– Sykefravær! sier Lill Sverresdatter Larsen spontant.

Det er det første lederen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) tenker på når hun skal kommentere kvinnehelse. For i sykepleieryrket er det ganske mye av det. I hvert fall snakkes det mye om at det er mye:

– «Sykefraværet er for høyt. Det må ned!» Det sies hele tiden.

Larsen blir provosert:

– I sånne utsagn ligger det bak at vi nå skjerpe oss. At vi må være mindre syke. Ansvaret individualiseres. Men dette er et strukturelt problem.

Ferske tall viser at det er i hjemmetjenesten at sykefraværet er aller høyest, nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet.

Se hva som plager sykepleierne mest på jobb nederst i saken.

– Står ikke noe om følelsen av ikke å strekke til

– At sykepleiere blir syke, har mange årsaker, sier forbundslederen.

Hun ramser opp: 90 prosent er kvinner. De blir gravide, de føder barn og de ammer. De har menstruasjonsplager. De får ulike kvinnesykdommer, og de har sykdommer som er oversett.

– Og ikke minst: De reelle belastningene diskuteres ikke.

– Som for knapp bemanning?

– Ja, som vi vet fører til emosjonell belastning. Det står ikke noe i HMS-forskriftene om følelsen av ikke å strekke til, det som gjør sykepleiere og andre helsearbeidere syke over tid.

Lav på serotonin, høy på adrenalin

– Sykepleierne blir som sine pasienter: Lav på serotonin og dopamin, og høy på kortisol og adrenalin. Det er stressrelatert, sier Larsen.

Altså henholdsvis lykkehormoner og stresshormoner.

HMS står for helse, miljø og sikkerhet.

– HMS-forskriftene handler ofte om fysiske forhold. Og så lenge mannen brukes som norm i HMS-arbeidet, blir ikke helsesektorens belastninger tatt fatt i.

Larsen hørte nylig at kvinnelige fotballspillere stadig ryker akillessener fordi fotballsko er tilpasset menn. Dette syns hun er illustrerende:

– At skoene er laget for menn er ikke noe damene går og tenker på. Slik er det også med sykefraværet i helsesektoren. Man tar ikke innover seg at 90 prosent er kvinner.

Skal søke mot det helsefremmende

«Godt arbeidsmiljøarbeid handler om å redusere risiko for farer og ulykker og aktivt rette søkelyset mot de positive og helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet», står det på Arbeidstilsynets nettside.

Både arbeidsgivere og arbeidstakere har rettigheter og plikter for å sikre et fysisk og psykisk godt arbeidsmiljø.

– For høye belastninger som gjør sykepleierne syke, er hovedårsaken til at de slutter i yrket, sier Larsen.

Vasker spy og blod

Å få godkjent belastninger i helsesektoren som yrkesskade er en gammel kampsak for NSF.

Larsen tror det har med forventningene til helsesektoren å gjøre, der kvinner er i flertall.

– Hvis arbeidet er monotont og har gjentatte bevegelser i et mannsdominert yrke, kan det defineres som årsak til yrkesskade. Løftebevegelser i helsevesenet er ikke det. Grunnen er at det forventes at dette er noe sykepleiere skal gjøre.

– For eksempel hva?

– De vasker spy og blod før renholderne kommer. Bak en vask, under en kran, der det er vanskelig å komme til. De løfter pasienter som har ramlet ned bak sengen i hjemmet sitt. Dette kan føre til typisk skade som de ikke får erstatning for.

Får ikke noe for slitasjeskadene

– Industriarbeidere skal ha vernesko i tilfelle noe skulle falle ned på føttene deres. Men helsearbeidere får ikke noe for slitasjeskader de har fått etter å ha gått 10 000 skritt på harde gulv dag etter dag. Heller ikke noe for de psykososiale belastningene over tid, sier Larsen.

Hun legger til:

– Sykepleiere jobber dessuten med alt mulig, ofte uten beskyttelse. De utsettes for eksempel for dårlig inneluft.

Manglende mulighet for restitusjon

Dette mener NSF:

• Tiltakene for å bedre sykepleiernes arbeidsmiljø er ofte individualisert.
• Arbeidsmiljøtiltakene er ofte ikke rettet inn mot det som faktisk fører til sykefravær og frafall.

NSF-lederen viser til at begrepet «akkumulert belastning» ikke finnes i arbeidsmiljølovgivningen.

Det vil si summen av eksponeringer over tid, fratrukket mulighet for restitusjon.

– Men den er jo høyst relevant for sykepleiere fordi det medvirker til sykefravær, deltid og frafall fra yrket.

Larsen konkluderer:

– Det er de overordnede strukturene som må endres, siden HMS-arbeidet er tilpasset mannsdominert sektor.

– Dessuten tar kvinner større ansvar hjemme

– Det blir ofte merkelige svar når vi diskuterer med arbeidsgiverne og politikerne hvordan sykefraværet kan reduseres, fordi de ikke snakker om de reelle belastninger.

– Hva jobber NSF med på dette området?

– Vi jobber mye med å få HMS-forskriftene oversatt til vår sektor.

– Og så er det døgnrytmen og søvnmangelen og helsefremmende turnus …

– Ja, ja. Dessuten er det jo det tredje skiftet: Kvinner tar større ansvar hjemme, sier Lill Sverresdatter Larsen.