Svarer på kritikken av «sykepleier i bil»: – Vi er på vei mot et godt sted

Sykepleien skrev nylig om kommunen som sykepleierne flykter fra, der vi hadde snakket med 13 sykepleiere som sluttet ved sykehjemmene i Aurskog-Høland i 2024. 11 av dem hadde sluttet blant annet på grunn av ordningen «sykepleier i bil».

Kommentarene på Sykepleiens Facebook-side viser at mange lurer på hvordan ordningen og også ROS-analysene i forkant av slike vakter fungerer. Sykepleien tar turen til Aurskog sykehjem for å høre med kommunalsjefen for helse, Linda Jørgensen.

– Alle endringer er skumle

Inne på sykehjemmet treffer vi også sykepleier Else Ekvoll. 

Hun er «sykepleier i bil», i likhet med de fleste andre sykepleiere som er ansatt ved de to sykehjemmene som er med i ordningen: Aurskog og Hemnes.

– Det er noen få som slipper å være «sykepleier i bil», enten fordi de kvier seg for å kjøre eller fordi de ikke har sertifikat, opplyser kommunalsjef Jørgensen.

Men hun har ikke de nøyaktige tallene for hvor mange sykepleiere dette gjelder.

– Alle endringer er skumle, og «sykepleier i bil» har blitt snakket ned. Men ordningen har faktisk positive sider også, som at vi samarbeider mer på tvers, får mestringsfølelse og utvikler oss selv mer, mener Ekvoll som kom til Aurskog sykehjem i april i år etter å ha vært to år på Hemnes før.

Er «sykepleier i bil» ved behov

«Sykepleier i bil» vil si at på noen vakter skal sykepleier ha sykepleieransvaret på to sykehjem (Aurskog og Hemnes) med 30–40 minutters kjøretid mellom, avhengig av kjøreforhold. Av og til deles ansvaret med andre sykepleiere, men på noen av disse vaktene er sykepleieren alene med sykepleieransvaret for begge sykehjem. 

Likevel kan det hende at de går hele vakten på det ene sykehjemmet. Det er kun dersom helsefagarbeiderne på det andre sykehjemmet ringer og ønsker at sykepleier kommer, eller at det skal gjøres en prosedyre som krever sykepleier, at «sykepleier i bil» må ta kjøreturen.

Per 3. juni i år har det skjedd slike utrykninger kun 13 ganger, ifølge kommunalsjef Linda Jørgensen.

– Det skjer en til to ganger i uka at jeg har de vaktene der jeg er alene om sykepleieransvaret. Det har gått kjempefint. Det er trygt og oversiktlig og vi får hjelp hvis vi trenger det, sier Ekvoll.

Det er ikke plottet inn i turnus lang tid på forhånd når sykepleierne skal ha «sykepleier i bil»-vakt, og heller ikke hvilke av disse vaktene de vil være alene sykepleier på begge sykehjem. 

– Det skjer først når vi mangler en eller flere av sykepleierne ved et av sykehjemmene, sier Jørgensen.

– Bedre enn bakvakt

Tidligere hadde sykepleierne bakvakt for å komme til unnsetning ved behov, når det manglet sykepleier på et av sykehjemmene. Da måtte de oppholde seg ikke mer enn 20 minutter fra sykehjemmet, ikke drikke alkohol og komme så fort de ble tilkalt.

– «Sykepleier i bil» er mye bedre enn bakvakt. Bakvakt gjorde oss slitne og de med små barn måtte også sørge for å ha barnevakt i bakhånd, sier Ekvoll.

– Kunne det vært andre løsninger enn bakvakt eller «sykepleier i bil»?

– Ja, vi kunne samarbeidet mer på tvers. Det skal vi gjøre nå i sommer, hvor vi skal samarbeide med hjemmetjenesten, opplyser Jørgensen.

– Har dere vurdert å legge ned Hemnes og sentralisere enten til Bjørkelangen eller Aurskog sykehjem?

– Ja, et stort sykehjem hadde vært å foretrekke, da ville vi blitt mer robuste. Men det er det politikerne som bestemmer.

ROS-analyser

Før «sykepleier i bil» ble innført, har Jørgensen tidligere fortalt at det ble gjort ROS-analyser.

ROS står for risiko- og sårbarhetsanalyse.

– Hvilke vurderinger ble gjort og av hvem?

– De ble utarbeidet i samarbeid med sykepleiere og ledere. Da gikk vi gjennom alt av versting-tilfeller og hva som eventuelt kan skje. Vi fant løsninger på alt og utarbeidet rutiner for alle eventualiteter, sier Jørgensen.

I tillegg gjøres det ROS-analyser før hver vakt med «sykepleier i bil», har Jørgensen tidligere opplyst om.

– Hvem gjør disse analysene?

– Leder i samarbeid med sykepleier. Skjemaet ligger i Teams, sier Jørgensen.

– Avdelingsleder eller virksomhetsleder?

– Virksomhetsleder, men her kaller vi avdelingslederne for virksomhetsleder.

Ber om hjelp ved behov

Else Ekvoll har ikke vært med på de ROS-analysene i forkant som sykepleier.

– Jeg har bare vært med på å rapportere hva som ble gjort på vakten i etterkant, forteller hun og legger til at hun snakker med leder underveis:

– Vi vet på forhånd om vi har en døende pasient eller ikke, eller om noen må ha antibiotika intravenøst.

– Men ting kan jo skje akutt, det er syke mennesker på sykehjem?

– Ja, og da ber jeg om hjelp, sier Ekvoll.

Det har foreløpig ikke skjedd noe akutt mens hun har hatt disse vaktene slik at hun har trengt hjelp.

– Hva hvis ROS-analysen viser at dere må ha en sykepleier til, hvor får dere den ifra?

– Det har skjedd. Da må vi forandre på turnus og rokere litt, sier Jørgensen.

Punkttjenester

Hun er ikke noe glad i begrepet «sykepleier i bil», eller «sykepleier på hjul» som de kaller en liknende ordning de har i Trondheim, som Sykepleien nylig skrev om.

– Vi ønsker å kalle det ressurssykepleier, sier Jørgensen og forklarer:

– Det er jo snakk om en sykepleier som skal komme og gi punkttjenester. Hos oss sitter de veldig lite i bilen. Mange kommuner har sykepleierteam som utfører punkttjenester, men kaller det ikke «sykepleier i bil», for eksempel Lørenskog og Skien.

– Vi trives

– Du må skrive at vi trives her! Vi er så lei av at arbeidsplassen vår snakkes ned, sukker to sykepleiere vi treffer i gangen rundt vaktskiftet på Aurskog sykehjem. Det er Lise Skjønhaug, plasstillitsvalgt for sykepleierforbundet på avdeling Nord, og fagsykepleier Vibeke Heggedal.

De skryter av helsefagarbeiderne i kommunen.

– Vi er heldige som har så gode kolleger. Mange av dem har tatt videreutdanning i form av fagskole, opplyser de.

Både sykepleiere og helsefagarbeidere har fått kurs i bedre observasjons- og utredningskompetanse. Før hadde de et tretimers kurs i Proact. Nå er det Klinobs (klinisk observasjonskompetanse i kommunehelsetjenesten).

Det er trinn 1 og 2 de konsentrer seg om. Trinn 1 gir grunnleggende ferdigheter i ABCDE-metodikk og trinn 2 er hjerte-lunge-redning. 

– Vi har jevnlige kurs i Klinobs og vi har gode instruktører internt, sier Jørgensen.

– Øver de jevnlig for å holde kunnskapene ved like?

– Det blir naturlig at man jobber etter metoden og dermed også holder kunnskapen levende når man har vært på kurs. Det har også vært mange helsefagarbeidere som har tatt fagskolen observasjons- og vurderingskompetanse samt demens og alderspsykiatri.

– Vi merker forskjell på dem etter kurset, sier Lise Skjønhaug, som selv akkurat er ferdig med master i avansert klinisk allmennsykepleie.

Jørgensen har fått tilbakemelding fra legevakten om at nå får de mye mer presise beskrivelser fra helsefagarbeidere og sykepleiere som ringer dem.

– Nå sier de ikke lenger «jeg har en pasient som er litt pjusk». Nå er det mer korrekt og spesifisert fagterminologi som gjelder, sier hun.

– Må ta lærdom av det

Linda Jørgensen ble konstituert som kommunalsjef i høst og ansatt i vår, en periode med mye turbulens og mange oppsigelser.

– Det har vært en flying start for å si det mildt. Og jeg synes det er leit at det har blitt slik at mange sluttet. Jeg må ta lærdom av det på alle måter, for her er det mennesker som ikke har hatt det greit.

– Hva har du lært?

– At det er viktig med god dialog. Det er lett å tro at man har kommunisert godt nok, men så er det alltid noen som ikke har fått det med seg. Det kan skje når folk jobber turnus og det alltid er noen som ikke er på jobb.

Hun eksemplifiserer med kritikken som kom frem i Sykepleiens sak om at folk ikke fikk omvisning på det andre sykehjemmet de skulle betjene før de ble «sykepleier i bil».

– Det stemmer ikke. Vi hadde flere runder med omvisning, og det var muligheter for hospitering, men kan hende var det noen som ikke fikk det med seg.

Så nå har Jørgensen innført nye rutiner for å kvalitetssikre at alle får med seg det som bestemmes. Blant annet har de innført felles ukebrev og fellesmøter på huset. 

– Jeg vil også påpeke at vi siden 2023 har hatt et tett samarbeid med hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte. NSF har vært en god samarbeidspartner.

I løpet av høsten og våren er det iverksatt en rekke tiltak rettet mot å styrke arbeidsmiljøet, ifølge Jørgensen. 

– Ledere, tillitsvalgte og verneombud sammen med ansatte har bidratt aktivt i sine respektive virksomheter, og innsatsen har gitt resultater.

– På vei mot et godt sted

Av de 13 sykepleierne som sa opp ved sykehjemmene i 2024 som Sykepleien har snakket med, var det 11 som sa at ordningen med sykepleier i bil var en medvirkende årsak til at de sluttet fordi de syntes det ble for uforsvarlig.

– Har ikke de 11 sykepleierne et poeng som er verdt å ta på alvor?

– Det har gått en stund siden sykepleierne sluttet i kommunen vår. Vi har mottatt tilbakemeldinger fra dem eller fra deres ledere om ordningen tidligere, og disse har vært viktige bidrag i forbedringsarbeidet sammen med tilbakemeldinger fra de som jobber hos oss i dag. 

Jørgensen peker på at de har gjort endringer etter at sykepleierne sluttet og at ting har blitt bedre. 

– Men vi er helt nødt til å tenke utenfor boksen når Norge får økt antall eldre og mindre tilgang til sykepleiere i årene som kommer. Bare i Aurskog-Høland vil sektor Helse trenge 500 flere sysselsatte i 2050, sier hun og fortsetter:

– Det gir oss betydelige rekrutteringsutfordringer – men også en mulighet til å tenke nytt. Vi er en veldig langstrakt kommune og må finne smartere og mer bærekraftige måter å jobbe på for å sikre gode tjenester til innbyggerne våre. 

Hun forstår at endring kan være krevende, både for organisasjonen og for den enkelte. Men peker samtidig på at det også kan være en kilde til utvikling og forbedring. Derfor skal de hele tiden evaluere det de gjør og lære underveis.

– Vi er på vei mot et godt sted. Sykefraværet i hele sektoren er redusert med 10 prosent sammenliknet med 1. tertial i 2024. Og håpet mitt er at de som sluttet etter hvert vil få lyst til å komme tilbake igjen.