Hvorfor slutter sykepleiere i yrket?

I en situasjon med større behov for tjenester er det bred enighet om at det ukrenkelige menneskeverdet er den grunnleggende verdien for helse- og omsorgstjenesten. Begreper som rettferdighet, likeverdig tilgang til tjenester av god kvalitet, faglig forsvarlighet og helsepersonells solidaritet med de svakeste står sentralt (1). 

Vi står overfor krevende utfordringer. Tilstrekkelig og kompetent personell er avgjørende for at kommuner og sykehus skal kunne tilby helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Mange sykehus og kommuner står allerede i en bemanningskrise med særskilt mangel på sykepleiere (2).

Sykepleieren står i front 

Menneskeverdet er en grunnleggende verdi i sykepleie. Den er lik for alle mennesker fordi alle mennesker er like mye verdt (3). Pasienter har ulike forventninger, og sykepleiere har en sentral rolle i å utøve personsentrert og individuell helsehjelp. Sykepleiere skal møte pasienter med en «du og jeg»-holdning, noe som fremmer relasjonen til pasienten og skaper tillit til helsepersonell (4–5). 

Det er bred enighet om at helse- og omsorgstjenester skal ha en høy standard. Samtidig sier en rapport fra Helse- og omsorgsdepartementet at en av forutsetningene for en bærekraftig helsetjeneste er at vi klarer å begrense forventningene til den offentlig finansierte helse- og omsorgstjenesten. På den måten får hele befolkningen tilgang til tjenesten. Vi må alle gjøre vårt slik at forventningsspriket som pasientene har, reduseres (2).

På den ene siden skal altså sykepleiere stå opp for det ukrenkelige menneskeverdet som er verdien i tjenesten, men på andre siden være medvirkende til å begrense pasientenes forventninger til helsehjelp. Sykepleiere er i nær samhandling og relasjon med pasienter og pårørende, og det kan tenkes at de kan kjenne på egen kropp når de står i et krysspress i møte med den lidende part. 

Sykepleiere kommer svært tett på pasienter og pårørende som opplever sykdom og lidelse. Det er fordi sykepleie er å pleie den syke (6). Sykepleiere skal være handlingsdyktige, omsorgsfulle, og de bærer med seg en sterk profesjonsutdannelse (7). 

Verdikonflikter kan oppstå

I helse- og omsorgstjenestene er normen blitt at alle tjenester og tiltak må være lønnsomme. Syke og pleietrengende mennesker omtales som kunder og brukere. Sykepleiere skal levere varene når pakkeforløp innføres i et akselerert helsevesen, og budsjettdisiplin, produksjonstall og potensialutnyttelse skal oppnås (6). 

Det er krav sykepleiere må ta hensyn til i arbeidshverdagen sin. Disse hensynene fører samtidig til at sykepleiere ofte opplever samtidighetskonflikter og effektivitetskrav (8). I tillegg får de vansker med å prioritere og koordinere tjenester og helsehjelp. 

Sykepleiere må være lojale mot selve tjenesteapparatet og føringene som styrer tjenesten, samtidig som de har pasientnær kontakt og er den på «gulvet» som må se det lidende mennesket. Når effektivitet settes opp mot verdier og etiske perspektiver, kan verdikonflikter oppstå (8).

Sykepleieprofesjonens verdigrunnlag sier at «sykepleie bygger på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskeverdet» (7). Fra første dag på sykepleierutdanningen blir våre studenter møtt med et slikt verdisyn, og de erverver verdisynet på en aktiv måte gjennom hele studieløpet. Ferdig utdannet står sykepleiere med en ryggsekk full av faglighet, handlingsdyktighet og et sterkt forankret verdigrunnlag. 

Vi har et ansvar for de svake

Sykepleierstudenter lærer at å gi omsorg er bærende for yrkesutøvelsen. Sykepleiere skal være omtenksomme, medfølende og sansende oppmerksomme i utøvelsen av det faglige skjønnet (9). Å være omsorgsfull i vår yrkesutøvelse er også lovpålagt gjennom helsepersonelloven paragraf 4. 

Bestemmelsen sier at helsepersonell skal utføre arbeidet sitt i samsvar med gjeldende krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Mange nyutdannede sykepleiere opplever brutte forventninger i møte med verdikonflikter i dagens praksis. Brudd med sentrale verdier øker risikoen for utbrenthet (8). 

Kari Martinsen beskriver omsorgens teori med tre begreper (10). Omsorg er et relasjonelt begrep som beskriver at vi er avhengig av hverandre. Vi har et ansvar for de svake, både faglig og etisk (11). Å ha et personlig ansvar for noen medfører at ansvaret må kunne samsvare med egne verdier og normer. Hvis ikke kan det føre til slitasje og moralsk stress (8). 

Moralsk stress er en subjektiv opplevelse av utilstrekkelighet og avmakt. Det kan man oppleve når man vet at noe bør gjøres, eller man har ansvaret for at noe må gjennomføres, men man får det ikke gjort (12). Loven om helsepersonell sier at sykepleieren skal utføre arbeidet sitt i henhold til kravene om faglig forsvarlighet, og at hjelpen skal være omsorgsfull (5).

Sykepleiere opplever krysspress

Omsorg er praksis. Sykepleiere skal delta aktivt og praktisk i den andres lidelse. Å aktivt gi hver pasient hjelp fordrer at det er handlingsrom for å gjøre nettopp dette (10). Sykepleiere må hele tiden ivareta krav til hurtigere gjennomstrømming av pasienter. Når sykepleiere må gå på akkord med tid til informasjon og ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov, kan det føre til prioriteringsvansker (13). 

Selv om sykepleieren har et ønske om å hjelpe, vil tidsnød og prioriteringsvansker kunne skape et krysspress (13). Å stå i et krysspress over tid vil kunne gi tidlige tegn på utbrenthet og et ønske om å forlate yrket (8). Omsorg har også en moralsk side. Det handler om hvordan ansvaret for den svake skal praktiseres. Prinsippet om solidaritet med den svake må ligge til grunn i enhver handling som sykepleiere gjør (10).

Det er en plikt vi sykepleiere bærer med oss. Å bryte med disse prinsippene kan føre til at sykepleiere som har nær kontakt med pasienter, er mer tilbøyelige til å oppleve moralsk stress (12). Det kan oppstå samvittighetskonflikter når etiske og moralske verdier ikke får nok plass i pasientsituasjoner. 

Orvik (8) sier at i møte med verdikonflikter kan det oppstå en uheldig kombinasjon av høye krav og mangel på kontroll i arbeidet. Begrepet distress beskriver i så måte moralsk og mentalt stress hos sykepleiere som stilles overfor etiske dilemmaer. Tidligere studier viser at sykepleiere som har sluttet, skåret høyt på moralsk stress, noe som resulterte i utbrenthet (12). 

En av fem sykepleiere slutter i yrket

Undersøkelser viser at så mange som en av fem sykepleiere slutter i yrket (14). Det har fått mange til å rope varsko. For å kompensere har enkelte høyskoler og universiteter tatt til orde for å senke kravene til inntak på bachelorutdanningen i sykepleie (15). Bakgrunnen for at det ble innført karakterkrav ved sykepleierutdanningene, var det økte opptaket av studenter. Det ble sett på som egnet til å svekke kvaliteten på bachelorutdanningen i sykepleie (16). 

Den kollektive bekymringen knyttet seg til utdanningens rammer, studentenes forutsetninger og kvaliteten på uteksaminerte kandidater. Karakterkravene for å komme inn på sykepleierutdanningen er med på å styrke vår status som sykepleiefaglig profesjon og sikrer pasientsikkerheten (16). 

Som nevnt slutter en av fem sykepleiere i yrket. Mange opplever samtidighetskonflikter, verdikonflikter, utbrenthet og moralsk stress. Å senke karakterkravene gjør ikke sykepleierne mer robuste og bedre i stand til å stå i yrket. Sykepleiere er mennesker som vier sitt liv til å arbeide med lidende mennesker. 

For å kunne rekruttere og beholde sykepleiere trenger vi et rammeverk som fremmer sykepleiefaget som et attraktiv og profesjonssterkt yrke. Pasienten skal stå i sentrum. Omsorg og moralske og etiske verdier må stå sterkt i vårt arbeid som sykepleiere.

Hvilken retning beveger vi oss i?

Vi må fremme vår viktige samfunnsrolle. Sykepleiefaget bærer i seg livsviktig kompetanse og et kunnskaps- og verdigrunnlag som burde vært grunnsteinen i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene.

Vi må forstå hvorfor sykepleiere ønsker å slutte og faktisk gjøre noe med årsaken. Ved å utvikle en tjeneste som minimerer moralsk stress og utbrenthet blant sykepleiere, vil vi kunne oppnå bedre pasientbehandling, økt tilfredshet blant sykepleiere, og vi vil kunne bevare en god helse- og omsorgstjeneste (12).

Kanskje er det den beste tilnærmingen til å rekruttere nye sykepleiere og beholde de vi har. Vi skal skape trygghet, og vi skal lindre og fremme helse. Men vår viktigste rolle er å se mennesket bak sykdom og lidelse. Gi oss rom og handlingsfrihet til å kunne gjøre det.

Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter.