Hvorfor vil så få menn bli sykepleiere?

Fremdeles er bare 11 prosent av sykepleierne menn, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB, 2023).

Kampanjer, mannegrupper, pizza­kvelder og fremsnakk fra ­sykepleiere, politikere, mannsaktivister og sykepleierforbundet selv. Noe hjelper litt, men i det lange løp virker som om ­ingen ting kan løfte mannsandelen så det monner.

Fra 2008 til 2023 har andelen mannlige sykepleiere bare økt fra 10 til 11 prosent, viser SSB-statistikken.

NSF prioriterer det ikke

Fra 2018 ­innførte to utdanningssteder kjønnspoeng for å prioritere mann­lige søkere. Dette hadde en viss effekt.

På samme tid hadde også Norsk ­Sykepleierforbund (NSF) en ­satsing på å få menn til å velge sykepleie. Blant annet ­hadde NSF Student kampanjen «Mann kan bli sykepleier». Målet var at 20 prosent av studentene som kom inn på utdanningen, skulle være menn innen 2019. 

Dette målet ble ikke nådd, og forbundet har ingen spesielle tiltak for å lokke menn inn i yrket per i dag, får Sykepleien opplyst.

Forsvaret har klart det

Også andre yrkesgrupper har vært opptatt av likere kjønnsbalanse. For eksempel har Forsvaret hatt kampanjer for å få flere jenter inn i ­denne ­typiske mannsbastionen. Og det har de klart – I 2023 var 33 prosent av soldatene som gjennomførte førstegangstjeneste, kvinner.

CORE – Senter for likestillingsforskning presenterte i 2022 tall over kjønnsbalansen i høyere utdanning. 
Oversikten viser at de historisk manns­dominerte studieretningene i dag har rundt 50 prosent kvinner, mens andelen kvinner i de historisk kvinnedominerte faggruppene har gått ned fra 90 prosent til 80 prosent over 45-årsperioden.

Så hvorfor inntar ikke menn de såkalte «kvinneyrkene», mens ­kvinner strømmer til tidligere mannsdominerte studer som juss, medisin og økonomi? Kan det ha noe med status å gjøre? Det er ikke like mange kvinner som strømmer til rørleggeryrket.

Mindre omsorgsfulle

Hvorfor yrkesvalgene er så stabile, forklares med synet på ulike yrker og med hva man tradisjonelt tenker på som yrker som egner seg for kvinner og menn. 

Marte Olsen, professor i sosialpsykologi ved UiT Norges arktiske universitet, har forsket på barns karriereambisjoner og funnet at barn helt ned til 4-årsalderen har faste formeninger om kjønn og yrke. I denne ­alderen forstår barn hva et ekte yrke er, og de vil etterlikne sine foreldre av samme kjønn. Om de blir spurt om hva de vil bli når de blir voksne, vil jenter ofte svare det mamma er og guttene hva pappa er.

Senere i barndommen begynner barna å forstå at noen yrker gir mer prestisje og status, og kanskje bedre lønn. Og de blir klar over hva som er forventet av dem. Det blir ledende for hvilket yrke de velger.

Olsen har også studert hvorfor det er mer frafall blant ­mannlige studenter enn kvinnelige på ­utdanningene som defineres som «omsorgsutdanninger» – helseutdanninger som sykepleie og vernepleie og ­pedagogiske studier som ­lærer og barnehagelærer.

Studien tok for seg hvor omsorgsfulle menn oppfatter at de selv er, og hvordan de opplever å passe inn på studiet. Resultatene viste at ­mennene oppfatter seg selv som mindre omsorgsfulle enn kvinnene. Dermed opplevde de svakere tilhørighet til studiet og i sterkere grad at de ikke passet inn. De vurderer derfor oftere å slutte.

Om man skal endre holdninger, bør det starte allerede i barnehagen, er Olsens konklusjon. I rekrutteringen bør andre trekk enn omsorg frem­heves. Hun mener det bør være nettverk for menn i omsorg på utdanningene og på arbeidsplassene. I tillegg vil økt lønn og forbedrede arbeids­vilkår ­lokke flere menn.

Opprettet for kvinner

Historiker og forsker Jan Messel ved Oslomet påpeker at utdanningene ennå bærer stort preg av å være opprettet for kvinner.

Sykepleierutdanningen ble opprettet rundt år 1900. Da var den rådende oppfatningen fremdeles at dette var noe kvinner skulle holde på med. Mennene skulle ha en lønn som forsørger familien. Utdanningene var da også bare åpen for ugifte kvinner. Giftet de seg, måtte de slutte.

Sykepleierutdanningen ble ­første gang åpnet for menn i 1948, men flere av sykepleierskolene holdt ­døren stengt for menn helt frem til 1970-årene.

Messel mener sykepleieryrket er preget av en slags dobbelthet, noe som historiker Ole Moseng har påpekt i sin historiebok om NSF.

Yrket er basert på det som tradisjonelt regnes som typiske kvinnelige verdier, som omsorg og stell, og kallet. Men yrket hadde også en rolle i den gryende kvinnefrigjøringen ved at utdanning og arbeid bidro til at kvinner kunne forsørge seg selv og stå mer på egne ben.

– Bergljot Larsson, som opprettet utdanningen, snakket om kallet, men hadde også kontakt med Gina Krog og de andre kvinnesakskvinnene på den tiden, sier Messel.

Denne historikken kan bidra til at utdanningen ikke appellerer så mye til menn, men det kan også henge sammen med at menn ikke har endret seg like mye som kvinner.

– Kvinner går jo inn i mannsyrker, de er mer åpne og vil mer, mener Messel og påpeker at Politihøgskolen nå har flere kvinnelige studenter enn mannlige. 

Mennene faller fra oftere

Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at menn som begynner å studere syke­pleie, ­oftere faller fra enn ­kvinnene. Hvis vi for eksempel ser på kullet som startet på bachelor i sykepleie i 2019, og som skulle vært ferdig i 2022, ser vi en frafallsprosent på 11 prosent blant kvinnene. Frafallsprosenten er på ­hele 23 prosent blant mennene.

Dette kan indikere at menn ikke finner seg til rette på sykepleierutdanningen. I en forskningsartikkel publisert i Sykepleien Forskning i 2024, presenterer sykepleieforsker ­Marianne Kambe ved Høgskulen på Vestlandet en studie der tolv mannlige sykepleier­studenter ble intervjuet om det første studieåret.

– Mennene var enige om at som mann var det en modningsprosess å søke seg inn på sykepleien, sier Kambe.

– Inntrykket som er skapt av yrket, er at det handler mye om omsorg, stell og pleie. Det er ikke så kjent at det ligger mye kunnskap bak klinisk observasjon som skal videreformidles til legene. 

De mannlige sykepleierstudentene hun intervjuet, oppdaget først etter at de hadde startet på studiet hva yrket innebærer og alle mulighetene for videreutdanning som finnes. Dette ­burde gjøres mer kjent, mener Kambe.

For å holde på de mannlige studentene bør utdanningene tenke gjennom hvordan de kan legge til rette for dem.

– Mennene er ganske synlige i studentgruppen. De møter stort sett kvinnelige forelesere, og lærebøkene illustrerer ofte sykepleieren som kvinne og pasienten som mann. De gangene studentene hadde ­mannlige fore­lesere, kjente de seg godt igjen i hvordan disse kommuniserte og ­deres perspektiver, sier Kambe.

På utdanningen ved Høgskulen på Vestlandet samles de mannlige studentene i samme klasser, og høyskolen prøver å finne mannlige veiledere når de er ute i praksis.

– Mennene mente de kunne ­snakke friere i grupper med bare menn. De slapp å legge bånd på seg av hensyn til jentene. Men noen påpekte også at det kan være positivt med blanding av kvinnelige og mannlige studenter i en gruppe. 

Ertet på seg sykepleierne

I 2001 ertet forfatteren og forskeren den nå avdøde Runar Bakken på seg store deler av sykepleierstanden med boka Modermordet. Her fikk ­nestorene i sykepleiefaget ­gjennomgå for å være for opptatt av omsorgstenkning. Og at det som ligger bak, er en idé om at kvinner har særegne evner til omsorg.

Bakken utfordret med det tanken om at kvinner er ­bedre egnet til å være sykepleiere.

På samme måte har Mannsutvalgets Are Sjaastad vært kritisk til hvordan «omsorgssektoren» tar imot menn. Han er opptatt av menns helse, det at menn går sjeldnere og noen ganger for sent til lege og dermed blir ­sykere. Og dessuten at menn er overrepresentert i selvmord og ulykker.

Årsaken til at menn ikke oppsøker ­lege, er ikke at de er late. Det handler mye om kjønnsroller og normer, mener Sjaastad. Det er det samme som står i veien for at gutter velger omsorgsyrker. 

– Vi trenger menn i alle avdelinger, ikke minst i geriatrien. Og kanskje mest der man trenger omsorg ved ­siden av senga. Vi trenger en god blanding av kjønn som møter mennesker i særlig sårbare faser: ­livets avslutning, depresjoner og kanskje til og med i fødeavdelinger.

Og ikke minst har flere ­mannlige sykepleiere en svært stor samfunns­dimensjon, mener Saastad og Manns­utvalget. 

– Vi trenger alt vi kan få av helse­personell. Å bruke den reserven menn er, er jo samfunnsmessig veldig lurt. I dag er det i praksis slik at om lag halvparten av oss ser på sykepleie som en ­mulig yrkesvei. Vi må rekrutterer bredere, sier Are Sjaastad. 

Kilder: Kilden kjønnsforskning, SSB