– Vær en mann som har lyst til å gjøre gode saker for andre

Marko Stojiljkovic, ­universitetslektor ved Institutt for sykepleie og helsefremmende ­arbeid ved Oslomet, brenner for å ­flere menn inn i sykepleieryrket. Og det lykkes han ganske bra med.

Ved sykepleierutdanningene i Norge slutter 6 prosent av de mannlige studentene det første året, ifølge tall fra Statistisk sentral­byrå (2018–2023).

På Oslomet har ­ingen av dem sluttet hittil i år (mars 2025).

Andre dag i praksis

I dag er Stojiljkovic på Lindeberghjemmet i Oslo for å følge opp to første­årsstudenter som akkurat har startet­ i praksis, Kasper Mokleiv-Johnsen (20) og Sulayman Mohamed (31).

Mokleiv-Johnsen er fra Haugesund og valgte sykepleie fordi han var medic under førstegangstjenesten. ­Mohamed har vokst opp i Nederland. Han vil bli sykepleier fordi det er et ­meningsfullt yrke.

De skal være i praksis i sju uker.

Nå hilser de på beboer Laila ­Mathisen, som har bodd på Lindeberg-
hjemmet i tre år. Den blide beboeren forteller at hun vokste opp på ­Kampen i Oslo. Hun ­hadde­ også mannen i ­samme bygget, inntil han nylig gikk bort.

Studentene måler blodtrykket hennes, og lektoren overvåker det hele.

– Jeg er kjendis, du vet det, spør Mathisen.

På veggen henger valgkampplakaten som prydet Oslos T-banevogner før forrige valg. Den ­viser tidligere byrådsleder Raymond Johansen (Ap) som hilser på Laila Mathisen.

Men det er ikke det hun er mest kjent for.

– Jeg er med i demenskoret, du har kanskje sett meg på tv, spør hun.

Akutt er drømmen

– Vi har vært heldig med veileder, og hjemmet er imponerende. Så ­moderne, sier Mokleiv-Johnsen om det nybygde sykehjemmet.

For Sulayman Mohamed er det akuttsykepleie på sykehus eller legevakt som er drømmen.

– Jeg ser på det å jobbe på sykehjem som grunnleggende og viktig, sier han.

Kasper Mokleiv-Johnsen er enig i at dette er viktig læring, men drømmen er å jobbe i Forsvaret.

De har fått reaksjoner fra venner på at de har valgt sykepleie.

– Mange har ikke så god innsikt i ­yrket. De tror det handler om å ­vaske og stelle syke, men yrket er så mye ­større enn det, sier Mohamed.

Det ikke er noen mannlige syke­pleiere ansatt på hjemmet nå. Men mange av helsefagarbeiderne som de skal jobbe sammen med, er menn.

Lektorens metode

Oslomet har 16 prosent ­mannlige ­sykepleierstudenter.

I mars i 2024 sa Stojiljkovic i et intervju med ­Sykepleien at målet er en manneandel på 50 prosent om ti år.

Han og kollegene har ­arrangert egne temakvelder for menn i utdanningen. Hensikten er å skape et fellesskap for dem som velger det som har vært et tradisjonelt kvinneyrke.

På Oslomets åpne dager for nye studenter bruker de bevisst menn som studerer på andre- eller tredjeårett i rekrutteringen.

I undervisningen har metodene blitt noe justert til å passe menn.

– Man skal ta en sjekk av forelesningsmetoder. Har vi forskning på dette, er det kunnskapsbasert, passer dette for de fleste?

– Hva har du og kollegene gjort?

– Vi har blant annet byttet ut en teorieksamen på fire timer med en praktisk eksamen som heter ­OSKE. Dette brukes blant annet av medisinstudentene.

OSKE står for objective structured clinical examination. Det er en eks­amensform hvor kandidatene ­roterer mellom forskjellige stasjoner, og oppgavene skal løses på sju minutter.

Men Stojiljkovic mener også at det må mer overordnede tiltak til for å få opp andelen menn i yrket. Han ­ønsker seg et nasjonalt nettverk hvor man kan lage strategier for å verve og ­beholde menn.

– Norsk Sykepleierforbund (NSF), universiteter og høyskoler bør samarbeide og dele erfaringer. Det må pleies en inkluderende kultur som verdsetter ulike tilnærminger til omsorg, og ressursene på studiestedene bør omfordeles på en fornuftig måte.

I tillegg er det et behov for en bedre forståelse i samfunnet for hva det vil si å være sykepleier.

Barrierene

– Hva er barrierene for menn for å velge sykepleieyrket?

– Det at det kalles et kvinneyrke, er én årsak. Men jeg og mange andre av mine mannlige kolleger er beviset på at det har blitt bedre, mener lektoren.

– Så er det mange som har ideer om at sykepleieryrket er dårlig betalt og ikke gir den respekten andre yrker med bachelor har.

Han tror også det finnes et sosialt press fra venner og familie som ikke forstår hva yrket dreier seg om.

– Det gjør at mange menn som i utgangspunktet ønsker å bli sykepleiere, velger det bort, mener lektoren.

– Hvorfor vil noen flere menn bli sykepleier i dag enn før?

– Mer likestilling i samfunnet har gjort det mer akseptert at menn kan jobbe i omsorgsyrker uten at det går på bekostning av vår maskulinitet, ­sier Stojiljkovic.

Han tror også muligheter for videre­utdanning i anestesi, intensiv, operasjon og liknende gjør yrket mer interessant for mange menn, da det gir høyere lønn og mer spesialiserte arbeidsoppgaver.

– Mange menn ser på sykepleie som et yrke der de kan kombinere praktisk arbeid med å hjelpe andre.

Vil ha lidenskapelige menn

– Hvilke menn egner seg som sykepleiere?

– Det er de som har en lidenskap, som står for det de tror på og tør å bidra til å definere hvem den moderne sykepleieren er. Man må ikke være redd for å være fra en minoritet. Vær åpen og bevisst egne fordommer, og bryt disse gjennom faglig kunnskap som du tilegner deg gjennom utdanningen. Vær en mann som har lyst til å gjøre gode saker for andre.

Marko Stojiljkovic har jobbet som universitetslektor i seks år. Før det jobbet han på legevakten i ­Kristiansand og på sykehjem i Oslo kommune. Det var et bevisst valg for ham den gangen.

Yrket gir muligheter og frihet

– Hvorfor valgte du å bli sykepleier?

– Det var mulighetene og friheten det gir.

Han har en bachelor- og mastergrad fra før han valgte å studere sykepleie. Han har også jobbet med salg og markedsføring.

– Jeg ville gjøre noe annet, noe som ga mer mening for meg.

Stojiljkovic­, som opprinnelig er fra ­Serbia, meldte seg som frivillig til å jobbe på sykehjemmet i Kristiansand. Den gang hadde de ingen frivillige, og han tror de ble litt overrasket da han tok kontakt.

– Men i min kultur er dette veldig mye vanligere. Jeg spilte kort og bingo med beboere og fant ut at det å gi omsorg til andre gir meg mye glede.

På sykehjemmet snakket han med andre sykepleiere. Så valgte han å utdanne seg til sykepleier.

– Men miljøet rundt meg forsto det ikke. «Hvorfor velger du sykepleie istedenfor markedsføring, hva med pengene?» 

Det var da han ble helt sikker på sitt valg.

Studentene kan føle seg ensomme

– Var det mange andre mannlige sykepleiestudenter samtidig med deg?

– Nei, vi var vel 20 av rundt 200 studenter.

–Har dette endret seg?

– Ja, i dag har vi over 100 menn på første året på campus Pilestredet av totalt 560 studenter. Det er en veldig god økning.

Stojiljkovic mener at gode karriereveiledere på videregående skole må til for å få flere menn inn i ­sykepleien. Det er også viktig at unge menn ser og treffer andre menn som er ­sykepleiere, for eksempel på helsestasjonen, på sykehuset eller på skolen.

– Vi må alle ta vår del av ansvaret for rekruttering og promotering av ­yrket. Også vi høyskole- og universitetslektorer må møte studentene med nysgjerrighet og fortelle dem om ­alle mulighetene i løpet av de tre årene.

Mangler man rollemodeller, kan man kjenne seg ensom eller ikke inkludert, tror han.

– Studentene kan tenke at her er det ingen andre som meg, og derfor passer jeg ikke inn. Det er ikke bra. Studentene trenger noen de kan sammenlikne seg med, mener lektoren.

Ville ikke bli dusjet av en mann

– Hvorfor er det viktig for pasientene å møte mannlige sykepleiere?

– Sykepleiere må speile sin pasientgruppe. For noen pasienter kan det spille en stor rolle. Det kan skape trygghet, og det kan bidra til å gi mer personsentrert sykepleie. Vi er forskjellige som sykepleiere.

Han tror også flere menn vil berike arbeidet for alle sykepleiere. 

– Mangfold, og i dette tilfellet menn, bringer inn nye tanker om hvordan man jobber, nye løsninger og hvordan man organiserer arbeidet.

Flere menn vil også kan være bra for arbeidsmiljøet, mener han.

– Og ikke minst bringer mange menn med seg en ny humor til arbeidsstedet, tror han.

– Må nye mannlige sykepleiere forvente å få spesielle reaksjoner fra ­pasientene på et sykehjem?

– Jeg hører at tilbakemeldingene studentene får, hovedsakelig er positive nå til dags.

– Har du egne erfaringer?

– Ja, en pasient sa «du kan ikke dusje meg, jeg vil ha en kvinne». Mange pasienter ville ikke bli stelt av en mann. 

Få mannlige sykepleiere på film

Han er opptatt av hvordan mediene fremstiller sykepleiere og hvordan samfunnet reagerer på fremstillingen. Han tror at det fører til at færre­ menn velger å bli sykepleiere. 

– I norske og utenlandske tv-programmer og serier er legen nesten alltid mann og sykepleieren kvinne. 

Han nevner «Grey’s Anatomy» og «Hjem til jul». 

Uendelige karrieremuligheter

– Hva tror du unge menn er usikre på når de vurderer å velge å bli sykepleier?

– For å oppsummere: frykt for fordommer og stereotyper, manglende rollemodeller, usikkerhet rundt ­pasientkontakt og omsorg.

– Hvilke menn er det som blir sykepleiere i dag?

– Vi har studenter av alle kjønn og studenter av ulik bakgrunn, også rett fra videregående og eldre. De eldre har mer livserfaring, og de forstår raskere hva dette betyr for dem. De fleste av dem blir uteksaminert innen tre år.

En blanding av yngre og eldre studenter mener han bare er en fordel.

Selv var han 26 da han startet på studiet i sykepleie.

Dette bør kvinnelige sykepleiere tenke på

Tilbake på sykehjemmet på Lindeberg er praksisstudentene til lektoren i ferd med å gjennomføre en liten matpause.

– Er det noe kvinnelige sykepleiere bør tenkte på når de får nye mannlige kolleger?

– Inviter til faglig diskusjon, og reflekter og lytt til studentenes forslag. De har kanskje andre løsninger. Og ikke minst: Vær der og hei på dem, foreslår lektoren.

– Er det noe mannlige sykepleiere ­instinktivt gjør annerledes enn kvinn­elige i det daglige arbeidet?

– Det er ikke nødvendigvis slik at mannlige og kvinnelige sykepleiere har fundamentalt ulike måter å jobbe på. 

– Kan det være lettere for mannlige pasienter å snakke med en mannlig ­sykepleier om sykdommene de har?

– Uten å generalisere, eller si at det er svart eller hvitt, så kan det i mange tilfeller være enklere. Det handler om sensitivisering og åpenhet. Men det vil gjelde også for kvinnelige ­pasienter og kvinner som sykepleiere.

Kulturbakgrunn og etnisitet

– Spiller kulturbakgrunn inn her?

– Ja, men her er det så mange ulike kulturer og religioner og oppfatninger om hvordan pleien skal ut­føres. Noen forventer sykepleiere av ­samme kjønn, andre kulturer forventer at ­sykepleierne er kun kvinner. På den andre siden har jeg aldri opplevd at noen har sagt at de bare vil ha mannlige sykepleiere.

– Er det noe ledere på sykehjem bør gjøre for å tilrettelegge arbeidet for menn som er sykepleiere?

– Jeg tror ikke det er nødvendig med spesiell tilrettelegging for menn, sier Stojiljkovic.

– Eventuelt kan man prøve å ­rekruttere flere menn enn bare en på avdelingene. Da blir det lettere å skape et inkluderende og balansert arbeidsmiljø.

– Det er vel ikke lønna

Og Laila Mathisen fra Kampen, har hun noen synspunkter på det at flere menn enn før vil bli sykepleiere? 

– Det er vel ikke lønna, men kanskje menn har blitt mer opptatt av helse. Har du ikke god helse, så har du nesten ikke noe.