Hva er det sykepleiere egentlig vil ha?

Ville du byttet jobb om noen tilbød 20 000 mer i lønn? 

Hva med 50 000 eller 100 000?

Sykepleien har i vinter gjennomført en større kartlegging av hva rundt 230 norske kommuner forsøker å friste sykepleiere med utover garantilønn.

Listen over hva som tilbys i én enkelt kommune, kan være lang. 

Det lokkes med startlønn som ved full ansiennitet. Med rekrutteringstillegg, kompetansetillegg, veiledertillegg, nattillegg og helgetillegg for å nevne noe.

Men lar sykepleierne seg egentlig friste av den slags? Derom strides de som har kikket nærmere på saken.

Både og

– Mens noen studier finner støtte for at lønnsmessige virkemidler kan være effektivt, finner andre studier at det har mindre å si, opplyser Elin Svarstad via e-post.

Svarstad er forsker ved Fafo og har spesialisering blant annet i lønnsdannelse, forhandlinger og lønnssystemer.

Hun viser blant annet til en systematisk kunnskapsoppsummering om rekruttering til læreryrket fra Universitetet i Stavanger. Denne gjennomgangen fra 2022 indikerer at lønnsincentiver kan være en effektiv måte å rekruttere lærere på. Det er derimot usikkert hvor langvarig effekten er eller om lønn er den eneste faktoren som spiller inn.

– Forskningen understreker viktigheten av ikke-økonomiske faktorer, som arbeidsmiljø, karriereutviklingsmuligheter, og anerkjennelse, påpeker Svarstad.

Selv om økonomiske virkemidler kan ha åpenbare fordeler – både for arbeidstakere selv og for kommunene som klarer å rekruttere dem – så minner Svarstad om at slikt også har en pris, bokstavelig talt.

– Kommunene må prioritere innenfor et budsjett, og økte lønninger til en gruppe kan gå utover andre tilbud og grupper i kommunen, skriver hun.

Svarstad påpeker at kommuner som ikke har råd til å tilby noe utover garantilønn, dessuten kan få forverret sine utfordringer dersom de overbys av kommuner med mer romslig budsjett.

Lønnsnivå nest viktigst

Økonomiske goder betyr altså ikke alt, men det betyr åpenbart noe.

I en spørreundersøkelse Sykepleien gjennomførte i 2021, oppga 72 prosent av sykepleiere ansatt i kommunehelsetjenestene at de det siste året hadde vurdert å slutte i jobben eller bytte arbeidsplass.

Ifølge undersøkelsen var misnøye med lønnsnivå den nest viktigste årsaken til slike vurderinger, kun overgått av frustrasjon over mangelfull bemanning i forhold til behovet.

Funnene fra Sykepleiens undersøkelse gjenspeiles i en undersøkelse Opinion utførte i fjor på oppdrag fra NHO. Høy arbeidsbelastning var her den viktigste årsaken til at sykepleiere vurderer å slutte i jobben, med lav lønn som en solid nummer to.

Ellers viste denne undersøkelsen at valgmuligheter med tanke på arbeidsgiver og arbeidstid ble ansett som svært viktig for sykepleiernes valg av yrke. 

Studentenes ønsker

Mange av kommunene i Sykepleiens ferske kartlegging har økonomiske fristelser rettet spesielt mot vordende og ferske sykepleiere.

Sykepleierstudenter tilbys ofte stipender og gode vilkår for deltidsjobbing under studiene, forutsatt at de binder seg til å jobbe i kommunen etter fullført utdanning.

Vestlandskommunen Askvoll tilbyr for eksempel 200 000 i stipend til sykepleierstudenter mot bindingstid på to år, mens Ringerike i Buskerud legger hele 250 000 kroner på bordet for en tilsvarende avtale.

Ifølge en rapport fra forskningsinstituttet Norce [pdf] er det derimot ikke så sikkert at penger er det som frister denne gruppen mest. I arbeidet med rapporten har forskerne spurt tredjeårsstudenter om deres holdninger til og ønske om arbeidsgiver når de er ferdig utdannede sykepleiere. 

Det viser seg at for denne gjengen er arbeidsmiljø og muligheter for faglig utvikling langt høyere på prioriteringslisten enn lønn.

Dessverre for kommunene, mener studentene dessuten at det er sykehusene som best oppfyller deres ønsker. Det er her de helst vil starte karrieren. Kommunehelsetjenesten er for mange mer aktuelt først etter noen år med arbeidserfaring, ifølge rapporten fra Norce.

Studentene blir derimot påvirket av erfaringene de får under sine praksisstudier, og her kan det ifølge rapportforfatterne være en del å hente med bedre tilrettelegging i kommunene.