Vi trenger sykepleiere som tar videreutdanning eller mastergrad i kunnskapsbasert praksis

Intervjuet med utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Sykepleien om at regjeringen går inn for å droppe karakterkrav til sykepleie, ble ikke møtt med stående applaus fra forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. Ei heller fra sykepleierne Tone W. Trøen (H) og Olaug Bollestad (KrF). 

Lill Sverresdatter Larsen hevder samfunnet krever kunnskapsbaserte tjenester som bygger på forskning, erfaringskunnskap og pasientens ønsker, og at alle vil ha behandling og sykepleie som vi vet virker. 

I et intervju med Sykepleien påpeker Daniel Tørresvoll Stabu, leder av NSF Student, at de har sett en økning i antallet som fullfører sykepleierutdanningen, etter at karakterkravet ble innført.

Må ha tillit til sykepleieryrket

Det får store kostnader både personlige og samfunnsmessige å bli fjernet fra studiet. Det er heller ikke sikkert at toere fra videregående er med å høyne statusen for og tilliten til sykepleieyrket.

Karakterkrav kan muligens være lurt og nyttig når det gjelder opptak til det grunnleggende sykepleiestudiet. En toer i norsk og matematikk styrker på ingen måte allmennhetens tillit til sykepleieryrket.

For å tilegne seg komplisert kunnskap kreves gode basiskunnskaper. Bare å lese og forstå en moderne felleskatalogtekst som for eksempel MabThera med cirka 600 linjer krever mye bakgrunnskunnskap.

Når noe går feil, er det ikke på grunn av uvilje, men på grunn av mangel på kunnskap, vanskelige arbeidsforhold, tilfeldigheter, misforståelser og så videre.

Tar vi utgangspunkt i en oversikt fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), får vi inntrykk av at ikke alt virker etter sin hensikt. Ifølge NPE har de aldri før gitt så mange svar på søknader om erstatning. Nesten 5800 personer fikk ja eller nei i 2023. I alt ble det utbetalt om lag 1,4 milliarder i erstatning i fjor. 

Listen over uheldig praksis i helsetjenesten er lang, men ikke uendelig.

Sykepleiere trenger kunnskap

Mye er blitt brukt til behandling av sykdommer med minimal eller ingen effekt og med meget alvorlige bivirkninger som misdannelser. Vismut ble for eksempel brukt mot syfilis i sårpudder og salver. Talodomid ble bruk som sovemiddel, Plaquenil ved koronavirus og Curamed ved sår hals. 

Vi får be en stille bønn om at den sittende regjeringen ikke bruker for mye ressurser på å innføre behandlingsmetoder som hører fortiden til – eller holder på uvirksomme eller skadelige metoder.

Har vi egentlig behov for kunnskapsbasert praksis innen helsetjenesten? Svaret er vel egentlig et utvetydig ja, og hvorfor det?

Det er sykepleierne som observerer pasienten mest og kan rapportere om positive og negative effekter av blant annet legemidler. Til dette trenger de kunnskap.

Alle trenger imidlertid ikke doktor- eller mastergrad.

Derimot er det meget viktig og muligens avgjørende for kvaliteten i helsetjenesten at en del sykepleiere, leger, bioingeniører og farmasøyter innen helsetjenesten gjennomfører masterutdanning og tar doktorgrad.

Det er helt nødvendig at noen tar seg tid å kartlegge hva som skjer i det daglige arbeidet, blant annet i forbindelse med bruken av kjent kunnskap med implementering av ny kunnskap og nye legemidler, sykepleieutstyr og behandlingsmetoder.

Det er viktig med master- og doktorgrad

Kunnskapsministeren, lederne og vi andre skal være meget takknemlige for at noen vil ta på seg arbeidet med master- og doktorgrad.

Noen artikler i Sykepleien som belyser dette, og som til dels beskriver nåsituasjoner, er: 

• En fagfellevurdert artikkel om håndhygiene publisert 21. mars 2024: Studien har avdekket forbedringsområder både for tid og teknikk ved preoperativ håndhygiene. Årsaker til lav etterlevelse er ikke kartlagt, men opplæring, implementering og oppfølging av FHIs retningslinjer kan påvirke etterlevelsen.
   
• Så en artikkel om kunnskapsoppsummering vedrørende nyresykdom publisert 12. mars 2024: Mestringstiltak for personer med kronisk nyresykdom ser ut til å ha en positiv effekt på hvordan de har det og mestrer livet.
   
• En doktorgrad om smertebehandling for barn etter operasjon publisert 15. november 2023: Mangelfull smertebehandling kan påføre nyopererte barn unødig lidelse, bidra til komplikasjoner og forlengede sykehusopphold. Barnesykepleier Anja Hetland Smelands doktorgradsavhandling viser at sykepleieres kompetanse på feltet kan være mangelfull, men at en pedagogisk intervensjon kan bidra til positiv endring.