Helsepersonell må kjenne sitt eget lovverk

Helsepersonell har i en oversikt hos Helsedirektoratet rundt 27 ulike lover og forskrifter å forholde seg til. Dette gjør at helsehjelp og omsorg ikke bare er en oppgave, men en forpliktelse som er rotfestet i et omfattende juridisk rammeverk. Lovverket definerer rettighetene til pasienter og helsepersonell, og de danner grunnlaget for tillit og kvalitet i tjenestene.

Florence Nightingale sa i sin tid at «frykt, usikkerhet, venting, forventning, redsel og overraskelse skader en pasient mer enn noen annen påkjenning». Sitatet er like aktuelt i dag som på 1800-tallet. 

Kan svekke helsevesenet

For det framkommer historier i ulike medier om pasienter og pårørende som har opplevd manglende eller fraværende helsehjelp i situasjoner hvor de har hatt krav på det. Dette pålegger nettopp pasienter og pårørende ekstra byrder i form av unødvendig usikkerhet, venting, forventninger, frykt for overraskelser og svekker tilliten til det offentlige helsevesenet.

På den annen siden kommer det til stadighet historier fra helsepersonell som forteller om en arbeidshverdag som er underbemannet med et skyhøyt arbeidspress. Det å daglig bli utfordret til å opprettholde forsvarlig praksis og samtidig ta vare på egen helse er en utmattende limbo. 

Den omfattende arbeidsmengden og lave grunnbemanningen kan resultere i en emosjonell utmattelse som hindrer helsepersonell i å opprettholde sitt arbeid. Personlig tror jeg at dette dilemmaet til slutt kan svekke ryggraden til det norske helsevesenet.

I forskriften om felles rammeplan for helse- og sosialfaglige utdanninger står det at kandidatene skal ha «kunnskap om og forholde seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse.» 

I forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning stilles det ingen spesifikke krav om forståelse eller kjennskap til lovverk utover at man som kandidat, skal kunne «reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger».

Viktig for sikkerhet og kvalitet

Jeg mener det er alvorlig at utdanningsinstitusjonene ikke holdes mer ansvarlige i undervisning knyttet til lovverk innenfor tjenester som har klare juridiske rammer. En observasjon jeg har gjort av helsepersonell i ulike stillinger i akademia og praksisfeltet, er at de skal kjenne til lovverkene. 

Det er dessverre lite søkelys på at de skal forstå. Dette gir opphav til kritiske spørsmål. Jeg tror at en større vektlegging av undervisning om lovverk for helsepersonell potensielt kan redusere antall uønskede hendelser. Videre mener jeg at det kan betraktes som en form for systemsvikt av beslutningstakere på høyere nivå som har etablert rammebetingelsene for utdanningen og helsevesenet.

Det er likevel viktig at undervisning om lovverk ikke dominerer over andre sentrale temaer i utdanningene, men heller integreres der det er naturlig. Forskriften om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning fastsetter at formålet er å sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå slik at kandidatene oppnår en felles sluttkompetanse uavhengig av utdanningsinstitusjon. 

Med vekt på «felles sluttkompetanse» er det avgjørende å øke kravene til utdanningsinstitusjonene for å gi fremtidig helsepersonell nødvendig forståelse av lovverk knyttet til tjenesteutøvelse. Dette er viktig for sikkerheten og kvaliteten i helsetjenestene for pasienter, pårørende og helsepersonell.