Gjør "det moderne livet" henne mer syk?

Maria Wien har ofte hodepine. Migrene. Det har hun hatt lenge, men å melde seg syk sitter langt inne, sier hun. Siste gang operasjonssykepleieren på Ringerike sykehus var dårlig var i januar. Da var det en forkjølelse som var problemet, men hun holdt seg på beina.

Også sykepleier Erik Skretteberg på medisinsk avdeling ble felt av en forkjølelse i år. Det var annen påskedag. Heller ikke den varte lenge. Han synes generelt at han har god helse, selv om trening ikke er helt hans greie. Hverdagen gir nok mosjon. Mens Maria løper og går i treningsstudio, pendler Erik mellom medisinsk avdeling og dyrene på gården hjemme.

Så hva er det egentlig som skiller ham fra henne?

Signifikant

Det er sykefraværsstatistikken som skiller mannlige fra kvinnelige sykepleiere på Ringerike. Kvinnene på sykehuset er oftere hjemme med sykdom. Nesten to prosentpoeng mer. Ikke noe å rope ulv, ulv for – hadde det ikke vært for at tendensen gjør seg gjeldende for hele landet. På sykehus fra Hammerfest til Mandal har både kvinnelige sykepleiere og kvinnelige leger signifikant høyere sykefravær enn mennene. Og ikke nok med det: Mens menn har ligget stabilt på fraværsstatistikken i en årrekke, har kvinnenes sykefravær i offentlig sektor bare økt og økt.

Dette må det være en grunn til. Men hvilken?

Les også: Vil ha svar

Flest damer

Ringerike sykehus på Hønefoss er et hyggelig lite sykehus med et godt arbeidsmiljø. Særlig etter at sykehuset, som er en del av Vestre Viken HF, fikk såkalt stedlig ledelse, har pilene pekt oppover. Hovedtillitsvalgt Heidi Neverdal Haugen kan ikke få fullrost den nye direktøren, Per Bleikelia, og tonen dem imellom er jovial. Fra å være et sykehus med mye uro, mange korridorpasienter og kronisk dårlig bemanning, har Bleikelia snudd trenden. Nå er optimismen tilbake. Folk trives. Det er færre vikarer og flere fast ansatte. Selv sykefraværet går ned, om enn sakte.

Det er bare den leie trenden med forskjellen mellom kjønnene som er den samme som før. Mens mannlige sykepleiere i snitt hadde et sykefravær på 7,0 prosent i 2012, var damene borte 8,7 prosent av tiden. Og damene er – også her – i flertall blant de 454 sykepleierne.

I meste laget

Maria Wien har fått hjelp til å takle migrenen. Sykmelding er «siste utvei». Her hjelper det også at operasjonsavdelingen har en slags buffer for gravide ansatte eller andre som føler seg litt redusert en gang imellom: Bua. Vedkommende som har vakt der, har ikke direkte pasientkontakt, men en rolle som koordinator for det som skjer på stuen. Av og til kan det være godt å slippe de tunge løftene, med containere, siler og beinholderne.

Selv om Wien ikke har mannlige kolleger på sin avdeling, aner det henne likevel at hjemmesituasjonen kan være noe av forklaringen på at kvinner skårer høyere på fraværsstatistikken.

– Vi jenter skal ikke bare jobbe og så slappe av. Vi skal også ta oss av barna, være gode kjærester, gjøre rent og så trene for at vi skal holde oss i form. Det kan bli i meste laget for noen, sier hun.

Selv har hun to barn på 12 og 8 år, og hun må bare innrømme at «mye faller på meg». Med en mann som er selvstendig næringsdrivende har det gjerne vært henne eller moren som har vært hjemme når barna har vært syke. Nattvaktene hennes har også hjulpet til å få kabalen til å gå opp.

Ikke sofagris

Men så enkelt er det nå ikke heller. For det første er årsaken «hjemme med sykt barn» egentlig tatt ut av den skjeve fraværsstatistikken. Og Erik Skretteberg har heller ikke et liv hvor han kan slenge seg på sofaen når han kommer hjem etter endt økt på sykehuset. Den tidligere hjelpepleieren, som fullførte sykepleieutdanningen i 2010, har hatt fire gutter som skulle følges opp både hit og dit. I tillegg driver han en gård. Inntil for få år siden hadde han 13 melkekuer, nå er det ammekuer og sau. Ikke akkurat et latmannsliv.

– Hjemme har vi delt likt på å passe både barna og dyra, sier han.

Så begrepet «dobbeltbyrde», som gjerne brukes for å forklare kvinners økte fravær, passer ikke spesielt godt for Skretteberg. Likevel har han vært lite syk. Riktignok var det snakk om en prolaps for noen år siden, men den skled over.

Så selv om «dobbeltbyrde» er en del av forklaringen for det skjeve fravær, er det nok ikke det hele forklaringen.

Syk er syk

På HR-avdelingen sitter rådgiverne Kristin Walderhaug og Cecilie Stenbro. De nøler når de blir spurt om ikke kvinner trenger andre tilretteleggingstiltak enn menn når man vet at de gjennomgående er mer syke.

De to mener at kjønnsspesifikke tiltak ikke er veien å gå. Syk er syk, uansett kjønn. Derfor er det viktig med dyktige ledere som gjør de rette tingene, som tar oppfølgingssamtaler og som sørger for at det blir lettere for syke arbeidstakere å komme tilbake gjennom tilrettelegging.

– Her på Ringerike har vi mange ledere som er drevne på dette, mener de.

Det er muskel- og skjelettplager som topper statistikken over sykefraværsgrunner, fulgt av psykiske lidelser. Noen ganger hjelper fritak fra nattvakter, andre ganger at man ikke jobber direkte med pasienter.

– Det er begrenset hvor mange oppgaver et sykehus kan tilby til sykepleiere som skal skånes fysisk, men vi gjør det vi kan, uansett kjønn, mener Walderhaug.

Både hun og kollegaen har ellers en fornemmelse av at det er det moderne livet som sliter på de kvinnelige sykepleierne.

– De har det så hektisk! Mye mer hektisk enn før. Det er så mye de skal leve opp til. Det man gjør utenom jobben er blitt så mye viktigere og kan derfor bidra til å velte lasset for en del kvinner, mener Walderhaug.

Nå kan man spørre seg om ikke problemstillingen også kan snus på hodet. I stedet for å si at kvinner har unaturlig høyt sykefravær, er det kanskje menn som kan ha for lite sykefravær? Å nekte å være syk kan også ha sin pris.

Tøft

Klinikkdirektøren på Ringerike sykehuset er selv mann. En som står på døgnet rundt. Han går ikke rundt grøten.

– Jeg tror nok at vi må si at kvinner generelt har en mer stressende hverdag, selv om kjønnsrollene er i ferd med å endre seg. Vi må være såpass ærlige, sier direktør Per Bleikelia.

– Vi har også fått en samfunnsutvikling der foreldrene er blitt taxisjåfører for sine barn. Det vet jeg alt om. Vi er veldig opptatte ved siden av jobben. Uten at jeg har vitenskapelig belegg vil jeg våge den påstanden at kvinner har en tøffere totalbelastning enn menn. Derfor må vi forebygge. Men en ting er å konstatere at kvinner er mer utsatt, noe annet er å gjøre noe med det. De fleste av våre ansatte er kvinner. Mange av våre pasienter er svært ressurskrevende. Når ansatte blir syke, må de bli sett og tatt hånd om. Det skal ikke være sånn at det ikke lov å være syk, mener Bleikelia.

Han er nå i ferd med få i gang et samarbeid med den lokale turistforeningen. Ansatte som har vært sykmeldt en stund, vil da få en mulighet til å delta i felles aktiviteter som gjør at de holder kontakten med arbeidslivet. Gå på tur, drikke kaffe sammen, være i aktivitet.

– Og så kan sykehuset stille opp med mat og andre ting. Jeg har tenkt å være med på noen av disse turene selv, sier Bleikelia, som gjerne har et nært forhold til sine ansatte.

– Du har vel selv vært sykmeldt noen ganger?

– Ja, og det var utrolig tøft. Jeg var veldig syk for noen år tilbake. Fikk hjelp fra familien, det betød mye. Nå bruker jeg veldig mye tid på å være frisk, men når jeg tenker tilbake på den perioden, kjenner jeg fortsatt på hvor tøft det var da jeg var syk.

Mer forskning

Bleikelia håper nå at forskning vil kunne gi kunnskap om kjønnsspesifikke tiltak som monner, og får støtte fra de ansatte «på gulvet».

– Jeg blir ikke hjemme om jeg føler meg litt klein, kommenterer Erik Skretteberg. Både han og Maria Wien er overbevist om at trivsel uansett er den aller viktigste forebyggende faktor – uansett kjønn.

Grafen viser sykefravær i 2012.