Kvinnedagen er viktig, arbeidsdagen er viktigere

Norske kvinner deltar i arbeidslivet i nesten like stor grad som menn. Det har hatt enorm betydning for vår felles verdiskapning. Uten kvinner i arbeid hadde Norge vært 3300 milliarder kroner fattigere. Det har selvsagt også betydd mye for likestillingen når kvinner kan leve av egen inntekt og ikke er økonomisk avhengig av partner.

Både kvinner og menn bruker store deler av livet på arbeidsplassen. Forholdene på arbeidsplassen påvirker derfor helsa, på godt og vondt. Derfor henger både folkehelse og kvinnehelse tett sammen med arbeidshelse.

Forskjell på å jobbe med folk og å jobbe med produkter

I «verdens mest likestilte land» er kjønnsforskjellene fortsatt synlige i arbeidsmarkedet. Sykepleie er et yrke med ansvar og oppgaver som passer godt til både kvinner og menn, men likevel er 90 prosent av sykepleiere kvinner. I stort kan vi snakke om kvinnedominert og mannsdominert sektor. Skillet går i hovedsak mellom offentlig og privat sektor, mellom å jobbe med folk og å jobbe med produkter.

Lovverk, forskrifter og regelverket for helse, miljø og sikkerhet (HMS) er tilpasset de mannsdominerte yrkene, og ikke de kvinnedominerte yrkene som jobber med mennesker. En ansatt i et omsorgsyrke kan løfte mer enn en bygningsarbeider i løpet av en arbeidsdag. Likevel er ikke belastningsskader relatert til tunge løft i helsesektoren inkludert som yrkesskade.

I en rapport fra Arbetsmiljøverket i Sverige fra 2014 sammenlignet de arbeidsmiljøet i den kvinnedominerte hjemmetjenesten med den mannsdominerte tekniske forvaltningen i 59 kommuner. I så godt som alle kommunene var mønsteret det samme: Arbeidsmiljøet og forutsetningene er dårligere i den kvinnedominerte virksomheten.

Arbeidsmengden, bemanningen og andre ressurser ikke er tilpasset det arbeidet man forventes å gjøre. Hjemmetjenesten har flere medarbeidere per leder, mer presset arbeidssituasjon for både leder og medarbeider, mindre mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon og færre ressurser enn teknisk etat.

HMS-begrepet må gjøres relevant for de kvinnedominerte velferdsyrkene. Det gjelder både i arbeidsmiljøloven og forskriftene, og gjennom involverende dialog med de ansatte og deres tillitsvalgte og verneombud.

Tilsyn gjøres nesten bare i mannsdominert virksomhet

Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet viser den ulike vektingen mellom kvinnedominert og mannsdominert sektor: Bygge- og anleggsvirksomhet, som representerer 8 prosent av arbeidstakerne og har en kvinneandel på knappe 9 prosent, får nesten 40 prosent av tilsynene. Helse- og sosialtjenester, som er den største næringen med 21 prosent av arbeidstakerne og en kvinneandel på 80 prosent, får skarve 3,4 prosent av tilsynene.

Det framstår for meg som merkelig at Arbeidstilsynet gjør så få tilsyn på arbeidsplasser i helsetjenesten. De siste månedene har mediene «avslørt» det vi har sagt lenge: Belastningen er så stor at helsepersonell ikke klarer å rekke over alle oppgavene som bør gjøres.

Emosjonell belastning

Vi arbeider tett på mennesker. Fra vugge til grav. Vi er til stede for folk i deres verste øyeblikk. Men vi får også oppleve deres beste øyeblikk. Vi har verdens fineste jobb. Samtidig så er det emosjonelt krevende. Flere har det så travelt at de ikke får tid til å prosessere ekstreme opplevelser.

Dette kalles emosjonell belastning. Den bidrar til å slite oss ut. Generelt sett så er arbeidsbelastningen for høy. En del blir sykmeldt, og noen blir uførepensjonister. Derfor er gjennomsnittlig pensjonsalder for sykepleiere så lav som 58 år. Bare syv av ti nyutdannede sykepleiere jobber fortsatt i yrket etter ti år.

Helsepersonellkommisjonen peker på viktigheten av arbeidsglede, eller «Joy in Work». Arbeidsglede henger tett sammen med å ha oppgaver og en belastning som er overkommelig, og arbeidsvilkår og arbeidstider som kan kombineres med å ha familie og fritid.

Arbeidshelse utelatt fra Kvinnehelseutvalgets rapport

Nylig la Kvinnehelseutvalget fram en omfattende rapport. Dessverre har utvalget ikke inkludert arbeidshelse i sin rapport, annet enn å nevne det kort. Det er synd, for arbeidshelse må være en integrert del av kvinnehelsebegrepet. De foreslo i stedet at et nytt utvalg bør se spesifikt på arbeidshelse.

Det er vi selvsagt for, men vi håper på raskere framgang på feltet. Det trenges for eksempel ikke et nytt utvalg for å oppdatere reglene om yrkesskadeerstatning og yrkessykdom, slik at de også dekker skader og sykdommer som er typisk i kvinnedominerte yrker.

Gode rammebetingelser og arbeidsforhold for sykepleiere vil føre til bedre kvinnehelse for sykepleiere, men også for de kvinnene vi jobber med og for. Skal vi møte utfordringene som Helsepersonellkommisjonen peker på, er ivaretakelse og styrking av en kvinnedominert helsesektor et avgjørende bidrag.

Bedre arbeidshelse bedrer kvinners helse – og menns.