Fagspråk i utdanningen

Kritiske lesere er av stor betydning for å utvikle en akademisk disiplin med et presist fagspråk, skriver Solveig Østrem.

På den ene siden later vi som om alt er hardcore akademia, med ”referanser”, forskning og full pakke, på den andre siden driver vi med banaliteter, skriver Ylva Westad.

En kliniker får ikke færre grå hår av å følge debatten som har oppstått i fagmiljøene etter “varsleren” Cathrine Krøgers innlegg: “Flere mastere? Skrekk og gru”, skriver lege, Nils Christian Tvedt Karlsen.

Responsen så langt tyder på et blinkskudd, professor Eide, skriver Cathrine Krøger.

Jeg vet altfor godt hva sykepleiere lærer – eller rettere sagt ikke lærer – til å være trygg på at jeg blir ivaretatt ved sykdom, skriver Ylva Stokke Westad.

- Krøger, jeg synes til tider du er tendensiøs. Lærebokforfatter Per Nortvedt svarer Cathrine Krøger.

– Cathrine Krøger har rett i noe, men hun overdriver. Lærebokforfatter Tom Eide svarer på kritikken.

En kikk på førsteklassepensum for sykepleie gir et gløtt inn i en så jålete og kvasiakademisk fagdisiplin at forfatterne umulig kan skjønne hva de egentlig skriver, mener Cathrine Krøger.

Sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har et forbedringspotensial, men med mange dyktige og engasjerte studenter og tilsatte vil vi få det til.

Tillater meg etter mange år som underviser og forsker, tidligere i klinisk arbeid til akutt og kritisk syke pasienter, å komme med noen kommentarer til den pågående debatten om kvalitet i sykepleierutdanningen.

Å stikke kan alle lære. Å begrunne det er sykepleie. Det en skole kan gi deg, Cathrine Krøger, er et grunnlag og å lære deg å lære.

Pasienter og pårørende står i en virkelighet der vi stadig får bedre diagnostikk og behandling. Det er viktig at vår utdanning også henger med i denne virkeligheten.

Ved landets største lærested i sykepleie legges det ensidig vekt på teori, fagterminologi, kommunikasjon og etikk - på bekostning av realfag som anatomi og fysiologi.

Hvilken kunnskap er basal for å utføre sykepleiefunksjonen?

Det er ønskelig at studentenes masteroppgaver er forankret på arbeidsplassen, slik at resultatene kan være nyttige for praksis.

Hvorfor, når jeg ligger der i sykesengen, vil jeg at sykepleieren skal ha lest Kant mens vedkommende måler blodtrykket mitt?

Når kommunikasjonen fungerer godt, trenger vi ikke teori. Men teori kan være et nyttig hjelpemiddel til å oppdage og se nye muligheter når vi står fast, skriver Hilde Eide.

Jeg tror ikke at mindre teori i studiet vil gjøre meg mer forberedt til jobben som sykepleier, snarere tvert imot, skriver Ylva Stokke Westad.