Kommunen sykepleierne flykter fra

Siden i fjor høst har det vært mye hurlumhei blant sykepleierne og sjefene deres i Aurskog-Høland kommune i Akershus. 

Påstander om fryktkultur og misnøye med tjenesten «sykepleier i bil» er gjengangere i kritikken fra sykepleierne.

«Sykepleier i bil» betyr i praksis at sykepleiere kan være alene som sykepleier med ansvar for to sykehjem. De ligger 40 minutters kjøretur unna hverandre: Aurskog og Hemnes.

Mange sykepleiere mener ordningen er uforsvarlig, men blir ikke hørt. Kommunen sier dette er et tiltak de har valgt å innføre på grunn av sykepleiermangelen.

Kritikk i lokalavisen

Noen av sykepleierne har uttalt seg til lokalavisa Indre Akershus Blad om både fryktkultur, «sykepleier i bil» og sykepleierflukt. Avisa har også publisert en kommentar og et varsel fra helsefagarbeiderne til støtte for sykepleierne. 

Videre har et par lokalpolitikere fra Kristelig Folkeparti (KrF) og en fra Sosialistisk Venstreparti (SV) engasjert seg i saken. De har blant annet krevd ekstern granskning av tjenesten. Dette var oppe i kommunestyret 26. mars, men fikk bare fem stemmer, så forslaget ble avvist. 

De tre politikerne som har engasjert seg, har ifølge lokalavisa fått et anonymt varsel mot seg. Varselet omfatter også ordføreren for ikke å ha gitt disse politikerne riktig veiledning.

– Men det stopper oss ikke. Hvis vi tier stille, bidrar vi til taushetskulturen. Det vil ikke vi være med på, sier Karianne Tørnby (KrF) og Tittin Foss-Haneborg (SV) til Indre Akershus Blad.

Kommunens forsøk på oppklaring

For å imøtegå kritikken, har kommunen på sin nettside publisert det de kaller «fakta om trivsel og annet i helse».

Der skriver de at 18 sykepleiere sluttet i «helse» i kommunen i 2024. Det vil si at de har regnet med alle sykepleiere i kommunen. Det inkluderer blant annet sykepleiere ved sykehjem, hjemmesykepleien, legevakten og skolehelsetjenesten.

Kommunen sier at flertallet sluttet fordi de gikk av med pensjon, eller fordi de søkte seg vekk fra turnusarbeid.

– Løgn

Men den beskrivelsen får sterke reaksjoner.

– Det er nonsens. Ja, det er rett og slett løgn, sier Anne-Sofie Løkken som er en av sykepleierne som sluttet.

Hun får støtte fra Kristine Hansen. De er blant de fem som begynte på Trøgstadheimen bo- og servicesenter i Indre Østfold kommune i fjor, etter å ha sagt opp sykehjemsjobb i nabokommunen.

– Aurskog-Høland har nesten ingen sykepleiere igjen ved sykehjemmene nå, og jeg vil si de driver uforsvarlig. Jeg frykter at det kan skje noe med pasientene, sier Hansen.

Sykepleien vet ikke hvor mange som har sluttet ved kommunens tre sykehjem i 2024, men vi har snakket med 13 sykepleiere/ledere som gjorde det.

De fleste av dem sa opp fra Aurskog sykehjem.

Ingen av de 13 sier at de sluttet fordi de pensjonerte seg eller ville søke seg vekk fra turnusarbeid. 

En ble riktignok pensjonist, men sier det ikke var grunnen til at hun sluttet. Hun trivdes godt og hadde kunnet tenke seg å stå lenger i jobb, hadde det ikke vært for ordningen med «sykepleier i bil».

Hva var så grunnene til at de 13 sluttet?

• Ti oppgir både dårlig arbeidsmiljø, dårlig helseledelse fra rådhuset, fryktkultur og «sykepleier i bil» som hovedgrunnene til at de sluttet.
• To oppgir kun dårlig arbeidsmiljø og dårlig helseledelse.
• Én oppgir kun «sykepleier i bil».

Provosert

– Det er provoserende at kommunen sier feil hovedårsak til at vi slutter. Jeg blir også provosert av at de tar med hele helseområdet i regnestykket, når det er ved sykehjemmene de fleste har sluttet, sier en av sykepleierne.

Hun mener det viser at kommunen ikke anerkjenner problemene.

– Det er ikke rekrutteringsproblemer i kommunen, det er et fluktproblem. Men de som sier det, har fått så øra flagrer, sier en annen.

– Hvis kommunen virkelig ville nøste opp i saken, hadde de tatt alle artikler i lokalavisa seriøst og snakket med oss som sluttet. De hadde ikke diktet opp egne grunner til at ansatte sluttet, sier en tredje.

Kun tre av de 13 vil stå frem med navn: Anne-Sofie Løkken, Kristine Hansen og vernepleieren Malin Basnes.

Noen oppgir at de har sett hva som har skjedd med dem som har turt å si fra, som grunn til at de ikke tør å være åpen med kritikken. Sykepleierne hevder flere har blitt presset ut av jobben fordi de har gjort seg upopulære hos dem som bestemmer, ved å stille faglige spørsmål ved sykepleiepraksisen. Det gjelder blant annet medisinering og innføringen av «sykepleier i bil».

Noen vil være anonyme fordi de en gang i fremtiden vil ha muligheten til å søke seg tilbake til kommunen.

Stor forskjell: Kommunens og Sykepleiens tall

KrF-politiker Karianne Tørnby spurte skriftlig kommunens hovedutvalg for helse blant om hvor mange ansatte som har sluttet på kommunens sykehjem. Svaret kom i Indre Akershus Blad den 8. mai.

Kommunalsjef Linda Jørgensen har ikke tall for 2025, men svarer at i 2024 var det 16, og av dem skal fire ha gått av med pensjon og to med uførepensjon. Det står ikke om noen av disse var sykepleiere. 

Ti ansatte sluttet av ulike årsaker, og av dem er kun fire sykepleiere, ifølge Jørgensen.

I tillegg sluttet tre ledere som også er sykepleiere.

Det er stor forskjell fra det antallet som Sykepleien sitter med. 

Vi har snakket med 13 sykepleiere/ledere, deriblant vernepleieren som gikk som vikar i sykepleierstilling.

Dårlig trivsel

På kommunens nettside «fakta om trivsel og annet i helse», står det videre at kommunens medarbeidere i helse trives godt. En anonym HMS-undersøkelse fra 2024 viste at 95,5 prosent trives på jobb, og 98,9 prosent opplever arbeidet som meningsfullt.

– Jeg vet mange som ikke turte å svare ærlig på den undersøkelsen, fordi de mente svaret kunne spores til dem, sier en av sykepleierne Sykepleien har snakket med.

Kun en av de 13 som Sykepleien har snakket med, sa at hun trivdes godt. De fleste andre sa at de hadde trivdes godt før, men etter hvert som fryktkulturen fikk grobunn, steg mistrivselen.

– Vi turte ikke si ifra om ting som ikke var greit. Til tross for mange års klinisk erfaring ble jeg etter hvert redd for å si min faglige mening. På slutten gråt jeg tre-fire ganger i uka på jobb, sier en.

Hun forteller om vondt i magen og at hun kunne kaste opp før hun skulle gå på jobb. Hun opplevde også at kolleger ble dårlige og syke av behandlingen de ble utsatt for, hvis de ytret seg kritisk om faglig praksis.

Påstander om tidsmangel og uforsvarlig bemanning

En tredje sier at hun stilte spørsmål ved forsvarligheten av «sykepleier i bil», og oppfordringen om å bruke morfinpumpe på mange av pasientene: 

– Jeg sa at «tidsmangel hos sykepleierne ikke er en medisinsk indikasjon for å bruke morfinpumpe på pasientene». Da ble jeg kalt inn via Digipost på teppet til lederen på det andre sykehjemmet, slik at det havna i personalmappa mi. Jeg fikk beskjed om at min negative holdning smittet over på de andre. 

Vernepleier Malin Basnes hadde sykepleieransvar både på et sykehjem og en demensavdeling. 

– På demensavdelingen var det et konstant behov for tilstedeværelse, men kun én stasjonert nattevakt. I tillegg skulle den ansvarlige sykepleieren også dekke et annet sykehjem – i motsatt ende av kommunen – som «sykepleier i bil», forteller hun og legger til at det sa hun tydelig nei til. 

– Dette handler ikke om enkeltansatte som ikke strekker til. Det er et system bygget på økonomiske hensyn, ikke på faglige eller menneskelige behov, hevder hun.

«Sykepleier i bil»

«Sykepleier i bil»-ordningen ble innført fra sommeren 2023. På enkelte vakter er det altså kun én sykepleier som dekker to av sykehjemmene, Aurskog og Hemnes. Det er 40 minutters kjøretid mellom sykehjemmene. 

Noen av sykepleierne Sykepleien har snakket med, hevder det skjer ofte at sykepleier er alene med ansvaret på to sykehjem. 

– Hvis vi hadde palliative pasienter, fikk vi råd om bare å bruke smertepumpe på dem, og så måtte vi dra videre, forteller en.

– Det føltes ikke rett, verken medmenneskelig eller faglig. Det skapte en indre uro i meg som jeg tok med meg hjem. Jeg kunne stå med en terminal pasient på det ene sykehjemmet og en med uro på det andre sykehjemmet. Da visste jeg ikke hva som var rett å gjøre. Jeg hadde konstant dårlig samvittighet på disse vaktene, sier en annen.

Flere forteller at ordningen var dårlig forberedt. De hevder at de ikke fikk noen omvisning på det andre sykehjemmet de skulle betjene, og at mange ikke en gang visste hvor medisinrommet var.

Totalt 11 av de 13 Sykepleien har snakket med, sier de opplevde ordningen som uforsvarlig og at det var en medvirkende årsak til at de sluttet.

NSF: – Absolutt ikke noe vi anbefaler

Kommunen skriver om «sykepleier i bil» på sin «fakta»-nettside at «Ordningen er vanlig i Kommune-Norge, og den er ikke frarådet av Norsk Sykepleieforbund eller Statsforvalter».

– Jeg reagerer veldig på den uttalelsen, det virker som om vi aktivt ikke har frarådet det, og det stemmer ikke, sier Tiril Bringsrud Svensen. Hun er fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Akershus.

– Dette er ikke en vanlig ordning, og jeg kjenner ikke til noen i Akershus, Buskerud eller Østfold som praktiserer den. Dette er absolutt ikke noe vi anbefaler!

Hun lurer dessuten på hvilken risikovurdering som er gjort av kommunen før de innførte ordningen. Og hvilken kompetanse de som har gjort den risikovurderingen, har.

– De må jo følge kvalitetsforskriften. Pasientene på sykehjem er der fordi de er syke og har behov for sykepleie og omfattende bistand. Det kan skje akutt forverring når som helst, og da kan de ikke vente på hjelp. Dette høres ikke ut som et forsvarlig tilbud, sier Svensen.

Statsforvalteren: Sender ballen til kommunen

Sykepleien har spurt Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus om «sykepleier i bil» er en ordning de anbefaler eller fraråder. 

– Det er kommunens ansvar å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester med en forsvarlig standard. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven §3-1 jf. §4-1, svarer fungerende avdelingsdirektør i helseavdelingen Thea Marie Lindquist Belseth på e-post:

– Men bør ikke Statsforvalteren ha en tilsynsordning med praksisen?

– Vi fører tilsyn med helse- og omsorgstjenesten etter helsetilsynsloven, sier Belseth.

– 11 av sykepleierne som Sykepleien har snakket med oppgir «sykepleier i bil» som en medvirkende årsak til at de sluttet, fordi det opplevdes uforsvarlig.Kan det gjøre at Statsforvalteren vil undersøke denne ordningen nærmere?

– Det har vi ikke tatt stilling til, svarer Belseth.

– ROS-analyse før hver vakt

KrF-politiker Karianne Tørnby har stilt spørsmål ved hvordan kommunen begrunner faglig forsvarlighet rundt «sykepleier i bil».

Kommunalsjef Linda Jørgensens svar er gjengitt i lokalavisen:

«Hvis det er en sykepleier som har ferie eller fravær, snakker virksomhetslederne seg imellom. Vi ser også på hvor det trengs sykepleiere i forhold til behovet, og det gjøres før hver vakt. Hvis det er behov for sykepleier hele tiden, for eksempel på Hemnes sykehjem, fordi en person er palliativ, altså døende, eller er svært syk, spør man om en sykepleier kan være stedlig på Hemnes. Ellers har man dialog før hver vakt», er svaret fra kommunalsjefen.

Jørgensen viser til at «sykepleier i bil» har vært drøftet med NSFs hovedtillitsvalgte Karoline Holm fra starten av, og at forsvarligheten vurderes fra gang til gang. 

«Det blir gjort en ROS-analyse før hver vakt», påpeker kommunalsjefen.

ROS står for risiko- og sårbarhetsanalyse.

– Det må i så fall ha blitt innført etter at jeg sluttet, sier Anne-Sofie Løkken og fortsetter: 

– Her på Trøgstadheimen hvor jeg jobber nå, organiseres tjenesten på en mye mer forsvarlig måte. Vi bruker en trafikkmodell som verktøy der vi rangerer vaktene våre i grønt, gult og rødt, i forhold til ansvarsmengde.

Tull med prosent

Aurskog-Høland kommune skriver på sin «fakta»-side at 18 av 118 sykepleiere i kommunens helsesektor sluttet i 2024, og oppgir at dette gir en turnover på 15,2 prosent.

«Dette er 2,4 prosent høyere enn snittet for norske kommuner», står det.

Men ifølge KS var snittet for turnoveren 12,8 prosent for sykepleiere i 2023/2024.

15,2 prosent er 18,75 prosent høyere enn snittet. Ikke 2,4, som kommunen vil ha det til, slik det fort kan skje hvis man blander prosent med prosentpoeng. 

Uansett: I denne saken handler det om sykepleierne på kommunens sykehjem. Med de riktige tallene til grunn for hvor mange sykepleiere som sluttet der i 2024, vil turnoveren blant sykepleierne på sykehjemmene antakelig ligge mye høyere enn 18,75. 

Dermed ser det ut til at kommunens tall på 2,4 prosent er en betydelig underdrivelse.

Kommunen oppgir ikke antall sykepleier- og sykepleierlederstillinger

Sykepleien har bedt kommunen svare på fire faktaspørsmål. Vi fikk skriftlig svar fra konstituert kommunedirektør Anne Kirsti Johnsen.

– Hvor mange sykepleier- og sykepleierlederstillinger var det ved kommunens tre sykehjem i januar i fjor, og hvor mange er det i mai i år?

Johnsen velger å ikke svare på dette, men sier at antallet varierer gjennom året, med belegg og pleiebehov.

– Er alle stillingene besatt, eller er noen av sykepleierne i oppsigelsesperiode?

– Akkurat nå er fire sykepleierstillinger utlyst, og vi ønsker gode søkere velkomne, de vil få jobb i gode arbeidsmiljø sammen med gode kollegaer og dyktige ledere.

– Er det planer om å inkludere avdelinger ved det tredje sykehjemmet også (Bjørkelangen), i ordningen med «sykepleier i bil»?

– Dette er ikke vurdert foreløpig.

– Hvem har ansvaret for å gjøre ROS-analysene før hver vakt, er sykepleierne involvert i det, og er det kun før hver vakt med «sykepleier i bil» disse analysene gjøres?

– Vi har en overordnet ROS-analyse for tiltaket, rutinebeskrivelse og i tillegg blir det laget ROS-analyse før hver vakt hvor det er behov for å bruke ordningen. ROS-analysen utarbeides av leder og ansatte som er kjent med pasientenes behov. Hvis konklusjonen er at ordningen ikke kan brukes på en vakt, skal det settes inn sykepleier.

Kommunen: – Det har vært utfordringer

Kommunalsjef for helse Linda Jørgensen og konstituert kommunedirektør Anne Kirsti Johnsen har fått mulighet til å svare på kritikken som fremsettes i denne saken. 

Kommunedirektør Johnsen kommenterer ikke gapet mellom kommunens og Sykepleiens tall. Hun sier heller ingenting om årsakene til at sykepleierne har sagt opp fra kommunens sykehjem:

– Det har vært utfordringer i sykehjemstjenesten. Disse ligger tilbake i tid, og det siste året har det skjedd mye positivt, spesielt siden høsten 2024, da vi ansatte ny kommunalsjef. Det er tatt mange gode grep for å bygge bedre arbeidsmiljø, utvikle kompetanse og arbeide mer på tvers, og fra 1. januar i år er ny organisasjonsstruktur for hele kommunen iverksatt. 

Johnsen skriver at det ble gjennomført en ny HMS-undersøkelse i november 2024, den skal vise at en meget høy andel av de ansatte i sykehjemstjenesten trives. I tillegg har sykefraværet ifølge kommunedirektøren gått drastisk ned siden i fjor høst, særlig på virksomheter som hadde spesielle utfordringer.

– Det er hyggelig å høre at flere av de Sykepleien har snakket med, er åpne for å kunne søke seg tilbake til kommunen i fremtiden. Flere av sykepleierne som har sagt opp sine faste stillinger, jobber fremdeles i kommunen som tilkallingsvikarer i sykehjem.

Kommunedirektøren skriver videre at alle ønsker et arbeidsmiljø der det er trygghet og rom for å si sin mening. Derfor jobbes det ifølge henne tett sammen med ansatte, tillitsvalgte og verneombud for å skape gode arbeidsmiljø, psykologisk trygghet og fortsatt utvikling av helse- og omsorgstjenestene.

– Kommune-Norge må organisere sin sykepleietjeneste på nye måter, og bruke ressursene mer målrettet enn tidligere. Selv om vi har midler til å drifte som nå, vil det i fremtiden ikke være nok tilgjengelig helsepersonell i Norge. Aurskog-Høland kommune har vært med i KS-prosjektet TØRN, og blant annet kartlagt hvilke oppgaver som må utføres av sykepleiere, og hvilke som kan utføres av andre yrkesgrupper. 

Ordningen «sykepleier i bil» ble innført i sykehjemstjenesten sommeren 2023, etter prosess sammen med lokale og sentrale tillitsvalgte, både i Fagforbundet og NSF, ifølge kommunedirektøren. Det var en del motstand mot ordningen, skriver Johnsen, spesielt våren 2024. Derfor har det sammen med partene og de ansatte vært jobbet med å videreutvikle ordningen.

– Vi lærer av fortiden og tilpasser hele tiden tjenestene til pasientenes behov, samtidig som vi lytter til hva nåværende ansatte formidler til sine ledere eller gjennom tillitsvalgtapparatet, vernetjenesten, kvalitetssystemet, i partssammensatt utvalg og i personalmøter. Vi viser ellers til innlegget som kommunens hovedtillitsvalgt og hovedverneombud hadde i lokalavisen Indre Akershus Blad 9. april 2025.