Moralske normer og regler må endres når helsepersonell erstattes med intelligente roboter

Etter hvert som vi utvikler ny medisinsk teknologi, skaper vi nye moralske regler. Vi endrer etablerte regler, tilpasser oss de nye reglene, og vi opphever de gamle. Moralske normer og regler er verken skrevet inn i våre gener eller i den sosiale betongen. De er i stor grad basert på et hensiktsmessighetsperspektiv. 

Når medisinske roboter entrer det medisinske univers, vil også våre moralske normer og regler tilpasses denne utviklingen. Noen normer og regler endres imidlertid langsomt, mens andre skapes og tilpasser seg den teknologiske utvikling ganske fort. Dette skjer fordi moral i stor grad er koplet til spesifikke interesser og situasjoner. Moral er ikke relativ. Den er bare mer eller mindre hensiktsmessig. 

Det er et økonomisk spørsmål

Jo tettere man lever i sosiale systemer, jo mer tilpasningsdyktig blir våre moralske normer og regler. På samme måte kan man forestille seg at jo mer intelligente roboter overtar av medisinske funksjoner, jo mer plastisk blir våre medisinske normer og regler. Begrunnelsen er at hensikten med medisinsk roboter er å diagnostisere, foreta inngrep og følge opp pasientene. Hvis en slik robot kan gjøre arbeidet bedre og billigere enn det helsepersonalet kan, så vil det være mer økonomisk hensiktsmessig å anvende medisinske roboter. 

Moralske normer og regler må endres når personalet erstattes med intelligente roboter. Hensikten er at de syke blir friske, at de friske forblir friske og at økonomien blir bedre. 

Noen regler skal man ikke overskride

Det er noen klare moralske regler man ikke overskrider i medisin. Disse kan for eksempel være:

• Ikke skap sykdommer som ikke eksisterer. 
• Ikke behandle sykdommer som ikke eksisterer. 
• Ikke foreta medisinske eksperimenter som er eller kan være til skade for den enkelte. 
• Ikke ordiner behandling som ikke har noen vitenskapelig kjent effekt. 
• Hold deg oppdatert på seneste forskning om en sykdom. 
• Tilby medisinsk hjelp når det trengs.

Ny teknologi setter i gang debatten

Medisinsk kompetanse er basert på anerkjente vitenskapelige prinsipper. Dette gjelder i de aller fleste land på kloden. Sjamanisme er noe helt annet enn medisinsk praksis og inngår ikke her i refleksjonen rundt verken medisinsk etikk eller moralsk praksis som springer ut av interaksjonen mellom intelligente roboter og medisinsk forskning. Vi sier imidlertid ikke at sjamanisme ikke har noen effekt. Den kan ha effekt, på samme måte som placebo har effekt. 

Hvis man tror på sjamaner, så vil de høyst sannsynlig kunne utløse placeboeffekter som kan virke helbredende på den syke. Men å basere seg på sjaman-praksis i helsevesenet er noe ganske annet.

Ny teknologi har også fremmet debatten om assistert dødshjelp fordi man i dag kan holde døende i live lenge etter at det tilsynelatende er et verdig liv å ligge med slanger og livreddende teknologi. Debatten om prevensjon og abort har også blusset opp igjen etter at ny teknologi gjør prevensjon til en enkel praksis.