fbpx Det er store mørketall for brudd på arbeidsmiljøloven i helsesektoren Hopp til hovedinnhold

Det er store mørketall for brudd på arbeidsmiljøloven i helsesektoren

Bildet viser Gro Lillebø, 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbunds forbundsstyre

Arbeidstilsynets rapport fra St. Olavs hospital er ikke unik. Den bekrefter en status quo vi har varslet om lenge, hvor de de ansatte opplever for høyt press, en for stor arbeidsbelastning, jobber for mye overtid og gruer seg til å gå på jobb på grunn av for lav bemanning. 

Her er tre eksempler fra Sykehus-Norge:

  1. En sykepleier avslutter en travel dagvakt idet lederen kommer småløpende bortover korridoren: Kan hun jobbe litt utover? Det er sykdom på kveldsvakta og ingen andre å få tak i. Sykepleieren vil ikke sette kollegene i en vanskelig situasjon, så hun sier ja. Hun kommer seg ikke hjem før nattevaktene kommer, 15 timer etter at arbeidsdagen begynte.
     
  2. Et annet sted våkner en sykepleier etter tredje nattevakt. På telefonen er det fire sms og to ubesvarte anrop: «Vi har sykdom. Kan du jobbe en natt til?» Han sier ja. Det blir to. Totalt jobber han 70 timer på åtte døgn.
     
  3. På en sengepost sitter en avdelingssykepleier og ringer. Etter fire og en halv time, et tjuetalls telefonsamtaler og utallige sms-er som ingen har svart på, får hun napp. En av sykepleierne har nettopp kjøpt seg leilighet og trenger penger. Hun har egentlig ukefridag fordi hun skal jobbe helg, og hun har jobbet på mange av fridagene sine i det siste. Når lederen legger inn vakta i turnusprogrammet, lyser det rødt: her blir det lovbrudd på grunn av manglende ukefri og for mange overtidstimer. 

Lederen overstyrer varselet om lovbrudd og skriver «akutt oppstått situasjon» og «mangel på nødvendig kompetanse» i feltet for begrunnelse. Den dårlige samvittigheten som tidligere oppsto når hun gjorde dette, har blitt erstattet av nummenhet. «Hva skal jeg ellers gjøre?», tenker hun.

Disse eksemplene er ikke sanne, men de kunne ha vært det. Jeg har selv jobbet 15 timers dobbeltvakter og altfor lange uker. Og som leder, har jeg overstyrt varsler om lovbrudd fordi vi måtte ha folk på jobb og opplevd at nummenhet overvinner dårlig samvittighet. 

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å organisere arbeidet slik at ikke arbeidstakerne utsettes for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas». 

Alvorlig, men ikke unikt

Etter å ha lest rapportene som Arbeidstilsynet kom med i januar etter besøk ved St. Olavs hospital i Trondheim, kan man lure på om dette gjelder i helsetjenesten. Åtte klinikker fikk tilsyn som følge av at tillitsvalgte og verneombud varslet om forholdene, og over 100 brudd på arbeidsmiljøloven ble avdekket. 

Rapporten forteller at ansatte gruer seg til å gå på jobb på grunn av for lav bemanning. Det er utfordringer med rekruttering og å skaffe kvalifisert arbeidskraft ved sykdom og fravær. Da må de faste ansatte jobbe ekstra, får ikke nok hvile mellom vaktene eller jobber mye mer enn de skal. Arbeidspresset er generelt og vedvarende høyt. 

Dette er ikke nytt, og mørketallene er sannsynligvis store. Arbeidstilsynets egen rapport peker i retning av at det er høy grad av underrapportering. Ansatte som skriver avvik, fokuserer på konsekvenser for pasientsikkerhet og ikke eget arbeidsmiljø. Da blir heller ikke arbeidsbelastning synliggjort. 

Tallene fra St. Olavs hospital er langt fra å være unike. 

800 000 brudd på arbeidsmiljøloven

Harald Gran ved Arbeidstilsynet uttalte til VG i forbindelse med offentliggjøring av rapporten fra St. Olavs at «høy arbeidsbelastning og økende bruk av overtid i sykehusene er et kjent nasjonalt problem. Det er også en utfordring vi ser i andre deler av helsesektoren, blant annet i sykehjem og i hjemmetjenesten». I 2023 viste statistikk fra sykehusene 800 000 brudd på arbeidsmiljøloven på ett år

Tallene og rapportene bør bekymre folk langt utover helsesektoren. Sykepleiermangelen i Norge er akutt, og behovet for helsefaglig kompetanse er vedvarende. Når arbeidsgivere lager turnuser uten å ta høyde for fravær, slik Fafo-rapporten som kom tidligere i vinter viste, blir arbeidsbelastningen for høy, og vi står i fare for å miste dyrebar kompetanse. 

For St. Olavs hospital har det høye arbeidspresset på sykepleierne allerede fått dramatiske følger. Arbeidstilsynet skriver at høyt arbeidspress ved en klinikk har ført til utfordringer med å beholde kompetanse. På relativt kort tid er en fjerdedel av arbeidsstokken skiftet ut. Ved en annen klinikk har de mistet mange erfarne sykepleiere grunnet høyt tids- og arbeidspress, og ansatte uttrykker resignasjon etter flere år med høyt arbeidspress uten at de har sett utvikling i riktig retning. 

Velger kostbare og kortsiktige løsninger

Fortvilte førstelinjeledere settes i skvis uten myndighet og ressurser til å iverksette de tiltakene de mener er nødvendig. De som prøver, får beskjed om å gjøre kontra: En av klinikkene satte inn ekstra bemanning og besatte lederstillinger, og det forbedret arbeidshverdagen til de ansatte. Nå er de bekymret for at stillingene forsvinner fordi de har fått beskjed om innsparinger. 

I stedet for å gi ledere mulighet til å tilby lønn og arbeidsvilkår som rekrutterer og motiverer sykepleiere til å bli i jobben, velger offentlig helsetjeneste å bruke milliarder på dyre og kortsiktige løsninger. Og så velger sykepleierne andre arbeidsgivere. 

I de fleste bransjer tas HMS på blodig alvor. Hvis du er ansatt på en byggeplass, sendes du hjem hvis det avdekkes brudd på HMS-reglene. Dersom Mattilsynet avdekker regelbrudd, kan restauranter bli stengt på dagen. 

Jeg spør Jan Christian Vestre, som ny helseminister: Hva skal til for at Arbeidstilsynets rapporter skal få konsekvenser i helsesektoren? 

2 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

K

Intensivsykepleier
1 month 2 weeks siden

Det at det sykepleiemangelen beskrives som "akutt" er vel litt på spissen, for mangelen har jo vært et oversett faktum lenge. Trolig bedre å bruke uttrykket "alvorlig og vedvarende".
Har desverre insett at det ikke kommer til å bli gjort noe med problemet, for man kan alltids få sykepleierne til å løpe litt fortere, eller sette inn andre ikke-helsepersonell til å gjøre sykepleieoppgaver. (Jmf. artikkel om Pleieportør).
VI må slutte å jobbe ekstra på grunn av samvittighet, det er desverre eneste muligheten hvis vi vil ha gjennomslagskraft.
NÅ ER TIDEN INNE FOR Å SLUTTE Å VÆRE SAMVITTIGHETSDREVET, OG BEGYNNE Å VISE AT VI ER BARE MENNESKER VI Å!

Sluttet

Ikke lenger sykepleier
1 month 2 weeks siden

Intet nytt her. Artikkelen og rapporten kunne vært publisert i fjor, eller året før, eller for 10 år siden da jeg enda praktiserte dette yrket.

Faktisk kan sykepleien.no spare denne artikkelen til mai 2025. Den kommer til å være spot on da også.

Absolutt ingen ting kommer til å endre seg. I praksis altså.
Jeg spår: det blir unntak i arbeidsmiljøloven innen 10 år som gjør disse bruddene godt innenfor et evt lovverk. Woopsie.

Mitt råd: kom dere unna yrket dere også, hvis dette ikke er akseptabelt altså. Vi har en masse med kompetanse og erfaringer som gjør oss ettertraktet. Både i det sivile og andre steder i staten. Se på det du har gjort til nå som en unik og fantastisk dannelsesreiser og kom deg ut! For akkurat dette kommer verken nsf eller politikere til å få noen endring på.

Og helt ærlig. Du kommer ikke til å si nei. Du vet hva som skjer med de andre på avdelgen da. Du er mest sannsynlig et over gjennomsnittet empatisk menneske og tanken på det kommer til å slite mer på deg enn de ekstra 7,5 timene. På kort sikt..

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse