke det som egentlig er et fast behov, sier Oxholm.

Svekket pasientsikkerhet 

Oxholm har ikke god detaljoversikt over enkelttiltak som konserntillitsvalgt.

Han kjenner til at OUS forslår å legge ned senger i psykiatrien.

– Der har de ansatte en bekymring om at dette medfører betydelig svekkelse av pasientsikkerheten, sier Oxholm.