– For meg er sykepleie frihet

Lars Magnus Iversen var 24 år og ferdig med bachelor i biologi. I mars 2020 gjorde han det han liker aller mest: Å stå på ski i fjellandskap. 

Så lukket samfunnet seg.

– Jeg måtte kjøre hjem fra Alpene over stengte grenser, forteller han.

– Jeg så at verden endret seg.

Og han stilte seg spørsmålet: «Hva kan min rolle i verden være?»

Så hvor mye jobb det var

Hva kunne gi ham frihet til å reise, en sikker jobb og mulighet til å hjelpe mennesker i samme situasjon som han selv hadde vært i da han brakk lårbeinet noen år tidligere?

– Da var valget ganske enkelt, sier han.

– Det ble sykepleie.

Høsten 2021 begynte han på Oslomet.

Han var ikke helt ukjent med helsevesenet. Allerede etter videregående hadde Iversen arbeidet i to år som pleieassistent på et rehabiliteringssenter. Der jobbet han sommer og høst, men hadde fri i vinterhalvåret til å reise. 

Det var første gang han ble eksponert for det han kaller friheten i helsevesenet.

– Du vurderte ikke å bli sykepleier den gangen?

– Nei, jeg så hvor mye jobb det var, sier han. 

– Og hvordan sykepleierne fikk mindre og mindre tid til å gjøre oppgavene. 

Men han likte å jobbe med mennesker og syntes det var givende.

Viktig med ulikhet

Mens han studerte biologi ble han selv pasient og havnet på sykehus. Der, i sengen, så han helsevesenet fra pasientens side. Og han så hva pasienter har behov for.

– Hva var det?

– Trygghet, svarer han raskt. 

– Jeg hadde ikke kontroll på egen situasjon og var neddopet fordi smertene var så sterke.

Han lurte på hva som ville skje videre. Kunne han leve som han hadde gjort tidligere? Hva måtte han i tilfelle endre?

– Disse tankene tror jeg er ganske like for alle som blir skadet eller syke, sier han.

– Hva tenkte du om sykepleierne?

– De var forskjellige. Og jeg merket at det var viktig med ulike mennesker, fordi det varierer hvem man får kjemi med.

Fremdeles hadde det ikke slått ham å bli sykepleier.

– Men det åpnet opp for muligheten, sier han.

Ville nærmere natur

Biologi hadde han valgt fordi han syntes det var spennende og handler om byggesteinene i livet. Ved siden av studiet jobbet han som verver for Leger uten grenser.

– Jeg valgte dem fordi de er åpne om hva pengene går til, forklarer han. 

– Og så liker jeg verdigrunnlaget deres, de hjelper ofre på begge sider i en konflikt. Gjennom å hjelpe leter de etter likheter mellom mennesker, ikke forskjeller.

Med avlagt bachelor var planen å jobbe i felt. Men så ble det pandemi og vanskelig å få jobb som biolog. Og det var da han satt i bilen fra alpene og tok et nytt yrkesvalg.

Ferdig utdannet sykepleier fra Oslomet søkte han jobb i Ålesund.

– Jeg ville nærmere naturen, forteller han.

– Bruke fritiden på å være ute i fjellene. Se hva Norge har å by på.

Han søkte seg til ortopeden fordi han selv hadde erfaring med å være skadet og ligge på sykehus.

Nå har han 75 prosent vikariat på ortopedisk sengepost på Ålesund sjukehus. 

– Det er ikke så mange studier der man får jobb med en gang man er ferdig, påpeker han.

– Som sykepleier kan jeg få jobb hvor som helst i hele verden, legger han til.

– Jeg kan jobbe så ofte jeg vil, når jeg vil. Jobbe mye i perioder, ha fri i perioder.

I tillegg peker han på at yrket er veldig universelt.

– Alle vet hva sykepleie er.

– Må si ifra

På jobben har han mannlig sjef, en mannlig hjelpepleier og en annen mannlig sykepleier.

– Er kjønnsandel noe du tenker på?

– Det er gunstig med begge kjønn. Det gir litt ulikt energinivå, litt flere diskusjoner.

– Har du noen fordeler som mann?

– Fysisk har jeg det, mener han. 

– Og det er en fordel å være litt annerledes enn de fleste andre som jobber på posten. Det kan være problemer mannlige pasienter har, som er lettere for meg å forstå fordi jeg er mann.

– Noen ulemper?

– Seksuell trakassering. Det er det ikke bare kvinner som utsettes for, og det gjelder ikke bare sykehus. Jeg kan oppleve det fysisk, men som regel respekterer pasienter det når jeg sier «Ikke ta på meg». Da stopper det.

– Var det noe du var forberedt på?

– Ja, fra da jeg jobbet på rehabilitering etter videregående. Og på jobb i hjemmesykepleien ble det pratet en del om. Der prøvde man å skjerme ansatte fra å gå hjem til enkelte, og i visse situasjoner var det enklere å sende noen av samme kjønn som brukeren.

– Oppleves det som et problem for deg nå?

– Jeg har et avklart forhold til det, og det må man ha. Pasientene er i en sårbar situasjon, men av og til er vi det og, sier Lars Magnus Iversen. 

– Det er noe vi burde snakke mer om, og jeg opplever kanskje at kvinnelige sykepleiere ikke er så flinke til å si ifra.

Et ungt fag i utvikling

Uavhengig av kjønn opplever Lars Magnus Iversen sykepleie som et fag der man kan utfordre seg selv i trygge omgivelser.

– Man kan utvikle seg hver dag. Du har folk rundt deg som du kan lære av, og det er alltid mulig å lære mer.

– Tidligere så du at sykepleiere hadde så mye å gjøre og stadig fikk mindre tid til pasientene?

– Jeg tenker det samme fortsatt, sykepleiere får flere og flere oppgaver, både praktisk og administrativt. Det har blitt mindre tid til pasientnær kontakt, men ved hjelp av ny teknologi har jeg tro på at måten vi jobber på vil endres.

Han peker på at faget er nytt.

– Det har skjedd store endringer i sykepleien, og det er spennende å få være med på utviklingen.

Han viser til at det i økende grad ikke handler om å spørre hva sykepleierne kan gjøre for pasienten. Men å tilrettelegge for at pasienten selv kan mestre.

– For eksempel: Du kan ikke gå, men i løpet av oppholdet her så skal du klare det, på krykker.

Kan hende er det også en tilnærming som appellerer til mannlige sykepleiere.

– Det er som man sier, sier Lars Magnus Iversen.

– Ikke gi en mann fisk, men lær han å fiske.