– Å komme i mål med godt arbeid er det viktigste

Da jeg for noen år siden jobbet i kommunehelsetjenesten, var helseministerens bud om å skape pasientens helsetjenester spredt i korridorene på sykehjem og hjemmesykepleiebasene. Det hang plakater med oppfordringer til å spørre pasienten: «Hva er viktig for deg?»

På bordet på vaktrommet lå det buttons med den samme teksten. På bestemte dager skulle vi alle kvittere på at vi hadde stilt pasienten akkurat det spørsmålet. Når vi nå står ikke lenger bare foran, men midt i en alvorlig mangel på helsepersonell, er det kanskje på tide å begynne å stille sykepleierne det samme spørsmålet.

De som vil bli

Med undersøkelsen vi presenterer i den ferske utgaven av Sykepleien, er det akkurat det vi har gjort. Og de som har vurdert å slutte, forteller mye av det samme som Norsk Sykepleierforbund har snakket om i hele valgkampen: Belastningen må ned og lønna må opp.

Men for å forstå hva som er viktig for å få sykepleierne til å bli, er det vel så viktig å rette blikket mot dem som er fornøyd på jobben. De som ikke har vurdert å slutte, men som trives. Det er de som kan svare på hvordan vi skal løse sykepleierkrisen. Det hjelper nemlig ikke å rekruttere nye når de forsvinner etter noen få år.

De som i vår undersøkelse har oppgitt at de ønsker å bli, trekker frem arbeidsmiljøet, riktig stillingsprosent og arbeidsoppgaver som er faglig tilfredsstillende, som viktig. Når de tar stilling til påstander som beskriver arbeidsplassen, er de mer tilbøyelige til å vurdere kvaliteten på tjenesten ved arbeidsplassen sin som gode. De svarer oftere at de har anledning til å diskutere fag med kollegaer, og at de har ledere som er opptatt av faglig kvalitet. De svarer at de sjeldnere må kompromisse på faglige og sykepleieetiske standarder. De sier at de sjeldnere går hjem med dårlig samvittighet enn dem som har vurdert å slutte, svarer at de gjør.

Les også: – Hvordan rekruttere, beholde og bruke sykepleiere riktig?

Faglige utfordringer i kommunene

Med alle reformene og effektivisering som har foregått i kommunehelsetjenesten de siste årene, er det ingen tvil om at belastningen på kommunehelsetjenesten har økt. Mange steder har kravene, både når det gjelder kompetanse og ressurser, økt på en slik måte at strikken er tøyd for langt.

Men forskyvningen av medisinske utfordringer fra spesialisthelsetjenesten til kommunene er ikke nødvendigvis bare negativt for sykepleiere. Utviklingen har også åpnet for en rekke spennende jobber og interessante faglige utfordringer for sykepleierne i kommunehelsetjenesten. Sykepleiere flest liker faktisk godt å jobbe med alvorlig syke mennesker. De kommunale enhetene som har knekt koden, tilbyr interessante og utviklende arbeidsplasser for faglig ambisiøse og kompetente sykepleiere. De evner også å organisere tjenesten på en slik måte at de får bruke tiden sin på det de er utdannet til å gjøre.

En sykepleierleder som har sikret bemanningen i et område som ellers lyser mørkerødt på KS sitt kart over bemanningsutfordringer i kommunehelsetjenesten, forklarer bakgrunnen for suksessen slik: «Sykepleiere må ha mulighet til å gjøre jobben sin. Og det må helsefagarbeiderne også. Og assistentene. Man skal ikke gå hjem med følelsen av at man ikke har mulighet til å gjøre den jobben man har. Jeg tror faktisk det er det aller viktigste for de ansatte, å oppleve at det er mulig å gjøre en god jobb innenfor de rammene man har.»

Faglig tilfredsstillelse

Når vi ber dem som ikke har vurdert å slutte om å fortelle i fritekst hvorfor de ønsker å bli, er det nettopp faglig tilfredsstillelse og yrkesstolthet som skinner frem av linjene.

En skriver dette: «Jeg tror nok det at vi samarbeider tett og godt, bruker all kompetanse vi har tilgjengelig, og engasjementet og stoltheten vi tross alt har for yrket vårt, er avgjørende.»

En annen oppgir dette som årsak til at hun holder seg på arbeidsplassen: «Opplever ofte å komme i mål med godt arbeid». En nattevakt forklarer hvorfor han vil bli slik: «Jeg jobber som ren nattsykepleier, og på natten har vi rom for å få unna arbeidsoppgaver og tid til faglige diskusjoner, og det er sjeldent at vi føler at vi er på etterskudd med arbeidet eller at beboere ikke blir tilstrekkelig ivaretatt».

Flere trekker frem tiltak som er gjort for å rydde tiden til sykepleieroppgavene utover den daglige pleien: «Vi har i turnus to til tre dager i måneden der vi gjør bare «sykepleierting» – oppdatering, planarbeid, prosedyrer osv. En dag i måneden skal alle sykepleiere i kommunen ha et felles fagmøte.» Dette er små, viktige grep som sikrer sykepleiefaglig kvalitet og utvikling.

Hva er viktig for deg?

På spørsmålet «hva er viktig for deg?» later svaret fra sykepleierne som vil bli i jobben, ofte til å være det å få muligheten til å gjøre en ordentlig jobb. For det som gjør sykepleie til et fantastisk yrke når man har tid og kapasitet; å få være til hjelp for mennesker på de tøffeste stedene i livet, er det samme som gjør det uutholdelig når man opplever å ikke strekke til.

Det er ikke umulig. I arbeidet med Sykepleiens oktoberutgave har vi sett at det finnes arbeidsplasser i kommunehelsetjenesten der de har fått det til. På arbeidsplassene som klarer å holde på sykepleierne, har de tenkt nytt om oppgavedeling, organisering av arbeidet og turnus. De har sett at sykepleiere trenger faglige sparringpartnere og faglig utvikling. De har skjønt at det som er viktig for på få sykepleierne til å bli, er at de får gå fra jobben med en følelse av å ha vært til god hjelp for dem de er der for.