Guttene tror ikke helsefag er helt deres greie

– Nei, jeg tror ikke sykepleie er helt min greie. 

Aleksander Pedersen Strømsnes er femten år og vil jobbe med hendene – lage ting. Han tenker først og fremst på teknologi og industrifag. Klassekameratene Kian Oliver Sørensen (15) og Leander Johan Sand (15) tror heller ikke helsefag er helt deres greie. Kian tenker også på teknologi og industrifag. 

– Jeg er mer mekaniker og typ sånne greier. 

Det er ikke så sykt mye han vet om sykepleie, heller. 

– Men ut fra det jeg har hørt og sett, så virker det ikke så veldig artig eller interessant. 

Leander vil bli arkeolog. Men samtidig utelukker han ikke en jobb i helse. 

– Kanskje om jeg fikk prøvd meg en dag og sett hvordan det var, kunne jeg tatt en endelig vurdering. 

Og det er akkurat det han skal.

Det er fredag morgen. Klokka er åtte, og 10. klasse ved Grønnåsen skole er på ferdighetsrommet til sykepleierstudentene i Tromsø. Hit er de invitert til å bli inspirert, motivert og ikke minst sjarmert inn i helsevesenet. Spesielt guttene. Som foreløpig ser litt uinspirert ned i gulvet, men det er fortsatt tidlig i programmet. 

Målet er 50/50

Besøket er en del av prosjektet «Gutter og helsefag» ved UiT Norges arktiske universitet. Astri Ernstsen Prytz leder prosjektet.

– Det viktigste når vi skal rekruttere guttene, er å være bevisste på hvordan vi fremstiller helsefagene. Vår jobb er å fylle på med informasjon og få frem bredden i de ulike yrkene og mulighetene som ligger i sektoren.

Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt svært kjønnsdelt. Der jenter velger stadig mer utradisjonelt, velger guttene tradisjonelt. Helsesektoren har i dag bare 20 prosent menn. 

– Deler av det handler om at gutter har lite kunnskap og kjennskap til yrkene. De har en oppfatning om at det er dårlige strukturelle forhold – som lønn og arbeidstid – og at det er såkalte kvinneyrker, sier Astri Ernstsen Prytz. 

Prosjektet i Tromsø startet som en pilot i 2023 i samarbeid med NTNU. I fjor fikk de penger fra Bufdir til å utvide til resten av Nord-Norge, og i løpet av de neste årene skal prosjektet bli nasjonalt. Målet er å rekruttere menn til alle helsefaglige yrker, men hovedfokuset så langt har vært sykepleie. Hvor nøden er størst – bare én av ti sykepleiere er menn. 

For Astri Ernstsen Prytz er det endelige målet fifty-fifty, men i første omgang er hun fornøyd om hun kan få gutter til å vurdere helsefagene. 

– Vi ser at de ikke er på radaren i utgangspunktet. Om helsefagene kan komme på lista over alternativer, og ungdommene tar et godt informert valg, så er det det viktigste vi kan bidra til. 

Gutter relaterer seg i menn

– Litt mindre vinkel. Der ja, og så drar du den forsiktig tilbake. Sånn ja. Og der fikk du kjapt blodsvar. Så litt tilbake, litt ned og helt inn og så ut. Veldig bra! 

Sykepleiestudent Asbjørn Tjølsen (26) veileder Kian Oliver til en nærmest perfekt innsetting av PVK. Det skvetter litt blod, men der er treff på første forsøk, og Kian Oliver kan være stolt. 

– Og så finner vi tape og taper sånn at det ikke kommer bakterier og skitt ned i såret. Og nå kan vi kople på hetter og ting og tang, forklarer Tjølsen. 

Asbjørn Tjølsen er førsteårsstudent. Med mange års erfaring som frivillig redningsmann i Røde Kors, har han lyst til å reise ut i verden når han er ferdig utdannet sykepleier.

I tillegg til å studere jobber han som assistent på nevrokirurgisk sengepost og underviser på ferdighets- og simuleringssenteret til helsefagstudentene. Og nå jobber han som rollemodell. 

– Rollemodeller er det største og viktigste vi gjør. Det å vise frem menn som de unge guttene kan se seg selv i, og å få frem at det at du er gutt ikke betyr at du skal utelukke helsefagene, sier Astri Ernstsen Prytz.

Prosjektet har totalt 30 rollemodeller fordelt på UiT sine campus i Nord-Norge og NTNU Ålesund. De studerer sykepleie, tannpleie, bioingeniør, medisin, paramedisin og psykologi. Som rollemodeller besøker de skoler og deltar på universitetets egne arrangementer. Målet er å oppdatere det utdaterte og begrensede bildet gutter har om helsevesenet i dag. 

– På arrangementene har vi foredrag med mannlige studenter og menn som jobber i helsefagyrkene. Det kan være en sykepleier, lege eller en redningsmann som forteller om de ulike yrkene og hvordan en arbeidsdag kan se ut. Vi har også stands med praktiske oppgaver. Der får skoleelevene prøve seg på saturering og sette PVK og slike praktiske ting. Og vi ser at dette fungerer godt sammen med foredragene.

Tallene går opp

Erfaring viser at rekrutteringsaktivitet bør starte i ung alder. Unge er mindre preget av kjønnede normer og tar utdanningsvalg tidlig. Prosjektet har i tillegg mange andre sektorer å konkurrere mot. Det er ikke bare helse som trenger arbeidskraft. Ved UiT har de derfor jobbet strategisk siden 2019 for å rekruttere menn. Ved studiestart i år kunne de høste de første fruktene – 31 nye mannlige sykepleiestudenter, noe som utgjør 20 prosent av de ferske studentene. Det er godt over landsgjennomsnittet. Prytz er stolt av hva hun og kollegene har fått til. 

– Det er helt fantastisk å se at tallene har gått opp. Vi vet jo ikke om det er kun for i fjor og hvordan det vil utvikle seg over lengre tid. Men det at vi har jobbet med dette over flere år, tror jeg har hatt effekt. 

Rollemodellprosjektet har som mål å bryte ned samfunnets stereotypier og inngrodde normer, både om menn og helsesektoren. I tillegg til å trene opp rollemodeller handler mye av arbeidet om å bygge nettverk og samarbeid. Ikke bare med lærere og karriererådgivere, men også i arbeidslivet, interesseorganisasjoner, kommuner og fylkeskommuner. Målet er i bunn og grunn å nå ut til alle som kan påvirke unge gutters karrierevalg, inkludert foreldre og familie. I dag får gutter lite hjelp til å velge utradisjonelt, både hjemme og på skolen, mener Prytz.

Fart og spenning

– Jeg tenker mest på intensivsykepleie, akutten eller som hjelpearbeider på ambulansen. 

Marius Sollid (21) er også førsteårsstudent og rollemodell. I likhet med Asbjørn Tjølsen vil han ha en jobb med spenning. Han har alltid likt naturfag, å sette fyr på ting og se hvordan alt henger sammen, som for eksempel kroppen. Interessen for omsorg fikk han imidlertid i fotobutikken hvor han jobber deltid. 

– Kundene våre er stort sett eldre som trenger hjelp til å printe bilder. De er jo ikke veldig tekniske, så det er mange pratsomme gamle som kommer innom med telefonene sine. De blir alltid veldig glade for å få hjelp, og det er gøy å se den gleden, sier Sollid. 

Disse erfaringene gjorde at han til slutt satte sykepleie først. Og han kjente raskt at det var riktig. 

– Og da vi startet, fikk vi vite at vi hadde slått alle rekorder i antall menn på studiet. Det var artig. 

Det er gøy å være gutt på helsefagene i Tromsø. De mannlige sykepleiestudentene møtes på tvers av årskull, i nettverk, på sosiale medier og til pizza- og inspirasjonskvelder. Der får de møte sine rollemodeller, de som allerede er intensivsykepleiere, paramedics og hjelpemenn.

Mer enn hender

Flere menn til helsesektoren handler ikke bare om hender. Menn benytter seg i dag mindre av helsetjenestene enn kvinnene, samtidig som de topper alle dårlige helsestatistikker og lever kortere. Flere menn i helsevesenet kan også gi et bedre helsevesen for menn. 

– Vi har tro på at en bedre kjønnsbalanse har mye å si for menn når de søker hjelp for både fysiske og psykiske plager. Mangfold og kjønnsbalanse er viktig for menns helse, men også for arbeidsmiljøet, til effektivitet, til kreativitet og til innovasjon – det gir veldig mange bonuseffekter.

– I tillegg handler det selvfølgelig også om hender. Vi vet at vi står foran en kjempeutfordring når det kommer til personell og kompetanse, og da må vi rekruttere fra hele befolkningen og ikke bare halve, sier Astri Ernstsen Prytz.

Tiendeklassen på Grønnåsen består naturlig nok av både gutter og jenter. Skoleverket liker ikke kjønnsdelt undervisning, så når hun inviterer skoleklasser, kommer begge kjønn. Det er utelukkende en bonus, synes Astri Ernstsen Prytz. Mannlige rollemodeller kan også inspirere jenter. 

– Vi ønsker i tillegg at jentene skal skjønne at disse yrkene er like aktuelle for gutter som for dem. Befolkninga som helhet er målgruppe. Det handler om at alle skal endre holdninger. Vi vil at helsefag skal bli en snakkis rundt middagsbordet.

Ensomt valg

– Er det noen som har hørt om BKK? Blek, kald og svett? 

Almar Pedersen (22) er halvveis gjennom primærundersøkelsen. Han har sett, hørt og kjent etter pust, sett etter fremmedlegemer og undersøkt hudfarge. Ungdomsskoleelevene får kjenne etter puls og lære å monitorere pasienten. Alt blir stadig mer interessant. Og bedre skal det bli.

– Det å velge helse allerede på ungdomsskolen synes jeg var ganske vanskelig. Jeg følte at jeg gikk veldig imot strømmen. Kompisene mine i klassen valgte byggfag og studiespesialisering, sier Pedersen.

Etter tur forteller sykepleiestudentene om sin motivasjon og vei til sykepleiestudiet.

Almar Pedersen følte at han sto veldig alene i valget av yrke.

– Som gutt så har du noen rammer. Men det var det jeg hadde lyst til å gjøre. Det var faktisk en opplevelse som var med på å forsterke det valget. Den handler om mi oldemor som jeg hadde et veldig spesielt forhold til. Hun lagde verdens beste vafler. 

Og fra det øyeblikket har Almar Pedersen oppmerksomheten til hele klassen.

Oldemor fikk slag 

Han forteller om oldemora som var gammel, men frisk og rask, og plutselig bare fikk slag. Det sjokket. Og han forteller om alle som tok vare på ham da – de som gikk i hvitt.

– Det var ikke så mye det de sa, men at de så meg og la ei hånd på skuldra mi og sa at de skulle ta vare på oldemor. Da skjønte jeg at det å jobbe i helse har veldig stor betydning for folk. Det var der det startet, forteller han. 

Det fortsatte i ambulansen. Etter videregående fikk han jobbe der og oppleve hvordan det var å være den som kommer først til stedet hos folk i krise. Som å komme til et hjerteinfarkt og se lettelsen i ansiktet og skuldrene som senker seg når helsepersonell kommer inn døra. 

– Det øyeblikket der, det var utrolig stort. Den kompetanse vi som jobber i helsevesenet har, og hva vi betyr for andre, det er en følelse som er vanskelig å beskrive. Den må nesten erfares, sier Almar Pedersen.

Rollemodellene har snakket seg varme, om bredden og mulighetene og alle de spennende yrkesvalgene en sykepleier har. Det har handlet mye om fart og spenning. 

– Er det ingen av dere som vil jobbe på sykehjem? 

– Jeg er ikke helt der. Det kan fort bli, jeg skal ikke si kjedelig, men litt for ensformig for meg som person. Det er veldig mange samme pasienter i samme gate, og jeg vil ha en litt mer variert arbeidsdag, sier Marius Sollid.

– Men det er vel neppe noe sted du får så mye sykdomslære som på sykehjem, der feiler de det meste? 

– Ja, det er sant. Vi skal i sykehjemspraksis neste uke, og jeg gleder meg. Det er et veldig bra sted å starte. Vi vil lære om de forskjellige sykdommene og hvordan man kan hjelpe pasientene på forskjellige måter. Den grunnkunnskapen der vil hjelpe meg mye videre i forløpet, sier Marius Sollid.

Ikke bare blålys og action

– Vi skal ikke legge oss på bare blålys og action som eneste lokkemiddel, sier Astri Ernstsen Prytz, som vil ha rollemodeller fra alle fag og hele helsevesenet. 

– Vi er veldig bevisste på at for noen er det blålys og action og det å være redningsmann som er interessant, men vi trenger også dem som skal jobbe på barneavdelinga og på sykehjem. Om det er geriatri eller blålys, vi trenger folk overalt. 

Det nærmer seg slutten. Det er tid for en siste sjekk av blodtrykk og litt refleksjon. Elevene fra Grønnåsen har fått mye å tenke på. Og for Aleksander, Leander og Kian er ikke tanken på en jobb i helsevesenet like fjern. Det har vært både spennende og gøy. 

– Det var spesielt artig å prøve å sette veneflon, sier Kian som traff på første. 

Å lese av monitoren var også gøy, og alt var i alle fall bedre enn vanlig skole, mener alle tre. 

– Ingen av dere hadde lyst på en jobb i helse tidligere, er det noen av dere som har endret mening? 

– Ja, jeg tror jeg skal vurdere det, sier Aleksander, som har ei mor som også mener han vil passe godt i helsevesenet. 

 Leander, som ville gi dagen en sjanse, vurderer nå seriøst sykepleie.

– Ja, jeg må si at faget hørtes spennende ut. Og jeg liker også å jobbe med mennesker.

– Jeg tenker på det som Almar sa, om at det å hjelpe folk kan føles bra, sier Kian. 

Det var hans historie om oldemors slag som gjorde utslaget for Kian. Det å være der for noen i krise – å se lettelse i ansikt og skuldre som senker seg. Den følelsen som bare må erfares. 

Akkurat den følelsen, den kunne de alle tre tenke seg å kjenne på.