En gratistjeneste er ikke en trussel mot gratisprinsippet

I kronikken til Ellen Solstad Olavesen og Hege Pettersen Sandtrø hevdes det at gratisappen Nørs er en kommersiell aktør som truer gratisprinsippet i helsestasjonstjenesten. Dette er vi i Nørs selvsagt uenige i.

Siden 2019 har Nørs styrket helsetjenestens forebyggende arbeid for gravide og foreldre – helt gratis for både innbyggere og helsetjeneste. Er det Nørs som truer helsestasjonens arbeid, eller er det finansieringsmodellen av offentlig helsetjeneste som er den reelle utfordringen?

Den virkelige trusselen er mangelen på finansiering

Statlige og kommunale helsetjenester må ha inntekter for å dekke kostnader. 86 prosent av statsbudsjettets inntekter kommer fra petroleumsinntekter, skatt og avgifter. Det betyr at innbyggerne og næringslivet i praksis finansierer tjenestene. De er dermed ikke helt «gratis».

I dag går kun 3–4 prosent av helsesektorens midler til forebyggende arbeid. Knappe budsjetter gjør at både helsestasjoner og sykehus allerede tilbyr tilleggstjenester som fødselsforberedende kurs mot betaling, ofte fra 100,- til 1000,- kroner. 

Her tilbyr helsetjenesten selv det Olavesen og Sandtrø mener innbyggerne kan oppleve som «økonomiske barrierer», så det må antas å være en viktig del av det de og etisk råd ønsker økt oppmerksomhet om i sin invitasjon til diskusjon? 

Forebygging er billigere enn behandling, men dagens finansieringsmodell belønner i liten grad forebyggende arbeid. For å si det tabloid; En ortopedisk klinikk får som eksempel betalt for, og har dermed et incentiv for, å behandle benbrudd. Klinikken har derimot ikke et økonomisk incentiv for å forhindre at bruddet skjer. 

En gratis løsning utviklet med og for helsetjenesten

Siden 2019 har vi samarbeidet tett med helsetjenesten for å avlaste og styrke. Nørs gir innbyggere tilgang til kunnskapsbasert informasjon og hjelper helsepersonell med mer målrettede konsultasjoner. Forskning viser at selv om helsetjenester er «gratis», får mer ressurssterke personer med høy helsekompetanse bedre oppfølging enn andre. 

Forebyggende tiltak for å nå både bredde generelt, og mindre ressurssterke spesielt, har vært en viktig bestilling fra helsetjenesten når vi har utviklet Nørs som et gratistilbud til støtte for deres arbeid. Derfor har vi også med støtte fra Stiftelsen Dam og i samarbeid med Sanitetskvinnene, oversatt og kulturelt tilpasset innhold på arabisk og somali.

Sammen har vi skapt en løsning som øker helsekompetansen blant brukerne og bidrar til mer målrettede konsultasjoner og en økt tilfredshet med bruk av helsetjenesten.

Alle helsestasjoner kan gratis publisere informasjon til innbyggerne i sitt område. Det er en mulighet som kanskje ikke er godt nok kjent. Kommuner som velger en utvidet løsning, får tilgang til verktøy som eksempelvis digital kurspåmelding for innbyggerne og brukerundersøkelser, noe de allerede er pålagt å gjennomføre. Dette koster fra 750,- per måned – og er en symbolsk sum tilpasset kommuneøkonomien.

Misforståelser og motsetninger om betalingsløsninger og reklame

Kronikkforfatterne hevder at Nørs «snikinnfører betaling». Det stemmer ikke. Appen er gratis å bruke, mens Nørs+ er et frivillig tilbud med tilleggstjenester som bekkenbunnstrening, mental trening før fødsel og anonym chat med helsepersonell. Under 10 prosent av brukerne velger dette. I en egen fane som brukerne må oppsøke, finner de dessuten relevante og utvalgte tilbud. Dette er det cirka 40 prosent av våre brukere som benytter muligheten til. 

Det er et paradoks at det brukerne opplever som relevante tilbud og kan velge å oppsøke, er noe Sandtrø og Olavesen peker på som en trussel mot «gratisprinsippet» samtidig som at Helsedirektoratet og andre offentlige aktører bruker millioner på annonsering i digitale kanaler med tvungen reklameeksponering og utnyttelse av brukernes data. 

Det er også paradoksalt at helsestasjoner benytter sosiale medier som Facebook og Instagram til å spre helseinformasjon samtidig som de samme kanalene kritiseres av Datatilsynet for manglende personvern.

Har det offentlige enerett på å utvikle kunnskapsbaserte digitale verktøy?

Kronikkforfatterne argumenterer for at ansatte i kommuner i vanvare velger kommersielle løsninger fordi man blir lurt av selgere og at «ledere og ansatte vil fremstå som fremoverlente og moderne». Vi i Nørs oppfatter kronikkforfatternes nedsnakking av kommunalt ansattes kompetanse og evne til gode vurderinger som svært uheldig og langt fra realiteten.

Vi lurer også på hva kronikkforfatterne egentlig ønsker å formidle når de sier at «med en presset kommunal økonomi blir kommersielle aktører dessuten konkurrenter til kunnskapsbaserte digitale verktøy utviklet med offentlige midler.» 

Er kronikkforfatterne redd for at privat sektor utvikler gode kunnskapsbaserte løsninger som i større grad tas i bruk enn deres egne? Mener de det bør være en monopolsituasjon hvor digitale helsetjenester kun skal utvikles med offentlige midler?

Må prioritere forebygging i finansieringsmodellen

Norge vil mangle 100 000 helsearbeidere innen få år, ifølge Perspektivmeldingen. Innovasjon er ikke et valg, men en nødvendighet. Innovasjonen må også skje i finansieringsmodellen av offentlig helsesektor sitt forebyggende arbeid, ikke kun innen teknologi og medisin. 

Har Norge råd til at man skal utsette innovasjon til finansieringsmodellen er endret, og vil det i det hele tatt skje? Vi mener vi ikke kan vente og i alternativet mellom å legge ned Nørs på grunn av manglende kapital i forebyggende sektor og skape bærekraftige løsninger som er gratis for bruker og helsetjeneste, står vi rakrygget i valget av det sistnevnte.

Nørs er ikke en trussel, men en ressurs for både helsepersonell og innbyggere. Vi er stolte av vårt bidrag og ser frem til videre samarbeid for en mer tilgjengelig og forebyggende helsetjeneste.