Sosial ulikhet rammer også dem med dårlig helse

Jo fattigere du er, jo høyere er risikoen for å dø av sykdommer som kan behandles, er konklusjonen i rapporten «Sosial ulikhet i helse», som ble lagt frem 8. mai.

– Livet og ressursene som følger med lang utdanning og høy inntekt, beskytter helsen. Det motsatte gir økt risiko for å dø av sykdommer som kan forebygges og behandles, uttalte helsedirektør Bjørn Guldvog til NTB. 

Behovet for kompetanse er undervurdert

Behovet for helserelatert juridisk kompetanse er en undervurdert del av helsekompetanse, samhandlingen med helsevesenet og offentlig forvaltning. 

Som «frisk» kan det være tilstrekkelig å kunne bestille time hos fastlege gjennom Helsenorge, men for dem med langvarig eller kronisk sykdom holder ikke det. De må kunne forstå og kritisk evaluere komplekse juridiske og medisinske dokumenter samt forfatte klager på vedtak. 

Kronisk eller langvarig syke mennesker må være spesialister. Ved søk etter hjelpemidler, erstatning eller andre goder som del av deres helsehverdag kreves det kunnskap om systemet, rettigheter og lovverk i øverste sjikt. 

Klarer ikke å ta i bruk sin helsekompetanse

Helsekompetanse er imidlertid ikke en statisk egenskap som viser «personers evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon». Selve utøvelsen betinger at helsetilstanden ikke hemmer kognitiv funksjon, fysisk gjennomføring eller utholdenhet til å for eksempel lese og forstå pasientrettighetsloven for å finne egnede rehabiliteringstilbud på nettet. 

Mennesker med krevende helsehverdag, med smerter, funksjonsnedsettelser eller fatigue er helt klart påvirket i sin livsutfoldelse, uavhengig av utdanningsnivå eller sosioøkonomisk status. Dette innbefatter også utøvelsen av sin helsekompetanse. Det hjelper ikke å være høyt utdannet som sykepleier, lege eller advokat om du for eksempel har kognitive vansker, strever med fatigue etter hjerneslag eller er i en dyp depresjon. 

Jeg vil derfor påstå at personer som lever med kroniske helseutfordringer, på mange måter kan sammenliknes med den sårbare gruppen i rapporten «sosial ulikhet i helse», fordi de av medisinske årsaker ikke klarer å ta i bruk sin helsekompetanse.

Det stilles høye krav

For mennesker som må leve med kronisk sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, er det i dag en forutsetning med høy kompetanse i medisin og juss for å få tilgang til hjelp, ressurser og for å få oppfylt rettigheter. For å få tilgang til velferdsgoder må kronikeren (eller pårørende) mestre og utvise avansert helserelatert juridisk forståelse – eller ha tilstrekkelig økonomisk trygghet til å kjøpe slik hjelp. 

Pasienter opplever følgende krav i dag: 

Høy juridisk forståelse for lovverk og retningslinjer der kompetanse er nødvendig for å finne rettigheter, forstå eller klage på vedtak, delta i egen helsehjelp, vurdere og prioritere behandling og samhandle med forvaltningen. 

Høy medisinsk kompetanse. En bred medisinsk kunnskapsbase er nødvendig slik at en kan forfatte søknader om helsegoder, vurdere kvalitet på mottatt helsehjelp og på forsvarlig vis samhandle med forvaltingen. Kunnskap er nødvendig for å gi informert samtykke, gjøre kloke valg angående helsetilstand og livsstil og for å samhandle med helsepersonell. 

Fremragende digitale egenskaper er påkrevd for å lete etter og finne korrekt regelverk, rettigheter, retningslinjer eller relevante artikler på nett og for å samhandle med helsemyndigheter, etater og saksbehandlere. Evne til kildekritikk er viktig for å finne relevant og god medisinsk informasjon. 

Økonomisk stabilitet tilstrekkelig for å finansiere medisinsk eller juridisk eksperthjelp i møte med forvaltning eller ved behandling i domstolene. 

Svært gode skriftlige og muntlig egenskaper på norsk for problemfri kommunikasjon. I tillegg avansert engelsk for å kunne lese og forstå internasjonale fagtunge artikler. 

Velutviklede personlige kvaliteter. Innsikt i egne ressurser og begrensninger, sterkt initiativ og stor selvinnsikt. Mot, evne til å fokusere gjennom sykdom, plager og smerter og å stole på seg selv i sin rolle. Gode interpersonale egenskaper i møte med helsepersonell og å kunne tilpasse samhandlingen mot de forventninger som ligger i relasjonen. Skape overskudd til å møte forvaltningens korte frister og kunne imøtekomme disse fristene uavhengig av variasjoner i sin helsetilstand. 

Et alvorlig demokratisk problem

Min praksiserfaring de siste ti årene sier meg at høyere krav til pasienters ansvar for egen helsesituasjon kan øke risikoen for sosial ulikhet, hvor de som kan mest eller har mest, får mest.

Rapporten bekrefter dette. De fattigste i Norge – og dem med kort utdanning – trekker det korteste strået. 

I rapporten kommer det også frem at personer med kort utdanning, tilsvarende grunnskole, har tre ganger så høy sannsynlighet for å dø av årsaker som kan unngås, sammenliknet med personer som har høyere utdanning.

Mennesker som allerede lever med funksjonsnedsettelser og høy helsebelastning, løper en reell risiko for dårligere tilgang til rettigheter, rehabiliteringsmuligheter og økonomisk bistand. Uansett tidligere helsekompetanse kan deres nåværende helsetilstand gjøre at de ikke klarer å orientere seg om rettighetene, finne dem eller makte å søke etter dem.

For mennesker med kroniske utfordringer knyttet til helsetilstand bør derfor faren for juridisk utenforskap anerkjennes som en risikofaktor når man oppretter eller reviderer eksisterende tjenestetilbud og digitale løsninger for samhandling. 

Et juridisk utenforskap representerer et alvorlig demokratisk problem når det fører til ulik tilgang til goder og rettigheter og i ytterste konsekvens – som rapporten viser oss – en tidlig død.