– Demens fins i alle deler av verden. Mest der de blir gamle nok til å få det, sier Geir Selbæk, forskningssjef på Nasjonalt senter for aldring og helse. 

– Korrigerer man for det, er forekomsten relativt lik. 

– Men helsehjelpen er langt fra lik?

– Det ene er hvor mye familiene gjør og hvor mye det offentlige bidrar med. Her skiller nok Nord-Europa seg fra resten av verden. Norge og Skandinavia ellers har et godt utbygd helsevesen.

 – Store forskjeller

– Andre steder er man mer avhengig av private tjenester eller av at familier stiller opp. Det er store forskjeller fra land til land.

Det samme gjelder tilgang til diagnostiske hjelpemidler, påpeker Selbæk:

– Presise diagnoser er vanskelig å stille i fattige land. Noe man kan bare drømme om i store deler av Afrika.

 – Blodprøver kan hjelpe oss for å stille diagnoser

Geir Selbæk legger til:

– Det blir også interessant hvordan blodprøver kan hjelpe oss for å stille diagnoser. Blodprøver er lettere å gjøre tilgjengelig enn dagens metoder. Og det vil i fremtiden bli billigere.

– Et annet poeng er at medisiner er noe enkelte har tilgang til, andre ikke.

– Demenssykdom er vel også tabu i ulik grad?

– Ja, både kultur og utdanning påvirker i hvor stor grad demens er tabubelagt. Det er jo til en viss grad tabu i Norge også. Selv om dette har bedret seg mye de siste årene, sier forskningssjefen.

Se hva han sier om demensutvikling og forskning her: