fbpx Opioidbrukere med smerteproblemer blir stigmatisert Hopp til hovedinnhold

Opioidbrukere med smerteproblemer blir stigmatisert

Bildet viser artikkelforfatter Bente Helene Gran

Å si at opioider ikke skal gis til noen med langvarige smerter, blir som å sammenlikne skrubbsår med kraniebrudd.

Kampanjen i media – der 60 000 opioidebrukere blir sett på som en ensartet gruppe – er hårreisende. Misbruk og tung psykiatri sammenblandes med invalidiserende smertelidelser i «den nye folkesykdommen». 

Alle som bruker opioider, også de som trenger opioider som akuttmedisin ved smerteanfall, blir stigmatisert. En sykepleier som stjeler opioider på jobb, blåses opp som eksempel på de 60 000 opioidebrukere som er i «den nye risikogruppen». 

I flere artikler påpekes det at pasienter som bruker opioider, «ikke skjønner hvor farlig det er» og at de «kaster innpå piller mot sitt smerteproblem». Dette er langt fra sannheten. Det har utløst enn pilleskam så stor at de som bruker opioider, får stygge kommentarer. 

Ingen ensartet gruppe

Jeg har levd med Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) i 26 år. I et bokprosjekt har jeg intervjuet flotte mennesker som lever med CRPS, også kjent som verdens verste smertelidelse. Jeg reagerer sterkt på at mennesker med langvarige smerter, stigmatiseres. 

Mennesker med langvarige smerter er ingen ensartet gruppe og kan ikke behandles som en. Å si at opioider ikke skal gis til noen med langvarige smerter, blir som å sammenlikne skrubbsår med kraniebrudd. Ved CRPS kan man få spredning til større områder, også til arm eller fot på motsatt side. 

Ingen som ikke lever med smerter, kan forestille seg den smertetortur mange må leve med. Kognitiv terapi og «å lære seg til å leve med det» er viktig, men det kan ikke være den eneste løsningen for alle med kompliserte smertetilstander.

Flertallet bruker lave doser

POINT-prosjektet jobber for å unngå at vi får en opioidekrise som i USA, men er det en reell fare for det i Norge? Som Ellen Nergård Thompson skriver i Dagens Medisin; Smertepasientene er ikke årsak til opioidepidemien i Nord-Amerika, og det er de ikke i Norge heller. 

I USA ble OxyContin markedsført som at det var minimal risiko for avhengighet for å påvirke legers forskrivning av medisinen. Det ble laget fiskehatter, leker, plysjdyr og musikk-CD-er med reklame for medisinen som «Swing in the right direction with OxyContin». 

Forskning viser at misbrukerne av OxyContin i stor grad gikk over til heroin. Overgangen fra misbruk av OxyContin til heroin, som senere ble blandet med fentanyl, har gjort at USA fortsatt sliter med svært mange overdosedødsfall. Også i Norge ble medisinen ulovlig markedsført

Petter C. Borchgrevink, avdelingssjef for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs hospital, har uttalt at «Flertallet bruker lave doser av svakere opioider og andre bruker sterke opioider på en korrekt måte mot svært sterke nevropatisk og nociseptive smerter. Mange har et problematisk opioidebruk og skulle aldri startet med slike medisiner. 60 000 vedvarende opioidebrukere er for mange, men det ville være helt feil hvis ingen med sterke, langvarige smerter skulle behandles med opioider. Fastlegeordningen har reddet oss fra en opioidepidemi».

Må skille misbruk fra anbefalt bruk

For dødsfall som følge av opioider, vet vi ikke om de var kjøpt illegalt, foreskrevet av lege eller substitusjonsmedikament i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Ingen skriver selvmordsbrev ved smerteanfall på ti på smerteskalaen. Da handler noen i desperasjon. Mørketall i selvmordsstatistikken kan være større enn antatt. I 2023 ble 14 prosent av narkotikautløste dødstall (overdoser), ikke obdusert.

Smertepasienter må møtes med kunnskap og interesse som andre pasienter uten at det kun er fokus på hva de ikke skal få. Bagatelliseres alvorlige smertelidelser, og eneste løsningen for oss er å «puste oss gjennom smertene», vil det føre til at flere med alvorlige smertelidelser ikke orker å leve med invalidiserende smerter. 

Det er viktig å være obs på farene ved opioider, men det er også viktig å skille misbruk fra bruk av smertestillende som er i tråd med legens anbefalinger. Om pasienten gjør alt «rett», er problemet det samme; mange blir gitt opp som «smertepasienter» i helsevesenet. 

Å leve med sterke smerter er en enorm belastning over tid. Desperasjon og fortvilelse håndteres ut ifra de ressursene vi har til rådighet i oss selv, og fra de rundt oss. Er man i en vanskelig livssituasjon uten hjelp, kan det føre til desperate valg. Å ikke få hjelp gjør at belastningen ved å leve med sterke smerter blir for stor. Det kan bare politikerne og helsemyndigheter gjøre noe med ved å ta langvarige smertepasienter på alvor og sette oss på prioriteringslista.

4 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Liv J Andersen

Ufør
6 months 1 week siden

Takk for at du har satt ord på det jeg selv har blitt møtt med fra sykehus og leger som kronisk smertepasient..
Har slitt med sterke smerter i over 30 år og har mange ganger fått høre at den og den medisinen kan du ikke få mere av da den er avhengighetsskapende,og jeg er 59 år og sliter med varierende sterke smerter 🙂‍↕️
Mvh «ei gammel ei med kroniske smerter».

Tor Arne Paulsen

Sykepleier
6 months 1 week siden

Godt skrevet og på tide med «oppvåkning» i helsevesenet ift smertebehandling av både akutte og kroniske smerter hos pasienter. Pendelen har svingt for langt når pasienter med brudd får 500 mg Paracet i mottaket og kroniske pasienter som er riktig dosert smertestillende hjemme , blir offer for mistenksomhet så snart spesialisthelsetjenesten får inndratt dosetten du har med hjemmefra, og påstår det er «farlige» mengder opiater i den.

Lena

Ufør sykepleier
6 months 1 week siden

Takk for at du skriver dette. Jeg er selv utdannet sykepleier og er nå ufør på grunn av sterke neuropatiske smerter pga endometriose. Jeg føler selv på frykten for stigmatisering ved å måtte bruke sterke smertestillende for å kunne være tilstede i hverdagen. De dagene jeg ikke tar smertestillende er jeg budet til senga/sofaen. Jeg burde egentlig gått på det kontinuerlig, men velger å ha dårlige dager for å ikke skape avhengighet og måtte øke dosene.. Det er vondt å møte leger som stiller spørsmål med medisinene jeg har forskrevet ved behov når jeg møter leger i forbindelse med andre diagnoser jeg har.. Jeg møtte også en lege på smerteklinikken som var ufin vedrørende mine medisiner og tilstand, og jeg fikk en «forelesning»av henne om misbruk og avhengighet. Som jeg sa i sinne til henne; «Det er ingen som blir misbruker om legene gjør jobben sin og følger opp pasientene sine!» Jeg ser det som et problem at leger i Norge er redd for å skrive ut sterke medisiner slik at pasientene som faktisk trenger det ikke får riktig behandling. Selvfølgelig finnes det misbruk her i Norge, og det er viktig at fastlegen følger opp pasientene som får resepter på sterke smertestillende. Jeg må leve med smertene, og uten muligheten til å ha noen bedre timer ved å bruke opioder hadde jeg blitt en del av selvmordsstatistikken!

Kari

Sykepleier
6 months 1 week siden

Pasienter med sterke smerter som står på Marevan har flere medisiner f.eks betennelsesdempende de ikke kan bruke. Voltaren, ibux og andre medisiner er kontraindisert ved Marevan.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse