Vikarbyråenes praksis med å leie ut helsepersonell som tjener mer enn ved faste stillinger, er en stor utfordring for den norske modellen. Vi kan ikke risikere å få to lag i arbeidslivet.

Effektiv kommunikasjon er nøkkelen til å redusere dissonans og forbedre arbeidsmiljøet. Prioritering av menneskelige ressurser er avgjørende for å holde tritt med rask teknologisk utvikling og heve standarden i helsevesenet. 

Vi har aldri ment at noen skal «ta over» helsevesenet, men at disse yrkesgruppene kommer til å være avgjørende for å møte behovet for formell kompetanse i sektoren, er vel hevet over enhver tvil.

Dessverre har forskrift om barns opphold i helseinstitusjon vist seg å ikke tilstrekkelig ivareta barn og unges rettigheter. Dette er et alvorlig problem som fortjener vår oppmerksomhet.

Alvorlige uønskede hendelser er sjeldne. Men når det skjer, er det kritisk for de involverte – for både pasient, pårørende og helsepersonell. Hendelsene må følges opp, og når det avdekkes svikt i systemet, må det brukes til å heve kvaliteten.

Det er en forventning om at stortingspolitikere og statsråder går foran som gode eksempler. Når avsløringene om ulovligheter likevel er et faktum, hva skjer da med tilliten til de øverste folkevalgte? 

Sykepleie er et avansert klinisk og akademisk fag. Kompetansekravet til sykepleiere bør ikke undervurderes, verken av sykepleiere selv, eller av samfunnet. 

Det handler om lavere arbeidsbelastning og en lønn for kompetanse og ansvar. Og om arbeidsgivere som gir gode nok betingelser til at vi ikke jobber andre steder.

Livet med demens, og på sykehjem, må også kunne bestå av farger, humor, rytme og musikk. Derfor bør vi fylle det med det vakreste som menneskeheten har skapt, nemlig kunst.

Bevissthet rundt lyd inngår både i pleie til mennesker med sykdom, men den angår også ditt forhold til andre og i et større samfunnsmessig perspektiv.

Det finnes ikke én oppskrift på hvordan vi som sykepleiere skal møte pasienter og pårørende.

Jeg mener det er alvorlig at utdanningsinstitusjonene ikke holdes mer ansvarlige i undervisning knyttet til lovverk innenfor tjenester som har klare juridiske rammer.

Kunnskapen om CRPS i helsevesenet er fragmentert og ofte veldig mangelfull. Dette gjer at pasientar med CRPS får ulik behandling avhengig av tilfeldigheter og kor ein bur i landet.

Behandlingen av representantforslaget om sorgpermisjon er historieløs og uten faglig forankring. 

I den ene grøfta står vi og roper på mer tid til kvalitet i tjenestene, og i den andre roper vi etter mer utdanning og kvalifiserte personer. Hva vi har tid til, er ikke godt å si. 

Ansatte i helsefaglige yrkesgrupper i kommunen med barn opp til tolv år bør ha rett til tilrettelagt helgeturnus.

Landets sykepleierstudenter gjør seg klar for praksis. Blant studentene kalles denne perioden for praksislotteriet. Som sykepleierstudent deltar du, enten du vil eller ikke. Og lykkehjulet spinnes.

Jeg håper at de som er satt til å ta ansvarlige beslutninger midt i alle kamper og omkamper, blant flammende fakler og lokal- og opposisjonspolitikerappeller, ikke glemmer at det finnes folk som aldri roper. 

Vi ser at det er flest initiativ til å forske på bruk av kunstig intelligens (KI) i spesialisthelsetjenesten. Det er derimot for lite forskning på primærhelsetjenesten hvor det aller meste av pasientkontakt og kommunikasjon skjer.

Behandlingen som tilbys i psykisk helsevern i dag, består i for stor grad av diagnostisering og medisiner som ikke kurerer. Skal man ta hensyn til tallenes tale, vil det være logisk å starte med medisinfri behandling.

Som helsepersonell kan man i prinsippet skrive hva som helst i pasientens journal. Ja, man kan faktisk skrive uriktigheter, vri om på sannheten eller utelate ting.

Pasientenes stemme er nesten fraværende i dagens sykepleierutdanning. Vi er bekymret for at det utdannes fremtidige sykepleiere med et fragmentert pasientsyn og manglende helhetstenkning. 

Det er vanskelig å forstå venstresidens motstand mot innsatsen fra private helseaktører som utgjør et supplement og et viktig korrektiv til virksomheter som drives av det offentlige.

Er jeg som foreleser medvirkende til å opprettholde et språk og en tankegang som ser kvinnelig fysiologi gjennom mannens linse?