Kvinnehelseutvalget: – Vi forventer at regjeringen følger opp

I dag, torsdag, la Kvinnehelseutvalget frem sin rapport.

– Jeg har håp om at Kvinnehelseutvalgets rapport blir starten på en debatt der vi kan se på de store grepene, sier NSF-leder, Lill Sverresdatter Larsen.

Hun sikter da til grep som virkelig vil gjøre en forskjell for å rette opp i det som særlig går ut over kvinners helse, både i helsetjenesten og i samfunnet som helhet.

– Da må vi se på både samfunnsstrukturer, finansieringsordninger, lovgivning, forskning så vel som arbeidsliv, sier Larsen.

– Helsepersonellkommisjonen er en del av dette

Forbundslederen mener det er viktig å trekke inn kjønnsperspektivet når politikere utreder effektene av finansieringssystemene i helse- og omsorgstjenestene.

– Det har betydning både for kvinners arbeidshelse og for utvikling av kjønnssensitive helsetjenester. Debatten i kjølvannet av Helsepersonellkommisjonen henger derfor tett sammen med dette, sier Larsen.

Regjeringen må følge opp med penger

Utvalget foreslår veldig mange tiltak.

– Her er det mye som vi er enige i, og som vi også har spilt inn til utvalget i vårt høringssvar, sier hun.

Utvalget anslår at de foreslåtte tiltakene vil koste til sammen én milliard.

– Så gjenstår det å se om dette er noe regjeringen vil foreslå å prioritere. Uten finansiering vil ikke tiltakene la seg realisere, sier Larsen og legger til:

– Vi er glad for at regjeringen har valgt å sette lys på kvinners helse ved å nedsette dette utvalget, og forventer at de følger opp rapporten med å prioritere foreslått tiltak inn i statsbudsjettet.

– Mye bra

NOU'en inneholder hele 75 tiltak, men Larsen har valgt ut noen hun trekker frem som særlig viktige. Det første lyder:

• Kunnskap om og tiltak for utvikling av kjønnssensitive og kjønnsspesifikke helsetjenester må videreutvikles, og omfatte utvikling av diagnoseverktøy og behandlingstilbud.

– Styrking av helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten, der kjønnsspesifikke tilbud foreslås utviklet i større grad enn i dag. Det er bra. Tjenestene trenger primært å styrkes med helsesykepleiere og jordmødre for å ivareta den ikke-kurative funksjonen tjenesten skal ha, sier hun.

Likeverdige tjenester

Det andre forslaget Larsen trekker frem er:

• Forskning på helseplager og sykdommer som særlig rammer kvinner må styrkes.

– Det støtter vi fullt ut. De politiske partiene i Norge er omforente om at vi skal ha likeverdige helsetjenester av god kvalitet til alle innbyggerne i Norge. Det er alvorlig, og ikke i tråd med prinsippet om likeverdige helsetjenester, når kvinner opplever å ikke få helsehjelp for relativt normale sykdommer og lidelse, sier hun.

Nytt utvalg 

I Kvinnehelseutvalgets rapport sier de at kvinners arbeidshelse og arbeidsmiljø må løftes frem som eget tema.

– Utvalget foreslår et nytt utvalg som skal se spesifikt på dette. I og med at kvinnehelseutvalget ikke hadde kapasitet til dette, støtter vi et slikt forslag, sier Larsen.

Hun mener arbeidshelse må være en integrert del av kvinnehelsebegrepet.

– Kvinner deltar i arbeidslivet nesten på linje med menn, men de jobber i andre yrker og sektorer og under andre arbeidsbetingelser, sier hun.

Det faktum at kvinner gjennomgående har høyere sykefravær enn menn uten at vi vet hvorfor det er slik, mener Larsen må løftes og finne kunnskap om årsakene.

Yrkesskader og yrkessykdommer

I tillegg er kvinner oftere i midlertidige stillinger og jobber langt mer deltid enn menn.

– Det får konsekvenser for lønns- og karriereutvikling og dermed også for pensjon, sier Larsen.

Larsen vil også at reglene om yrkesskadeerstatning og yrkessykdom må oppdateres.

– De må dekke skader og sykdommer som er typiske i kvinnedominerte yrker – som sykepleie.

Ifølge Larsen opplever dagens kvinner manglende tilrettelegging og ivaretakelse av rettigheter i forbindelse med for eksempel graviditet, fødsel og amming.